Maria Gripe

Maria Gripe
Født	25. juli 1923; Vaxholm
Død	5. apr. 2007 (83 år); Rönninge
Beskjeftigelse	Skribent, barnebokforfatter, manusforfatter, forfatter
Utdannet ved	Stockholms universitet
Ektefelle	Harald Gripe
Barn	Camilla Gripe
Nasjonalitet	Sverige
Utmerkelser	Nordisk Skolebibliotekarforenings Børnebogspris (1985); Doblougprisen (1979); Litteris et Artibus (2000); H.C. Andersen-prisen (1974); Astrid Lindgren-prisen (1972)
	Maria Gripe på Commons

Maria Gripe (født Walter, 25. juli 1923 i Vaxholm, død 5. april 2007 i Rönninge) var en svensk forfatter.

Liv og virke

Bakgrunn

Maria Gripe ble født i Vaxholm. Seks år gammel flyttet hun til Örebro, som hun noen år senere forlot for å gå på gymnaset i Stockholm. Gripe studerte filosofi og religionshistorie ved Stockholms universitet.^[10].

Hun giftet seg i 1946 med kunstneren Harald Gripe, som illustrerte de fleste av omslagene til bøkene hennes.

Forfatterskap

Ekteparets karrierer startet samtidig, hans som illustratør, i samband med at Maria Gripe i 1954 debuterte som forfatter med boken I vår lilla stad.

Gripe skrev hovedsakelig barne- og ungdomsbøker, og beveget seg gjennom tre-fire sjangre i løpet av årene som forfatter. De første bøkene er ukompliserte, naive fortellinger som ikke skiller seg ut på noe vis. Gjennombruddet kom med bøkene om Josefin, som først og fremst er alvorlige sjeleportretter av alvorlige, ensomme barn i bygdemiljø. Bøkene har også fine glimt av pastoral, eller landlig, idyll i skildringen av vennskapet mellom de to barna, et element som ble fremhevet i Kjell Gredes filmatisering Hugo og Josefin i 1967. Med bøkene om Julia, og om Elvis, skriver hun seg inn i 70-tallets samfunnsrealisme. Mange av hennes senere arbeider inneholder overnaturlige eller litt mystiske elementer. Gjennom hele forfatterskapet går imidlertid barns søken etter en trygg, selvstendig identitet som en rød tråd.

I løpet av karrieren skrev hun 38 bøker som har blitt oversatt til 29 språk. Dette gjorde henne til en av Sveriges mest produktive forfattere. Hennes siste bok heter Annas blomma og ble utgitt i 1997. I årenes løp mottok hun mange priser for sine bøker.

Flere av Maria Gripes bøker har blitt filmatisert, blant disse er Hugo og Josefin, Elvis, Glassblåserens barn, Agnes Cecilia og Skyggeserien. I 1971 laget Sveriges Television en TV-serie basert på boken Julia och nattpappaen.^[11] Oversatte versjoner av Tordivelen flyr i skumringen og Agnes Cecilia har også blitt sendt som hørespill i Lørdagsbarnetimen på NRK radio. «Tordivelen» har blitt kåret til Tidenes beste hørespill av Lørdagsbarnetimens lyttere.

Maria og Haralds datter Camilla Gripe er barnebokforfatter. I størstedelen av sitt voksne liv bodde Maria Gripe i Nyköping, der også filmatiseringen av hennes bok Agnes Cecilia fant sted.

Etter en lengre tids demenssykdom døde Maria Gripe i 2007 på et sykehjem i Rönninge.

Bibliografi

Bøker av Maria Gripe

Det første årstallet viser til utgivelsesåret for den svenske originalen. Årstallet i parentes viser til utgivelsesåret for den norske oversettelsen.

