Lysebotn II kraftverk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Lysebotn II kraftverk
Lysebotn II ligger i fjellet til venstre
Lysebotn II ligger i fjellet til venstre
RegionForsand kommune, Rogaland
VassdragLysevassdraget
Årdalsvassdraget
Fallhøyde633 m og 685 m
Nedbørsfelt316 km²
Oppstartsår2018
OperatørLyse Energi
Tekniske data
Antall turbiner2
Installert effekt370 MW
Årsproduksjon1500 GWh
Beliggenhet
Lysebotn II kraftverk ligger i Rogaland
Lysebotn II kraftverk
Lysebotn II kraftverk
Lysebotn II kraftverk (Rogaland)
59°03′53″N 6°38′12″ØKoordinater: 59°03′53″N 6°38′12″Ø
Dam og overføringstunell ved Breiava under bygging

Lysebotn II kraftverk er et vannkraftverk under bygging i Lysebotn innerst i Lysefjorden i Forsand kommune i Rogaland. Vannkraftverket skal erstatte Lysebotn I kraftverk fra 1953. Vannmagasinene og nedbørfeltet til Lysebotn II ligger i Årdalsvassdraget og i Lysevassdraget. Kraftverket er plassert 1450 meter inni fjellet.

Kraftverket skal utnytte et fall på 685 meter fra inntaksmagasinet Lyngsvatnet og et fall på 633 meter fra inntaksmagasinet Strandvatnet. Til sammenligning kunne gamle Lysebotn I kraftverk utnytte en fallhøyde på 610 meter.

Meldt årsproduksjon skal være på 1500 GWh. Installert effekt er 370 MW. Det skal installeres to francisturbiner[1]

Kraftverket eies av Lyse Energi og skal åpnes våren 2018

Anlegget[rediger | rediger kilde]

Vannmagasiner[rediger | rediger kilde]

Det største vannmagasinet i anlegget er innsjøen Lyngsvatnet som reguleres mellom 686,4 og 636,4 moh. Lyngvatnet er en del av Årdalsvassdraget og innsjøens naturlige utløp er til Lyngsåna, som renner ned Rykanfossen og flyter senere sammen med Storåna ved gården Nes i Hjelmeland. Innsjøens utløp til Lyngsåna reguleres derfor av et damanlegg. Til Lyngsvatnet overføres det vann fra vannmagasinet Breiavatnet (også kalt Breiavad), som ligger i en annen gren av Årdalsvassdraget. Breiavad reguleres mellom 648 og 693 moh. Til Breiavatnet reguleres det større vannmagasinet Nilsebuvatnet gjennom Breiava kraftverk. Nilsebuvatnet kan reguleres mellom 717,4 og 731,4 moh. Til Nilsebuvatnet overføres det en rekke mindre småvann på Viglesdalsheia, Mågåvassheia og Oddaheia. Dette er et fjellområde vest for innsjøen.

Strandvatnet i Lysevassdraget er det tredje store vannmagasinet i anlegget. Dette reguleres mellom 615,7 og 634 moh. Til Strandvatnet overføres vannmagasinet Storetjørn (615,7-634 moh) og vannmagasinet Guritjørn (732 moh). I tillegg blir flere elver fra området sør-vest for Lysekammen overført til Strandvatnet gjennom en takrenne-tunnel. En av elvene som blir overført renner fra Kamsvatnet.

Dammer[rediger | rediger kilde]

Anlegget består av flere dammer. Lyngsvatnet demmes opp av tre steinfyllingsdammer, to ved innsjøens utløp i vest, Lyngsvatn Hoveddam og Norddammen, og en mot sør, Håhellerdammen. Damanleggene i vest ble først bygd i 1963, men ble i 1975 oppgradert til 10 meter høyere. Også i 1975 ble Håhellerdammen bygd. Strandvatnet demmes opp av en betongdam (1954) ved innsjøens utløp til Stølsåna. Breiavad demmes opp av en dam på tvers av fjellkløften Kråkeholet øverst i Musdalen. Også dette er en betongdam. Dammen er 60 meter høy og sto ferdig i 1965[2]. Nilsebuvatnet demmes opp av en 84 000 m3 stor steinfyllingsdam (1968) som er plassert på tvers av innsjøens naturlige utløp til Breiavad.

Tunneler[rediger | rediger kilde]

Totalt på anlegget er det over 25 kilometer med vanntunneler, for å samle og lede vannet til vannmagasinene og til kraftverket. Tunnelen fra inntaksmagasinene Lyngsvatnet og Strandvatnet til kraftstasjonen er den nyeste. Den er fra 2018, tverrsnittet er 45 m2. Overføringen av vann fra Breiavad til Lyngsvatnet skjer gjennom en 6 km lang vanntunnel fra 1963 og med et tverrsnitt på 35 m2. Denne faller kun 1:1000, noe som fører til at vannstanden i begge innsjøene kan stige i takt. Tunnelen har et tverrslag til Raunlia i Stølsdalen, denne kan brukes for direkte overføring av vann til Strandvatnet.

For å kunne utnytte energien i elvene i området sør-vest for Lysekammen, ble det bygd en 6,5 km lang takrenne-tunnel kalt Kamsvatn-tunnelen (1968). Tunnelen henter vann fra 6 ulike elver, inkludert utløpselva fra Kamsvatnet. Tunnelen munner ut i Strandvatnet ved Lysestølen.

Overføringen av nedbørsfeltet vest for Nilsebuvatnet skjer gjennom tre vanntunneler fra 1982 (Stakken-anlegget). Tunnelene går mellom Grytetjørna og Stakkavatnet (4,4 km), mellom Bjørndalen og Stakkavatnet (2,1 km) og mellom Mågavatnet og Grytetjørna (725 m)[3].

Årdalsvassdraget[rediger | rediger kilde]

Årdalsvassdraget eller Storåna er en god lakseelv, og vassdraget har i ettertid vært gjenstand for mye uenighet. Fortsatt i dag er det strid om hvor mye vann som skal slippes fra dammen ved Breiavad og ut i elva nedover Musdalen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lyse Konsern. «Lysebotn 2» (PDF). Besøkt 4. mai 2018. 
  2. ^ «Nå skal 1200 kubikkmeter betong tetta att Kråkeholet». Stavanger Aftenblad. 1. august 1963. 
  3. ^ «Helikopteret står for all transport». Stavanger Aftenblad. 26. september 1979.