Vektkast

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vekten som nyttes i vektkast

Vektkast er en kastdisiplin innen friidrett. Øvelsen er mindre kjent, og mindre vanlig enn de fire tradisjonelle kastøvelsene; diskoskast, kulestøt, spydkast og sleggekast, men ligner på sleggekast. En moderne vekt er 15,88 kg (35 pund) og er 40 cm lang fra håndtaket via en kort kjetting til bunnen av kula. Kvinnenes vekt er 9 kg. Håndtaket er vanligvis D-formet eller trekantfomet.

Øvelsen er en vanlig innendørs øvelse i USA og Canada. I Irland, Skottland, og i Frankrike er øvelsen jevnlig arrangert utendørs, tidligere også i Norden. Teknikken er lik rotasjonsteknikken for sleggkast. Vektkast er derfor egnet som trening for sleggekast utenom konkurransesesongen. Kastet utføres vanligvis fra ringen for kulestøt innendørs, uten stoppplanken. Utendørs nyttes også ringen for sleggekast. Verdensrekorden for menn holdes av amerikaneren Lance Deal, med 25,86 meter. Den norske rekorden tilhører Tore Johnsen, IF Minerva, og resultatet 22,95 var i flere år gjeldende verdensrekord. Tore Johnsen har også kastet 23,94 innendørs, men Norges Friidrettsforbund godkjenner ikke innendørsresultater som rekord.[1]

For kvinner er vekten 9,08 kg. Verdensrekorden ble satt av amerikanske Brittany Riley i 2007, og er på 24,57 meter. Den norske rekorden er satt av Unn Merete Lie fra Sportsklubben Vidar, og er på 17,26.

Historie[rediger | rediger kilde]

Vektkast er trolig opprinnelig en gammel irsk idrettsgren. Det er kjent at under de gamle Tailteann Games i Irland ble det utført ulike former for enhånds og tohånds lengde- eller høydekast med en kule (vekt) festet til et trekantet håndtak gjennom en kort lenke. Senere ble lignende kastøvelser kjent gjennom skotske Høylandsleker. Høydekastene (weight for height), blir utført under et stativ med en list som utøverne kaster over. Lengdekastene (weight for length) blir utført tohåndsgrep og en teknikk lik sleggekast, men ofte bare en rotasjon. Enhåndskastene utføres ofte med en noe lettere vekt, og med en teknikk lik diskosrotasjonen eller slik slengball også gjerne utføres. I Highland Games vil utøverne i amatørlekene ofte ha lettere redskaper enn de som brukes av de profesjonelle utøverne.

Redskapsvekten har variert gjennom tidene, men i moderne tid er vekten vanligvis 9 kg (for kvinner), 12,7 kg, 15,88 kg eller 25,4 kg. 56 pund (25,4 kg) var vekten de to gangene vektkast har vært OL-øvelse, i 1904 og i 1920.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Alle tiders beste i vektkast. friidrett.no. statistikk