Gamle Flørli kraftverk
| Gamle Flørli kraftverk | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Sandnes | ||
| Prod.start | 1918[1] | ||
| Nedlagt | 1999 | ||
| Eier | Lyse Kraft[1] | ||
| Tekniske data | |||
| Slukeevne | 4.7 m³/s[2] | ||
| Fallhøyde | 734 meter[1] | ||
| Effekt | 29 megawatt[2] | ||
 Gamle Flørli kraftverk 59°00′56″N 6°25′58″Ø | |||
Gamle Flørli kraftverk var et vannkraftverk i Sandnes kommune i Rogaland.
Det utnyttet et fall på 734 meter fra Ternevatnet. Installert effekt var 29 MW fra fire peltonturbiner.
Kraftverket ble tatt i bruk i 1918. Det ble nedlagt i 1999 da nye Flørli kraftverk stod ferdig.
Historie[rediger | rediger kilde]
A/S Flørli Kraft & Elektrosmelteverk[rediger | rediger kilde]
Gamle Flørli kraftverk startet produksjonen i 1918 og ble bygget av selskapet A/S Flørli Kraft & Elektrosmelteverk (1916). Selskapet hadde planer om at kraftverket skulle forsyne et planlagt smelteverk for ferrosilisium ved Flørli. Planene for verket ble imidlertid ikke realisert fordi det tyske stålselskapet avtalen var inngått med ønsket å utsette prosjektet. Byggingen av kraftanlegget var allerede satt i gang og A/S Flørli måtte lete etter andre kjøpere for elektrisiteten de kom til å disponere. Stavanger Elektrisitetsverk var interessert. Det var stor etterspørsel etter elektrisitet i byområdet, i tillegg hadde el-verket inngått flere avtaler om forsyning av nabokommunene på Jæren. El-verkets to kraftstasjoner i Oltedal og i Oltesvik klarte ikke å produsere nok. I juni 1917 inngikk A/S Flørli og Stavanger Elektrisitetsverk en 10 års leieavtale. For levering av elektrisiteten bygde el-verket selv en enkel overføringslinje til Oltesvik.
Kraftverket ble bygget i en karakteristisk jugendstil. Innvendig hadde turbinhallen en takhøyde på 12 meter. Det ble installert to hovedaggregat og ett reserveaggregat på tilsammen 22,5 MW. Verket ble forsynt med vann fra inntaksmagasinet Ternevatnet. Herfra var det bygd en rørledning, godt synlig i terrenget, ned til kraftverket. Fra begynnelsen av besto denne av kun et enkelt rør. I forbindelse med byggingen av rørgaten og av anlegget oppå fjellet, ble det parallelt med rørgaten bygget en tretrapp og en trallebane. Trappen besto av 4444 trappetrinn. Til inntaksmagasinet var vannmagasinene Klubbatjørna og Flørvatn tilknytta.
Leieinntektene som A/S Flørli fikk var likevel ikke nok til å dekke utgifter til drift, renter og avdrag. Det førte til at Stavanger Elektrisitetsverk kjøpte kraftverket etter endt leieavtale i 1927 og til prislapp på 3,75 millioner kr.
Oppgraderinger (1936–1948)[rediger | rediger kilde]
I 1936 var det problemer med sikre nok vann til produksjon i kraftverket. Fra før hadde Stavanger Elektrisitetsverk sikret seg rettigheter til Krokavatnet og Låtervikvatnet i fjellområdet øst for Flørvatn. Men elektrisitetsverket hadde en trang økonomi og overføringen av disse nedbørsfeltene ble for kostbart, overføringstunnelene ville bli lange. Valget ble Stora Hogganvatn øverst i Frafjordelva. Av 12 bønder i Øvre Espedal kjøpte elektrisitetsverket disse fallrettighetene for 12 000 kr[3]. Sommeren 1936 ble arbeidet på den 525 meter lange overføringstunnelen mellom Stora Hogganvatn og Øvra Flørvatn påbegynt. For transport av materiell til arbeidsplassen ble det brukt hest og sjøfly. Fra Stavanger ble det fløyet 14,5 tonn materiell, av dette var 3500 kg dynamitt. Flytransporten ble utført av John Stranderud fra Widerøe[4]. Også en strømkabel ble strukket opp til arbeidsplassen, til tunnelarbeidet ble det nytta elektriske boremaskiner. Høsten 1938 sto tunnelen ferdig. Da hadde den kostet 400000 kr.
Mellom 1938 og 1940 pågikk det et arbeid med å oppgradere kraftstasjonen til økt produksjonskapasitet. Stasjonsbygningen ble utvidet med 10,5 meter og et tredje hovedaggregat ble installert. Den samlede installerte effekten var nå 26,9 MW. I denne forbindelse ble ytterligere en inntaksrørledning installert. I tillegg ble det bygget ytterligere en overføringslinje til Oltesvik.
Mellom 1945 og 1948 pågikk videre oppgraderinger av kraftanlegget. I kraftstasjonen ble det installert ett fjerde hovedaggregat og den installerte effekten økte til 30,4 MW. I tillegg fikk kraftverket sikret enda større vannkapasitet. Dette innebar påbygging av betongdammene ved Flørvatnet, regulering av Øvra Flørvatnet og regulering inkludert overføring av Vassleia.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c https://www.nve.no/energi/energisystem/vannkraft/vannkraftdatabase/vannkraftverk/?id=90; besøksdato: 17. desember 2023; utgiver: Norges vassdrags- og energidirektorat.
- ^ a b Norges vassdrags- og energidirektorat, www.nve.no, besøkt 17. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Da siste skuddet i Hogganvatn-tunnelen smalt». Stavanger Aftenblad. 3. september 1938.
- ^ «Tunnelboringen ved Hogganvatn utsatt». Stavanger Aftenblad. 19. november 1936.