Frittstående bøker

1954 I vår lilla stad – Den lille byen (1956)
1955 När det snöade – ikke oversatt til norsk
1956 Kung Laban kommer – ikke oversatt til norsk
1956 Kvarteret Labyrinten – ikke oversatt til norsk
1957 Sebastian och skuggan – ikke oversatt til norsk
1957 Stackars lilla Q – ikke oversatt til norsk
1959 Tappa inte masken – ikke oversatt til norsk
1960 De små röda – De små røde (1968)
1963 Pappa Pellerins dotter – Pappa Pellerins datter (1970)
1964 Glasblåsarns barn – Glassblåserens barn (1977)
1965 I klockornas tid – I klokkenes tid (1979)
1967 Landet utanför – Landet utenfor (1988)
1969 Glastunneln – Glasstunnelen (1977)
1970 Tanten – ikke oversatt til norsk
1974 Den gröna kappan
1974 Ellen, dellen – Fredrika, hvem er hun? (1976)
1978 Tordyveln flyger i skymningen – Tordivelen flyr i skumringen (1979) (basert på et svensk hørespill fra 1976)
1981 Agnes Cecilia – en sällsam historia – Agnes Cecilia : en selsom historie (1982)
1985 Godispåsen – ikke oversatt til norsk
1997 Annas blomma

Josefin-serien

1961 Josefin – Josefin (1964)
1962 Hugo och Josefin – Hugo og Josefin (1964)
1966 Hugo – Hugo (1969)

Nattpappan-serien

1968 Nattpappan – Nattpappaen (1970)
1971 Julias hus och nattpappan – Julias hus og nattpappaen (1974)

Elvis-serien

1972 Elvis Karlsson – Elvis Karlsson (1975)
1973 Elvis, Elvis – Elvis! Elvis! (1975)
1976 Den riktiga Elvis – Den egentlige Elvis (1977)
1977 Att vara Elvis – Å være Elvis (1978)
1979 Bara Elvis – Bare Elvis (1980)

Skyggeserien

1982 Skuggan över stenbänken – Skyggen over steinbenken (1983)
1984 ...och de vita skuggorna i skogen – -og de hvite skyggene i skogen (1985)
1986 Skuggornas barn – Skyggenes barn (1987)
1988 Skugg-gömman – Skyggegjemsel (1989)

Lotten-serien

1991 Tre trappor upp med hiss – Fjerde etasje med heis (1992)
1992 Eget rum – Sitt eget rom (1993)
1994 Egna världar – Sin egen verden (1995)

Bøker om Maria Gripe

Carina Lidström (1994): Sökande, Spegling, metamorfos. Tre vägar genom Maria Gripes Skuggserie.
Ying Toijer Nilsson (2000): Skuggornas förtrogna – om Maria Gripe
Aud Johansen (1997): Maria Gripe : et forfatterportrett. Biblioteksentralen. (Forfatterfolder)
Silje Linhart Hernæs (2001): ”Det är jag som inte är färdig” : identitet og intertekstualitet i Maria Gripes Skugg-tetralogi. I: Bøygen
Författare & illustratörer för barn och ungdom. Bd 3. Bibliotekstjänst, 1998
Sønnøv Sundsaasen. «Moralsk handling og refleksjon i Maria Gripes bøker om Hugo og Josefin» I: Norsk litterær årbok, 2005
Sønsthagen / Weinrech (2003): Leksikon for børnelitteratur.

Priser og utmerkelser

1963 Nils Holgersson-plaketten for Hugo och Josefin
1966 Expressens Heffaklump
1972 Astrid Lindgren-prisen
1974 H.C. Andersen-prisen
1979 Doblougprisen
1985 BMF-plaketten for ...och de vita skuggorna i skogen
1986 Wettergrens barnbokollon
1998 Östraboprisen
2003 Litteris et Artibus-medaljen

Referanser

1 2 ProDetLit^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w63j6wxd, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
1 2 arkiv-URL web.archive.org^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ bananity.com^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ nordicwomensliterature.net^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119475340, besøkt 13. august 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Babelio, Babelio forfatter-ID 182692^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 8423, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ The Internet Movie Database^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Gripe, Maria K i Prosjekt Runeberg
↑ «Julia och nattpappan (1971)» (på svensk). Svensk filmdatabas - SFdb. Besøkt 31. mars 2020.

