Farlig midtsommer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Vekslingen mellom katastrofer og redning er tema også i denne femte boken om Mummitrollet.

Farlig midtsommer (svensk Farlig midsommar) en barnebok fra 1954 av den finlandssvenske forfatteren Tove Jansson; det er den femte boken i serien om Mummitrollet. Den ble utgitt på norsk i 1959.[1][2]

Boken beskrives som «ett spel med identiteter, förvillelser och livsroller, med drömmar, längtan och varande.»[3]

Handling[rediger | rediger kilde]

Handlingen har flere paralleller til William Shakespeares stykke Stormen, med forlis, redning og elementer av forvekslingskomedie.[3]

Idyllen i Mummidalen blir forstyrret av en katastrofe. En vulkan skaper en stor oversvømmelse i dalen. Mummifamilien og vennene deres rømmer opp på taket av huset; her blir de reddet av et flytende teaterskip. Teaterrotta Emma er den eneste som er ombord; hun introduserer flyktningene for teaterets funksjon og betydning[4], og Mummipappa blir inspirert til å skrive et teaterstykke, kalt «Løvebrudene, eller Slektskapets bånd». Dette grepet, med et parodisk-komisk teaterstykke inne i fortellingen, er også et lån fra Shakespeare.[3]

Mummitrollet og Snorkfrøken kommer bort fra de andre da de blir etterlatt på en øy. Lille My faller overbord og reddes av Snusmumrikken; de to havner i konflikt med en hemul som er parkvokter. Snorkfrøken, Mummitrollet og Filifjonka (som er søskenbarn med Emmas avdøde ektemann) blir arrestert for ordensforstyrrelser. De slipper imidlertid fri for å gå og se en teaterforestilling. Det viser seg å være oppsetningen av Mummipappas nye stykke, og alle gjenforenes til slutt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tove Jansson (1959). Farlig midtsommer. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203062725. 
  2. ^ Omslag fra ulike utgaver av boken; moomintrove.com
  3. ^ a b c Boel Westin. Tove Jansson: ord, bild, liv. Stockholm: Bonniers, 2007. Side 272-278. ISBN 978-91-0-011325-4
  4. ^ Sonja Hagemann (1967). Mummitrollbøkene: en litterær karakteristikk. Oslo: Aschehoug. s. 25-27.