Tjodan kraftverk
| Tjodan kraftverk | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Sandnes | ||
| Prod.start | 1985[1] | ||
| Eier | Lyse Kraft[2] | ||
| Operatør | Hydro Energi[2] | ||
| Tekniske data | |||
| Fallhøyde | 892 meter[1] | ||
| Effekt | 110 megawatt[3] | ||
| Årsproduksjon | 327 GWh[3] | ||
 Tjodan kraftverk 59°03′08″N 6°39′09″Ø | |||
Tjodan kraftverk er et vannkraftverk i Lysebotn ved enden av Lysefjorden i Sandnes kommune i Rogaland.
Magasinene ligger langs veien mellom Lysebotn og Sirdal. Kraftstasjonen er innsprengt i fjellet ved fjorden i Lysebotn.
Midlere årsproduksjon er på 327 GWh. Installert effekt er 110 MW fra en peltonturbin. Kraftverket eies av Lyse Energi.
Planer og tillatelse[rediger | rediger kilde]
Fra 1975 planla Lyse Kraftverk utbygging av Tjodan kraftverk i Lysebotn. Tjodan-vassdraget ligger sør for Lysebotn og har naturlig avløp til Lysedalen og Lysefjorden. Brorparten av nedbørsfeltet lå i Forsand kommune.
Utbyggingen ble ansett for relativt ukomplisert. Det ble heller ikke forventet sterke protester mot utbyggingen fra naturvernhold. A/S Lysefjord eide opprinnelig rettighetene Tjodan-vassdraget, slik som for Lyse-elva og Årdalselva. Etter at A/S Lysefjord gikk konkurs i 1933, ble rettighetene overtatt av A/S Elektrokemisk. I konsesjonssøknaden for utbygging av Lyse i 1947 ble Tjodan-vassdraget holdt utenfor. I 1957 undertegnet Staten en avtale med A/S Elektrokemisk om disponering av Tjodan-fallene. Det ble samtidig gjort en avtale hvor Stavanger kommune fikk Tjodan-rettighetene som kompensasjon for at kommunen ga avkall på rettigheter i Sira. Lyse Kraftverk forpliktet seg til å overta Tjodan-rettighetene fra Stavanger kommune innen 1975.[4]
Søknad om utbygging i 1979[rediger | rediger kilde]
I søknaden til Norges Vassdrags-og Elektrisitetsvesen (NVE) i juli 1979 ble det foreslått å bygge ut et nedslagsfelt på 53,36 km2, som inkluderte vassdragene Tjodanå, Andreså, Akslarå, bekker fra Varmekrohei samt Låterviksvassdraget. Ved hjelp av overføringstunneler og dammer skulle vannet lagres i sju vann, for til slutt å bli utnyttet i et fall på drøyt 875 meter ned mot Tjodan kraftstasjon i Lysefjorden. Kraftstasjonen, med en maskinkapasitet på 90 MW, skulle legges inne i fjellet. Midlere årsproduksjon ble kalkulert til 310 GWh. I november 1980 anbefalte NVE at Lyse burde gis konsesjon.
Veiforbindelse til Lysebotn[rediger | rediger kilde]
Etter krav fra Forsand kommune ble det tatt med et forslag om at det skulle gjennomføres forhandlinger med staten, Rogaland fylkeskommune og kommunen om finansiering av veiforbindelse til Lysebotn. Etter forslag fra Vegsjefen i Rogaland bidro Lyse Kraft med 50 prosent av kostnadene til veianlegget. Veien fra Lysebotn til Sirdal kostet 57 millioner kroner.[4] Dette ble en ny fylkesvei som ga Lysebotn veiforbindelse i sommerhalvåret og som dessuten er blitt en populær turistvei.
Utbyggingen[rediger | rediger kilde]
Ved Kgl. res. av 19. juni 1981 fikk Lyse tillatelse til å gå i gang med utbyggingen av Tjodan kraftverk. Utbyggingen ble anslått å koste ca. 755 mill. kroner (kroneverdi i 1981). Sluttregningen for utbyggingen av kraftverket kom på 835 millioner kroner (medregnet veien Lysebotn-Sirdal), en overskridelse på vel 10 prosent av opprinnelig kalkyle. Utbyggingsprisen var 2,69 kr/kWh.
Hovedentreprisen for selve utbyggingen av Tjodan kraftverk ble tildelt et fellesskap bestående av entreprenørfirmaene Astrup & Aubert A/S og Ingeniør Thor Furuholmen A/S. Kontrakten med entreprenørene ble undertegnet den 10. september 1982. I desember 1981 ble Lyse kontaktet av Kværner Brug, som på grunn av lav sysselsetting ønsket å gi et godt tilbud, utenfor konkurranse, på turbin for Tjodan kraftstasjon. Kværner Brug leverte en vertikal Pelton-turbin med nominell ytelse på 110 MW ved effektiv fallhøyde på 850 meter og med et turtall på 500 o/min. Kontrakten for generator ble tildelt NEBB. To tunnelboremaskiner ble brukt i arbeidet med trykksjakt og tilløpstuneller. Framdriften i anleggsarbeidet gikk stort sett knirkefritt, men utbyggingen ble rammet av en alvorlig sprengningsulykke inne i selve kraftstasjonen. Den 19. mai 1983 omkom to mann og fire ble alvorlig skadet.
Tjodan kraftverk kom i drift i desember 1984, men ble offisielt åpnet 30. mai 1985.
Tjodan kraftverk ga Lyse Kraft en økt produksjon på ca 310 GWh pr. år, først og fremst vinterkraft.
Kraftverket henter vann fra en rekke bekkeinntak i fjellet langs Lysefjorden. Det pumpes vann opp fra Tjodanpollen, som reguleres mellom 768 og 762 moh. Andersvatnet reguleres mellom 875 og 851 moh. Litla Tjodnavatet reguleres mellom 896 og 865 moh. Store Tjodavatnet som sammen med Aksleråtjødna utgjør det største magasinet for kraftverket. Dette magasinet reguleres mellom 957 og 934 moh.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b https://www.lysekonsern.no/egne-vannkraftverk/tjodan-kraftverk-article1622-837.html.
- ^ a b https://www.nve.no/energi/energisystem/vannkraft/vannkraftdatabase/vannkraftverk/?id=442; besøksdato: 18. desember 2022.
- ^ a b www.lysekonsern.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Nerheim, Gunnar (1997). «8». "Ingen skal fryse med kraft i fra Lyse". Lyse Kraft fra 1947 til 1997. Sandes. s. 250. ISBN 8299434203.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- «NVE Atlas». Utbygd vannkraft. Norges vassdrags- og energidirektorat
- NVE vannkraftdatabase
- Lyse Energi