Eksterne lenker

(en) Maria Gripe – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Maria Gripe på Internet Movie Database

(no) Maria Gripe hos Sceneweb

(sv) Maria Gripe i Svensk Filmdatabas

(da) Maria Gripe på Filmdatabasen

(fr) Maria Gripe på Allociné

(en) Maria Gripe på AllMovie

(en) Maria Gripe hos Rotten Tomatoes

(en) Maria Gripe hos TV Guide

(en) Maria Gripe hos The Movie Database
(sv) Författarcentrum - Maria Gripe
(no) txt.no Ungdommens forfatterleksikon
(no) Maria Gripe i Scenewebarkivet

[hash-581a089c6475878a6bfd21a47766b29e2ecbcb78-1] 1 2 ProDetLit^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-b1c1dd5fa623a84500496aba6f901fe98748161a-2] Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w63j6wxd, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c6657b41952e680b0c3e2b20482166139d72368c-3] 1 2 arkiv-URL web.archive.org^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-15ae70206c17a61fbe5d367f93348c798540300e-4] ty.com^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-a81870d4312e3c0923a0c96376d8b57c47abcd36-5] rdicwomensliterature.net^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-be9f98eb03359f9a887535df2b6aee286149c1b6-6] Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119475340, besøkt 13. august 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-68fa4ad76bfa1f9e7b12e549e6a945858d5062e0-7] Babelio, Babelio forfatter-ID 182692^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-b314d95db855b0702eb4f23a4fc045fc8785a65e-8] Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 8423, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-d2c6e858113062d2d83633c8ef3bd31b23c4ef2a-9] The Internet Movie Database^{[Hentet fra Wikidata]}

[10] Gripe, Maria K i Prosjekt Runeberg

[11] «Julia och nattpappan (1971)» (på svensk). Svensk filmdatabas - SFdb. Besøkt 31. mars 2020.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

v d r H.C. Andersen-prisen fra IBBY
Forfattere	Eleanor Farjeon (1956) · Astrid Lindgren (1958) · Erich Kästner (1960) · Meindert DeJong (1962) · René Guillot (1964) · Tove Jansson (1966) · James Krüss og José María Sánchez-Silva (1968) · Gianni Rodari (1970) · Scott O’Dell (1972) · Maria Gripe (1974) · Cecil Bødker (1976) · Paula Fox (1978) · Bohumil Říha (1980) · Lygia Bojunga Nunes (1982) · Christine Nöstlinger (1984) · Patricia Wrightson (1986) · Annie M.G. Schmidt (1988) · Tormod Haugen (1990) · Virginia Hamilton (1992) · Michio Mado (1994) · Uri Orlev (1996) · Katherine Paterson (1998) · Ana Maria Machado (2000) · Aidan Chambers (2002) · Martin Waddell (2004) · Margaret Mahy (2006) · Jürg Schubiger (2008) · David Almond (2010) · María Teresa Andruetto (2012) · Nahoko Uehashi (2014) · Cao Wenxuan (2016) · Eiko Kadono (2018) · Jacqueline Woodson (2020) · Marie-Aude Murail (2022) · Heinz Janisch (2024) · Michael Rosen (2026)
Illu- stratører	Alois Carigiet (1966) · Jiří Trnka (1968) · Maurice Sendak (1970) · Ib Spang Olsen (1972) · Farshid Mesghali (1974) · Tatjana Mavrina (1976) · Svend Otto S. (1978) · Suekichi Akaba (1980) · Zbigniew Rychlicki (1982) · Mitsumasa Anno (1984) · Robert Ingpen (1986) · Dušan Kállay (1988) · Lisbeth Zwerger (1990) · Květa Pacovská (1992) · Jörg Müller (1994) · Klaus Ensikat (1996) · Tomi Ungerer (1998) · Anthony Browne (2000) · Quentin Blake (2002) · Max Velthuijs (2004) · Wolf Erlbruch (2006) · Roberto Innocenti (2008) · Jutta Bauer (2010) · Peter Sís (2012) · Roger Mello (2014) · Rotraut Susanne Berner (2016) · Igor Oleynikov (2018) · Albertine Zullo (2020) · Suzy Lee (2022) · Sydney Smith (2024) · Cai Gao (2026)