Seinfeld

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Seinfeld
Seinfeld
Generell informasjon
Sjanger Situasjonskomedie
Nasjonalitet Amerikansk
Introduksjonsår 1989
Sesonger 9
Episoder 180
Lengde 22 min. (per episode)
Språk Engelsk
Foran kamera
Hovedroller Jerry Seinfeld
Julia Louis-Dreyfus
Michael Richards
Jason Alexander
Bak kamera
Skapere Larry David
Jerry Seinfeld
Sending
Periode 5. juli 198914. mai 1998
TV-kanal NBC
Teknisk informasjon
Bildeformat STV
Lydformat Stereo
Eksterne lenker
IMDbRedigere på wikidata
Offisiell nettside

Seinfeld er en amerikansk situasjonskomedie som handler om komikeren Jerry Seinfeld (som spiller en karikert utgave av seg selv) og hans venner i New York. Serien gikk på amerikansk fjernsyn mellom 1989 og 1998, og var en av historiens mest populære TV-serier. I Norge gikk serien på TV 2 i perioden 19921999. I dag vises serien i reprise på Viasat 4. Det ble til sammen spilt inn 180 episoder av serien. Alle sesongene er utgitt på DVD. Den siste i rekken, sesong 9, ble utgitt i november 2007.

Handling[rediger | rediger kilde]

Seinfeld blir ofte beskrevet som et program om ingenting («a show about nothing»). Serien ble skapt av Jerry Seinfeld og Larry David, og handler om livet til Jerry og hans venner George, Kramer og Elaine. Mye av handlingen, særlig i begynnelsen av serien, er rett og slett samtaler mellom Jerry og George hvor de diskuterer samfunnets uskrevne regler.

Jerry, George, Elaine og Kramer møtes ofte på Monk's Restaurant

De fire hovedpersonene samles vanligvis i Jerrys leilighet eller på kaféen på hjørnet hvor de diskuterer sine problemer. Episodene består ofte av fire forskjellige historier (én for hver av rollefigurene) som ender opp med å bli sydd sammen.

I noen av episodene foregår hele handlingen på ett sted – for eksempel episoden hvor Jerry, George og Elaine tilbringer hele episoden på en kinesisk restaurant og venter på bord, eller episoden hvor de fire hovedpersonene går rundt i et parkeringshus og leter etter Kramers bil.

I seriens første fem år begynner og avsluttes hver episode med en stand-up-rutine, mens man i det sjette året begynte å eksperimentere med å sette en punchline på historien, istedenfor en siste stand-up-sekvens med Jerry som stort sett har en viss relevans til episodens handling.[trenger referanse]

Seinfeld var nyskapende på mange områder.[trenger referanse] Da serien begynte var de fleste komiseriene på amerikansk TV familieserier som ofte ble avsluttet med en moralpreken.[trenger referanse] Dette ser man aldri i Seinfeld. Seriens uoffisielle motto var ifølge Larry David «ingen klemmer, ingen lærepenger». Seriens produsenter irriterte seg også ofte over at episodene ofte bare var lange samtaler uten fremdrift i handlingen[trenger referanse] – men også dette var en av grunnene til seriens suksess.[trenger referanse]

Rollefigurer[rediger | rediger kilde]

Hovedroller[rediger | rediger kilde]

