Hopp til innhold

Stóra Dímun

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stóra Dímun
Geografi
PlasseringSør blant Færøyene i det nordlige Atlanterhavet.
Øygruppe / del avFærøyenes flagg Færøyene
Antall øyerForuten selve Stóra Dímun er det 8 holmer og skjær.[1]
Areal 2,62 km²[1]
Høyeste punktHøgoyggj (396 moh.[2])
Administrasjon
LandFærøyenes flagg Færøyene
KommuneSkúvoy
Demografi
Befolkning10 (2015[3])
Befolkningstetthet3,82 innb./km²
Posisjon
Kart
Stóra Dímun
61°41′37″N 6°45′20″V
Stóra Dímun på Commons

Stóra Dímun (IPA: [ˈstɔuɹa ˈdʊimʊn], foreldet dansk skrivemåte: Store Dimon) er en av øyene som utgjør Færøyene. Stóra Dímun er meget utilgjengelig med steile klippekyster på alle kanter. Øyas eneste bebyggelse, Dímunargarður, hadde 10 beboere den 1. januar 2015.[3] Gården ligger på en høyslette, i le av de høyere, nordlige partiene av øya.

Stóra Dímun har vært bebodd siden landnåmet og er nevnt i Færøyingesaga. Øya har godt jordsmonn og rike sjøfuglkolonier, som ved siden av saue- og storfehold danner næringsgrunnlaget for gården. Øyfolket holder også ender, gjess og hester, og de garver egne skinnvarer.[4] Øya hører historisk og kulturelt sammen med den alltid ubebodde Lítla Dímun i sør. Administrativt og kirkelig hører Stóra Dímun til kommunen og sognet Skúvoy, mens Lítla Dímun hører til Hvalba på Suðuroy.

Stóra Dímun har vært forbundet med omverdenen med en helårs helikopterrute siden 1980-årene. Øya er innimellom isolert på grunn av uvær. Ankomst med båt er bare mulig i rolig vær, og ilandstigning er risikabelt. Før helikoptertrafikken var øya for det meste isolert gjennom vinterhalvåret, og alle forsyninger måtte heises opp fra sjøen.

Naturgeografi

[rediger | rediger kilde]
Stóra Dímun sett fra helikopter fra sørvest.
Lítla Dímun sett fra Dímunargarður på Stóra Dímun.
Foto: Eileen Sandá

Stóra Dímun tilhører den sørlige delen av Færøyene og ligger midtveis mellom Skúvoy og Sandoy i nord og Suðuroy i sør og sørvest. I sør–sørøstlig retning ligger den ubebodde Lítla Dímun. Sundet mellom Stóra og Lítla Dímun og Suðuroy kalles Suðuroyarfjørður, mens sundet mellom Stóra Dímun og Skúvoy kalles Dímunarfjørður.

Stóra Dímun måler 2,62 km², og de åtte holmene og skjærene rundt den måler til sammen 0,01 km².[1] Øya har en nokså rektangulær form som løper i en spiss i nord, Múlin, og måler ca. 4 km på det lengste i nordvestlig–sørøstlig retning. Med sine klippekyster er øya meget utilgjengelig, og den kan bare bestiges på vestkysten via berghyllen Kleivin, noe som også er risikabelt.[5] De nordlige partiene av øya utgjør en høyslette, Høgoyggj (395 moh.). Klettarnir (308 moh.) er en sørøstlig forlengelse av denne.[2] Gården på øya ligger på en lavere høyslette i sørvest, i le av de høyere partiene.[5]

Fauna

[rediger | rediger kilde]

Stóra Dímun regnes som et spesielt viktig fugleområde av BirdLife International, som et hekkested for ca. 130 000 par sjøfugl, spesielt lunde (40 000 par), krykkje (36 900 par), havsvale (15 000 par), lomvi (29 600 individer) og teist (50 par).[6] Færøyenes siste geirfugl ble drept på Stóra Dímun i 1808.[7][8] Stóra Dímun har vært et av Færøyenes viktigste steder for fuglefangst, både i form av fangst av sjøfugl og sanking av egg, og bonden på øya har hatt fuglefjellene for seg selv.[9] Stóra Dímun har ingen levedyktige populasjoner av ville landpattedyr, men harer har blitt observert flere ganger.[10]

Historie

[rediger | rediger kilde]
Befolkningsutvikling
År Bef. ±%
1775 17 —
1801 13 −23,5%
1889 40 +207,7%
1901 17 −57,5%
1916 12 −29,4%
1925 7 −41,7%
1940 13 +85,7%
1985 3 −76,9%
1990 8 +166,7%
1995 9 +12,5%
2000 7 −22,2%
2005 7 +0,0%
2010 8 +14,3%
2015 10 +25,0%
Kilde: Offentlig statistikk.[3][5][11][12][13][14][15]

Navnet Dímun kommer antageligvis fra gammelirsk *dímuinn, «tvetoppet». Navnet gjenfinnes på Island, Shetland og Orknøyene og kanskje på Dimna på Sunnmøre. Navn med keltisk opphav, som Dímun, kan komme fra norrøne landnåmsmenn fra keltiske språkområder.[12][16][17][18][19] På færøysk kan Stóra og Lítla Dímun omtales samlet som Dímunarnar, mens kun Dímun sikter til den store.[20] Stóra Dímun har vært bebodd siden landnåmet, noe som understøttes av norrøne stedsnavn på øya med hentydninger til dyrehold.[18] Øya er første gang nevnt i Færøyingesaga, skrevet rundt 1220 på Island, her i dansk-norsk oversettelse ved Alexander Bugge:

