Flørli kraftverk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Flørli kraftverk
Den nye kraftverket sees i bakgrunnen midt på. Den gamle kraftverksbygningen foran til høyre
Den nye kraftverket sees i bakgrunnen midt på. Den gamle kraftverksbygningen foran til høyre
RegionForsand kommune, Rogaland
Fallhøyde777 m
Nedbørsfelt47 km²
Oppstartsår1918 / 1999
OperatørLyse Energi
Tekniske data
Installert effekt80 MW
Årsproduksjon290 GWh
Beliggenhet

Flørli kraftverk er et vannkraftverk ved Flørli ved bredden av Lysefjorden i Forsand kommune i Rogaland. Kraftverket henter vann fra 47 km² stort nedbørsfelt tilknyttet Flørliåa, Espedalsåna og Frafjordelva. Dagens kraftverk sto ferdig i 1999 og erstattet det gamle kraftverket fra 1918.

Stora Flørvatnet (også kalt Flørvatnet) er inntaksmagasin for verket og det kan reguleres mellom 780 og 741 moh.

Midlere årsproduksjon er på 290 GWh. Installert effekt er 80 MW.

Kraftverket eies av Lyse Energi.

Historie[rediger | rediger kilde]

Flørli kraftverk under bygging
Brudd på rørgate i 1920
Flørlitrappene

A/S Flørli Kraft & Elektrosmelteverk[rediger | rediger kilde]

Gamle Flørli kraftverk startet produksjonen i 1918 og ble bygget av selskapet A/S Flørli Kraft & Elektrosmelteverk (1916). Selskapet hadde planer om at at kraftverket skulle forsyne et planlagt smelteverk for ferrosilisium ved Flørli. Planene for verket imidlertid ikke realisert fordi det tyske stålselskapet avtalen var inngått med ønsket å utsette prosjektet. Byggingen av kraftanlegget var allerede var satt i gang og A/S Flørli måtte lete etter andre kjøpere for elektrisiteten de kom til å disponere. Stavanger Elektrisitetsverk var interessert. Det var stor etterspørsel etter elektrisitet i byområdet, i tillegg hadde el-verket inngått flere avtaler om forsyning av nabokommunene på Jæren. El-verkets da to kraftstasjoner i Oltedal og i Oltesvik klarte ikke å produsere nok. I juni 1917 inngikk A/S Flørli og Stavanger Elektrisitetsverk en 10 års leieavtale. For levering av elektrisiteten bygde el-verket selv en enkel overføringslinje til Oltesvik.

Kraftverket ble bygget i en karakteristisk jugendstil. Innvendig hadde turbinhallen en takhøyde på 12 meter. Det ble innstallert to hovedaggregat og ett reserveaggregat på tilsammen 22,5 MW. Verket ble forsynt med vann fra inntaksmagasinet Ternevatnet. Herfra var det bygd en rørledning, godt synlig i terrenget, ned til kraftverket. Fra begynnelsen av besto denne av kun et enkelt rør. I forbindelse med byggingen av rørgaten og av anlegget oppå fjellet, ble det parallelt med rørgaten bygget en en tretrapp og en trallebane. Trappen besto av 4444 trappetrinn. Til inntaksmagasinet var vannmagasinene Klubbatjørna og Flørvatn tilknytta.

Leieinntektene som A/S Flørli fikk var likevel ikke nok til å dekke utgifter til drift, renter og avdrag. Det førte til at Stavanger Elektrisitetsverk kjøpte kraftverket etter endt leieavtale i 1927 og til prislapp på 3,75 millioner kr.

Oppgraderinger (1936-1948)[rediger | rediger kilde]

I 1936 var det problemer med sikre nok vann til produksjon i kraftverket. Fra før hadde Stavanger Elektrisitetsverk sikret seg rettigheter til Krokavatnet og Låtervikvatnet i fjellområdet øst for Flørvatn. Men elektrisitetsverket hadde en trang økonomi og overføringen av disse nedbørsfeltene ble for kostbart, overføringstunnelene ville bli lange. Valget ble Stora Hogganvatn øverst i Frafjordelva. Av 12 bønder i Øvre Espedal kjøpte elektrisitetsverket disse fallrettighetene for 12 000 kr[1]. Sommeren 1936 ble arbeidet på den 525 meter lange overføringstunnelen mellom Stora Hogganvatn og Øvra Flørvatn påbegynt. For transport av materiell til arbeidsplassen ble det brukt hest og sjøfly. Fra Stavanger ble det fløyet 14,5 tonn materiell, av dette var 3500 kg dynamitt. Flytransporten ble utført av John Stranderud fra Widerøe[2]. Også en strømkabel ble strukket opp til arbeidsplassen, til tunnelarbeidet ble det nytta elektriske boremaskiner. Høsten 1938 sto tunnelen ferdig. Da hadde den kostet 400000 kr.