  • Jerry Seinfeld (spilt av Jerry Seinfeld) er en stand-up-komiker fra New York. Han er svært nevrotisk, og dette gjør at hans romantiske forhold sjelden varer mer enn én episode. Noen eksempler på dette er at han har slått opp med kjærester på grunn av at kjæresten hadde «mannehender», spiste nøtter andre hadde spyttet ut, liker en TV-reklame Jerry hater, eller rett og slett er «for perfekt». Jerry er svært renslig av seg, og er glad i frokostblandinger. Hans store helt er Supermann.
  • George Costanza (spilt av Jason Alexander) er Jerrys beste venn. George er til en viss grad basert på seriens eksekutive produsent og manusforfatter Larry David. George er en håpløs taper som ikke greier å holde på en jobb eller et forhold. En stund er han til og med nødt til å flytte hjem til foreldrene. Han sa en gang opp jobben i et eiendomsmeglerfirma fordi han ikke fikk bruke sjefens toalett. George er også en lystløgner som finner på fantastiske historier for å lure seg ut av forhold, og roter seg mange ganger inn i et nettverk av sine egne løgner (Sitat: «Jeg lyver hvert eneste sekund. Hele livet mitt er en bløff»). I en periode hjalp George Jerry å skrive manus til en TV-serie som handlet om Jerry og hans liv, men i motsetning til det virkelige liv, ble aldri denne serien noen suksess.
  • Cosmo Kramer (spilt av Michael Richards) er Jerrys eksentriske nabo. Kramer har ingen jobb, men har likevel ingen pengeproblemer. Kramer er løst basert på Larry Davids tidligere nabo Kenny Kramer, og i seriens første episode heter figuren Kessler fordi Kenny Kramer ennå ikke hadde gitt tillatelse til å bruke hans navn. Kramer er kjent for sin dårlige balanse og enda dårligere forretningsidéer. Han pleier til stadighet å komme rett inn i Jerrys leilighet uten å banke på, og gjerne gå rett til kjøleskapet for å forsyne seg med mat. I motsetning til de andre figurene sier Kramer ofte rett ut hva han mener, uten å tenke på konsekvensene. Han har også flere ganger gått til søksmål mot firmaer, blant annet fordi han sølte varm kaffe på seg og ble forbrent (en referanse til et virkelig søksmål mot McDonald's). Kramer tilbringer også mye tid sammen med Newman (spilt av Wayne Knight).
  • Elaine Benes (spilt av Julia Louis-Dreyfus) er Jerrys tidligere kjæreste. I seriens første år er hun svært samfunnsengasjert, men dette karaktertrekket forsvinner etterhvert. Hun jobber lenge i forlaget Pendant, og er senere personlig assistent for den eksentriske Mr. Pitt, og etter det igjen for Peterman-katalogen. Et av hennes varemerker er å dytte folk (vanligvis Jerry) og rope «Get out!» når hun blir overrasket. I likhet med de andre figurene har Elaine ny kjæreste i nesten samtlige episoder. Hennes eneste noenlunde stabile forhold er med David Puddy. En gang forsøker Jerry og Elaine å komme fram til en «ordning» hvor de kan ha sex, men fortsatt forbli bare venner.

Biroller[rediger | rediger kilde]

