Intervall (sport)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Intervall er et fellesbegrep for en treningsform i forbindelse med utvikling av fysisk utholdenhet. Intervall viser til at treningsarbeidet veksler mellom arbeid og pauser, noe som står i motsetning til kontinuerlig arbeid, og den vanligste formen for utholdenhetstrening, treningsmetoden langkjøring.

Det finnes flere ulike metoder for intervalltrening. Metoder for aerob utholdenhet er «naturlig intervall», «fartslek», «langintervalltrening», «pyramideintervall» og «kortintervallarbeid». Metoder for anaerob utholdenhet er «maksimale korte tempointervaller», «maksimale lange tempointervaller», «submaksimale tempointervaller» og testløp (relativt lange maksimale løp).

Treningens mål[rediger | rediger kilde]

Målet med aerob intervalltrening er å øke kroppens aerobe kapasitet, det vil si evnen til å være i aktivitet over lengre tid med relativt høy intensitet. Denne typen trening vil over tid øke kroppens maksimale oksygenopptak, heve den anaerobe terskel, øke hjertets slagvolum, styrke hjertets slagkraft, redusere hvilepuls og effektivisere lungeventilasjon. Antall kapillarårer rundt muskelfibrene vil øke, kroppens muskelfibrer blir mer utholdende og mitokondriene øker i antall og størrelse. Kroppens evne til å forbrenne fett og karbohydrater blir også bedre. I tillegg blir personens motivasjon til ytterligere trening bedre, og viljen til å presse seg blir sterkere. Utføres bevegelsene riktig i treningen vil også bevegelsesteknikken bli bedre og mer effektiv.

Målet med anaerob intervalltrening er å øke kroppens anaerobe kapasitet, det vil si evnen til å være i aktivitet med svært høy intensitet, og etter hvert med mye melkesyre i musklene over en periode på 20 sekunder til 2 minutter. Denne typen trening vil over tid øke evnen til å bryte ned karbohydrater og frigi energi gjennom anaerobe prosesser. Videre vil kroppens evne til å eliminere melkesyre blir bedre. I tillegg blir personens motivasjon til ytterligere trening bedre, og ikke minst viljen og evnen til å presse seg til tross for stivheten og smertene i forbindelse med et surt miljø i musklene blir sterkere.

Se også[rediger | rediger kilde]

Biptest

Kilder[rediger | rediger kilde]

Asbjørn Gjerset et.all. «Treningslære», 2006, Gyldendal Norsk Forlag AS