Småtrollene og den store oversvømmelsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Småtrollene og den store oversvømmelsen
Småtrollen och den stora oversvämningen
Småtrollene og den store oversvømmelsen
Tove Jansson begynte å fortelle om mummiuniverset i denne boken, men alle elementene og figurene i Mummidalen er ikke på plass ennå; skrivestilen er heller ikke fullt utviklet
Forfatter/e Tove Jansson
Utgitt 1945
Oversetter Gunnel Malmström
ISBN 978-82-421-2023-6

Småtrollene og den store oversvømmelsen (svensk Småtrollen och den stora översvämningen) er en barnebok av den finlandssvenske forfatteren Tove Jansson.[1][2]

Boken er skrevet under Vinterkrigen 1939/40, og ble utgitt i Helsingfors og Stockholm i 1945.[3][4] Boken posisjon i mummiuniverset har variert, og en periode ønsket ikke Jansson at boken skulle gjenutgis eller regnes med.[5] I dag er det vanlig å oppfatte den som et innledende forsøk. De fleste av hovedkarakterene introduseres i den neste boka, Kometen kommer (1946).

Boken er preget av lån fra H.C. Andersen (Tommelise) og Tusen og én natt[5], og fra Pinocchio og Jules Vernes Kaptein Grants barn.[6]

Handling[rediger | rediger kilde]

Tullipa som bor i blomst er et lån fra H.C. Andersens Tommelise

Boken beskrives som «muminologiens skapelsesberättelse. Den inleds med en urscen, moderns symbios med barnet.» Mummitrollet og Mummimamma leter etter Mummipappa, og de leter etter et sted å bygge et hus før vinteren kommer.[6]

Mummimamma og Mummitrollet reiser forbi en stor og skummel skog mens de leter etter Mummipappa, som har dratt på eventyr med hattifnattene. De møter et lite vesen (som i de senere bøkene blir kalt Sniff) som velger å bli med. De bruker en tulipan for å lyse opp veien de går på, og blir angrepet av en stor slange. De blir redda av en vakker kvinne med blått hår, Tullipa, som kommer ut av tulipanen og skremmer bort slangen.

Senere kommer de til huset til en gammel mann. Han inviterer dem til å bo i hagen hans, som er laget av godteri. De finner ut at sola er laget av skinnende papir, og velger derfor å fortsette reisen. Mummimamma blir angrepet av en maurløve, men blir reddet av de andre. De finner hattifnattene, og kommer i en båt sammen noen av dem. Båten går ikke i en spesiell retning, så de inviterer et sjøtroll om bord i båten for å styre skipet. De når dermed land, og sjøtrollet og hattifnattene drar sin egen vei.

Mummimamma, Mummitrollet, det vesle vesenet og Tulippa fortsetter å lete etter Mummipappa, og kommer til et hus der det bor en rødhåret gutt som sier at han så Mummipappa. Mummimamma, Mummitrollet og det vesle vesenet skynder seg videre for å finne Mummipappa, men Tulippa velger å bli hos guten. De finner snart ut at oversvømmingen har begynt, og redder en katt og kattungene hennes før de bruker en stol som båt for å lete mer etter Mummipappa. De finner en beskjed fra Mummipappa der han ber om hjelp, og med hjelp fra en stork finner de Mummipappa etterlatt i et tre. De redder ham og får han inn på fastlandet.

Mummipappa er veldig opprørt over at han har mistet Mummihuset, som han bygde spesielt for familien, i oversvømmelsen. De bestemmer seg for å gå en tur, og i en vakker dal finner de Mummihuset, som hadde blitt drevet dit av strømmen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tove Jansson (1993). Småtrollene og den store oversvømmelsen. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203172946 (ib.) . 
  2. ^ Omslag fra ulike utgaver av boken; moomintrove.com
  3. ^ Tordis Ørjasæter (1985). Møte med Tove Jansson. Oslo: Gyldendal. s. 75-77. ISBN 8205165114. 
  4. ^ History; moomin.com
  5. ^ a b Sonja Hagemann (1967). Mummitrollbøkene: en litterær karakteristikk. Oslo: Aschehoug. s. 19-21. 
  6. ^ a b Boel Westin. Tove Jansson: ord, bild, liv. Stockholm: Bonniers, 2007. Side 378-395. ISBN 978-91-0-011325-4. Side 171-175