  • Newman (spilt av Wayne Knight) er nabo av Jerry og Kramer. Jerry og Newman liker ikke hverandre, og legger ikke skjul på det. Newman kommer mye bedre overens med Kramer, og de finner ofte på merkelige planer sammen – som å fylle en lastebil med tomflasker for å pante dem i Michigan, hvor panten er fem cent høyere enn i New York. Newman jobber som postmann, en jobb han tar svært eller mer eller mindre useriøst, og han arbeider aldri når det regner. Det er et av hans hovedprinisipper.
  • Frank Costanza (opprinnelig spilt av John Randolph, erstattet av Jerry Stiller) er Georges far. Frank er pensjonert selger og bor i Queens sammen med sin kone Estelle. Han har også deltatt i Koreakrigen som kokk. Hans hobby er å samle på programbladet TV Guide. I likhet med sin kone er han svært hissig og høyrøstet. Jerry Stiller var ikke den første til å spille Frank, selv om man ikke ser den forrige skuespilleren i noen episode, bortsett fra på DVD-samlingen. Grunnen til det er at den forrige skuespilleren ikke kunne fortsette i rollen, så de spilte inn alle scenene med Frank på nytt, med Stiller som Mr. Costanza, i denne episoden.
  • Estelle Costanza (spilt av Estelle Harris) er Georges mor. I likhet med Frank er hun veldig hissig og høyrøstet, og det skal svært lite til før de begynner å krangle. En gang tok Estelle George på fersken mens han tilfredsstilte seg selv, og besvimte og ble innlagt på sykehus.
  • Morty Seinfeld (spilt av Barney Martin) er Jerrys far. Han solgte tidligere regnfrakker, men er nå pensjonist og bor i Florida.
  • Helen Seinfeld (spilt av Liz Sheridan) er Jerrys mor. Hun er gift med Morty, og bor i Florida.
  • Onkel Leo (spilt av Len Lesser) er Helens bror, og Jerrys onkel. Han bor i New York, og har en sønn som jobber i parkvesenet. Han støter ofte på Jerry, og hilser på ham med et høylytt «Jerry! Hallo!», og blir snurt hvis hans nevø ikke har tid til å slå av en prat (legg merke til at han alltid holder rundt armen til Jerry når han snakker).
  • Susan Ross (spilt av Heidi Swedberg) er forlovet med George i omtrent ett år. George får etterhvert kalde føtter, og forsøker gjentatte ganger (uten hell) å komme seg ut av forholdet. Det endre med at Susan slår opp med George, hvorpå han vil ha henne tilbake, men da har hun allerede blitt lesbisk og fått seg en nye kjæreste. Den samme lesbiske kjæresten blir senere sammen med Kramer, hvor det kjente sitatet fra George «I drive women to lesbianism, and Kramer just pulls them right back» kommer fra. I sesong 7 frir George til Susan. Han klarer å overtale henne etter et par timer. Men i slutten av sesong 7 dør hun av billig lim fra bryllupsinvitasjonene.
  • David Puddy (spilt av Patrick Warburton) er Elaines kjæreste i perioder. Han jobber som bilmekaniker, er ishockeyfan og har ellers et likegyldig forhold til det meste.
  • J. Peterman (spilt av John O'Hurley) er eier og daglig leder av Peterman-katalogen, og er Elaines sjef. Han er kjent for sine lange og pretensiøse historier. En gang kjøper han rettighetene til Kramers historier for å bruke dem i sin selvbiografi.
  • Kenny Bania (spilt av Steve Hytner) er en komiker hvis materiale stort sett handler om melkeprodukter. Han er også veldig glad i suppe.
  • Bob Sacamano og Lomez er to venner av Kramer som ofte refereres til, men aldri blir sett.

Musikkreferanser[rediger | rediger kilde]

Sang Artist Episode Merknader
"Joltin' Joe DiMaggio" Les Brown "The Note" Episoden ender med denne sangen.
"Vesti la Giubba" Ruggero Leoncavallo "The Opera" og "The Keys" Spilles i nærheten av operaen.
The Godfather theme Nino Rota "The Bris" Episoden ender med denne musikken.
Utvalgt musikk fra "Barbereren i Sevilla" Gioacchino Rossini "The Barber" I denne episoden er det karakteristiske bass-temaet byttet ut med musikken fra Rossinis opera Barbereren i Sevilla.
"Wouldn't It Be Nice" The Beach Boys "The Hamptons" Coverversjon av et annet band.
Superman theme John Williams "The Race" og "The Clip Show" Spilles når Jerry vinner kappløpet mot Duncan Mayer.
Pianosonate nr. 8 «Pathetique» Ludwig van Beethoven "The Pez Dispenser" Spilt av Jonathan Wolf. Elaine ler under en konsert med denne musikken.
"Everybody's Talkin'" Harry Nilsson "The Mom & Pop Store" Likner på sluttscenen Midnight Cowboy.
"Hello" Lionel Richie "The Voice", "The Engagement" og "The Invitations" Sangen viser en refleksjon av livet deres.
"Downtown" Petula Clark "The Bottle Deposit" Mr. Wilhelm synger denne sangen når han nevner et proskjekt han vil at George skal jobbe med.
"Morning Train (9 to 5)" Sheena Easton "The Bizarro Jerry" og "The Butter Shave" Spilles i sammenheng med at George og Kramer drar på jobb(to forskjellige episoder).
"Shining Star" Earth, Wind & Fire "The Little Kicks" og "The Bookstore" Elaine danser sin beryktede dans til denne sangen.
"Adagio for Strings" Samuel Barber "The Fatigues" Frank Costanza har et flashback til sin tid som kokk i Koreakrigen. Denne scenen og musikken viser til filmen Platoon.
"Desperado" og "Witchy Woman" Eagles "The Checks" Elaines kjæreste har et spesielt forhold til sangen Desperado, og Elaine prøver å finne en sang de begge kan sette pris på. Hun nevner Witchy Woman, som en doktor blir distrahert av mot slutten av episoden.
The Greatest American Hero"[1] Joey Scarbury "The Susie" Georges telefonsvarer har denne melodien, men med en annen tekst som han selv synger.
"Three Times a Lady" The Commodores "The Pothole" Newman synger denne sangen mens han kjører fisk for en kinesisk restaurant.
"Mañana (Is Good Enough For Me)" Jackie Davis "The Blood" Spilles når Kramer og Newman lager pølser i leiligheten til Jerry.
"Slow Ride" Foghat "The Slicer" Elaine setter på denne sangen for å overdøve naboens katt.
"In-A-Gadda-Da-Vida" Iron Butterfly "The Slicer" Spilles av når Elaine snakker med en reperatør i telefonen.
"Mexican Radio" Wall of Voodoo "The Reverse Peephole" Kramer synger denne sangen. Kommer også tilbake etter rulleteksten.
"Good Riddance (Time of Your Life)" Green Day "The Clip Show" "Behind the scenes" gjennom sesongene.
"Funiculì, Funiculà" Luigi Denza "The Maestro" Maestroen og Elaine synger denne sangen mens de sitter i bilen hans.
"Don't Stop 'Til You Get Enough" Michael Jackson "The Clip Show" Klipp av gjengen som danser gjennom serien.
"Master of the House" fra Les Miserables Robert Hossein, Claude-Michel Schönberg, and Alain Boublil "The Jacket (Seinfeld)" George får denne sangen på hjernen, og dette påvirker faren til Elaine, som også synger denne sangen på slutten av episoden.