Mellom 1938 og 1940 pågikk det et arbeid med å oppgradere kraftstasjonen til økt produksjonskapasitet. Stasjonsbygningen ble utvidet med 10,5 meter og et tredje hovedaggregat ble installert. Den samlede innstallerte effekten var nå 26,9 MW. I denne forbindelse ble ytterligere en inntaksrørledning innstallert. I tilegg ble det bygget ytterligere en overføringslinje til Oltesvik.

Mellom 1945 og 1948 pågikk videre oppgraderinger av kraftanlegget. I kraftstasjonen ble det installert ett fjerde hovedaggregat og den installerte effekten økte til 30,4 MW. I tillegg fikk kraftverket sikret enda større vannkapasitet. Dette innebar påbygging av betongdammene ved Flørvatnet, regulering av Øvra Flørvatnet og regulering inkludert overføring av Vassleia.

Nytt kraftverk (1996-2000)[rediger | rediger kilde]

Anlegget[rediger | rediger kilde]

Vannmagasiner[rediger | rediger kilde]

Det største vannmagasinet i anlegget er innsjøen Flørvatnet som reguleres mellom 780 og 741 moh. Flørvatnet fungerer som inntaksmagin for kraftstasjonen. Innsjøen har sitt naturlige utløp til Flørliåa, ei elv som flyter forbi Flørlistølen og munner ut i Lysefjorden ved Flørli. Dette utløpet reguleres reguleres av et damanlegg. Til Flørvatnet overføres det vann fra vannmagasinet Vassleia (799-809 moh) som ligger øverst i Espedalsåna. Vassleia fløt før utbyggingen gjennom Fossjuvet. Andre vannmagasin som overføres til Flørvatnet er Øvre Flørvatnet (797-803 moh), Stora Hogganvatn (817-843 moh), Ternevatnet (737-740 moh) og Klubbatjørn (737-740 moh).

Dammer[rediger | rediger kilde]

Anlegget består av flere damanlegg. Stora Flørvatnet demmes i dag opp av en 230 meter lang steinfyllingsdam[3] ved innsjøens utløp i vest, samt en mindre overløpsdam i nord-øst. Begge er bygget i 1999. Vassleia demmes opp av to dammer ved innsjøens naturlige utløp i sør-vest. Dette er en murdam, Vierkvævdammen (1946), og en steinfyllingsdam (1948). Stora Hogganvatn demmes opp av steinfyllingsdam fra 2010.

Tunneler[rediger | rediger kilde]

Den lengste tunnelen på anlegget er kraftverkets inntakstunnel (1999). Denne består av en 1250 meter lang tunnel (20% stigning) og en 415 meter lang loddrett tunnel. Tunnelen fra fjorden og inn til kraftverket er 750 meter lang[4].

I forbindelse med oppgraderingen av kraftanlegget 1996-2000 ble en kjørbar veitunnel bygget fra Flørli og opp til området rundt Flørlistølen. Videre opp til Stora Flørvatnet går veiforbindelsen i dagen.

Flørlitrappene[rediger | rediger kilde]

Stigningen er på 740 meter. Trappen skal visstnok ha 4444 trappetrinn og det sies at den er verdens lengste trapp.

Preferences-system.svgUnder arbeid: Vennligst ikke rediger denne seksjonen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer. localtimestamp=20180620100920 (1529489360 unixtime), revisiontimestamp=20180508112752 (1525778872 unixtime), localtimestamp-revisiontimstamp=3710488 sekunder

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • NVE
  • Lyse Energi kraftverkoversikt
  • Nerheim, Gunnar (1998): Energiske linjer: Stavanger Energi gjennom 100 år 1898-1998, Stavanger Energi AS, Stavanger.
  • Nerheim, Gunnar (1997): Ingen skal fryse med kraft fra Lyse, Lyse kraft AS, Sandnes.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Da siste skuddet i Hogganvatn-tunnelen smalt». Stavanger Aftenblad. 3. september 1938. 
  2. ^ «Tunnelboringen ved Hogganvatn utsatt». Stavanger Aftenblad. 19. november 1936. 
  3. ^ «Århundrets siste kraft-utbyggin». Stavanger Aftenblad. 9. oktober 1999. 
  4. ^ «Hull fra fjell til fjord». Stavanger Aftenblad. 19. mai 1998.