Referanser til Norge eller nordmenn[rediger | rediger kilde]

  • Jerry harselerer over New York City Marathon: «Hva er vitsen med å se på? En kvinne fra Norge, en fyr fra Kenya og tjuetusen tapere». Referanse til Grete Waitz som vant ni ganger. (The Apartment, sesong 2, episode 5)
  • Jerry er sammen med en skuespillervikar som griner for ingenting. Hun må steppe inn for Bette Midler (som spiller seg selv) etter at hun skades av George når de spiller softball. George og Jerry beskyldes (bl.a. av Kramer) for å ha skadet Bette Midler med vilje slik at Jerrys kjæreste skal få sin sjanse på teateret. På scenen oppdager hun at hun har en løs skolisse og starter å grine og ber om å få starte på nytt. Dette er en parodisk referanse til hendelsene i forkant og under kunstløp-finalen i OL på Lillehammer i 1994 med utøverne Nancy Kerrigan (Bette Middler) og Tonya Harding (Jerrys kjæreste). (The Understudy, sesong 6, episode 24)
  • Elaines jobb er å skrive klisjefylte reklametekster for kleskatalogen J. Peterman og leser opp et eksempel for George: «Jeg pakket min fiskestang og snelle. Tredve timer senere, gått meg vill i fjorden, et imøtekommende smil. Takk gud for at hun så de militære skulderdekorasjonene på min norske is-fiskevest». Hvorpå George kommenterer at katalogen egentlig handler om hvordan man får seg noe i utlandet. (The Hot Tub, sesong 7, episode 5)
  • Elaine og kjæresten Puddy er på ferie i Oslo og Puddy strever med å forstå norsk valuta, bl.a. kronestykker med hull i. På flyet hjem krangler de og Elaine lar sin irritasjon gå ut over nordmannen Magnus i nabosetet som de kaller «vegetable lasagna» p.g.a. maten han bestiller. (The Butter Shave, sesong 9, episode 1)
  • Elaine misliker at kjæresten Puddy går rundt med en diger pelsjakke ("mannepels") og kommenterer at han «spradet rundt i kaffebaren som om han var Stein Eriksen». En referanse til den norske olympiske alpinmesteren som også er kjent i USA. (The Reverse Peephole, sesong 9 episode 12)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «The Greatest American Hero». Arkivert fra originalen 2005-05-22. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]