«Nu er det at fortælle om brødrene Breste og Beine, at de havde to gaarde, én paa Skuvø og én paa Dimun. […] Engang, som brødrene Breste og Beine var paa sin gaard paa Dimun, hændte det, at de seiled over til Lille Dimun. Paa denne ø bor der ingen folk; men de lod sine sauer gaa der og det storfæ, som skulde slagtes.»[21]

Brødrene Brestir og Beinir Sigmundsson ble drept på Stóra Dímun av Tróndur í Gøtu, Svínoyar-Bjarni og Havgrímur i 970. Sigmundur Brestisson og Tóri Beinisson var vitner til drapene, og de hevnet seg i 983 på Øssur Havgrímsson, som hadde tatt deres fedres gods, heriblant Stóra Dímun. Sigmundur Brestisson forkynte kristendommen på Tinganes i 999.

Et sagn forteller at Annika í Dímun ble dømt til døden ved drukning i Tórshavn på midten av 1500-tallet for å ha forgiftet sin ektemann, visstnok for å kunne leve sammen med en gårdsgutt.[22] Sagnet har blitt gjenfortalt i flere utgivelser, og det er dramatisert av Jens Pauli Heinesen.[23][24]

Den avsides beliggenheten gav bonden på Stóra Dímun stor frihet, og det finnes mange historier om hvordan han i tidligere tider har trosset øvrigheten.[5][25] Gården ble i løpet av middelalderen en kongsgård, som på tross av å være krongods, i praksis har gått i arv.[20] Sammenlignet med andre færøyske gårder på samme størrelse hadde Dímunargarður et høyt antall tjenestefolk, fordi den lå avsides og måtte være selvforsynt om vinteren.[25][26] Vinteren 1889 bodde det hele 40 personer på gården.[12] På sitt største skal gården ha holdt 40–50 storfe og 650 sauer, fanget 15 000 fugler og sanket 5 000 egg i året.[25] Det mest risikable gjøremålet har vært fuglefangsten. Fra 1800-tallet til tidlig på 1900-tallet mistet 17 menn livet i ulykker. Blant dem var sogneprest Rudolf Jensen, som falt ned fra Kleivin i 1874.[11][20]

Díðrikur í Kárastovu, som malte de eldste, kjente maleriene fra Færøyene, ble født på Stóra Dímun i 1802 som sønn av forpakteren der. Dagens slekt på øya kom med brødrene Janus og Sørin Olesen fra Sumba i 1807. Brødrene skulle kjøpe gården sammen, men Janus svek broren og skrev gården kun i sitt eget navn.[27]

Nøvan, øyas sørlige forberg.
Foto: Per Morten Abrahamsen

Samfunn

[rediger | rediger kilde]

Stóra Dímun var et eget kirkested fra middelalderen og frem til 1920-årene. Den siste kirken ble reist i 1873, målte 12 × 6 alen, og forfalt etter at Stóra Dímun opphørte som eget kirkesogn. Altertavlen hadde motiv fra den nytestamentlige vandringen til Emmaus, malt av Svend Rønne, hvis bror var sognepresten på Sandoy, Jørgen Falk Rønne. Bonden på Stóra Dímun holdt legmannsgudstjenester, og kirken fikk besøk av sognepresten to ganger hver sommer.[11][20]

Ved innføringen av det kommunale selvstyret i 1872 ble Stóra Dímun (Dímunar sókn) en del av Sandoyar prestagjalds kommuna.[28] Øyfolket søkte Lagtinget om å få øya utskilt som en egen kommune i 1909 og 1910, men fikk avslag begge ganger, fordi det ikke lot seg gjøre å bemanne både et kommune-, skole- og valgstyre.[29] I 1923 opphørte Stóra Dímun som et eget sogn og ble underlagt Skúvoyar sókn. I 1930 ble Skúvoy med Stóra Dímun utskilt fra Sandoy som en egen kommune.[28]

Poståpneren på Skúvoy bragte posten til Stóra Dímun to ganger i måneden frem til 1971, deretter to ganger i uken i sommerhalvåret. Postgangen var for krevende til at øyfolket fikk postvesenet med på å levere oftere. Mellom 1971 og 1984 var øyfolket bosatt i Tórshavn i vinterhalvåret. Siden 1984 har Strandfaraskip Landsins og senere Atlantic Airways operert en helikopterrute via Stóra Dímun tre[30] ganger ukentlig, hele året. Post, forsyninger og besøkende blir anbragt med helikopter.[31]

Siden 2012 har skolepliktige barn blitt undervist i en egen skolestue av lærere fra Tórshavn, som veksler på å fly ut til øya.[32][33]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c «Hvussu stórar eru oyggjarnar?» (på færøysk). Umhvørvisstovan. Arkivert fra originalen 21. oktober 2013. 
  2. ^ a b «Fjøll í Føroyum flokkað eftir oyggj» (på færøysk). Umhvørvisstovan. Arkivert fra originalen 15. juli 2015. 
  3. ^ a b c «Fólkatalið 1. januar skift á oyggjar, kyn og ár» (på færøysk). Hagstova Føroya. Besøkt 26. oktober 2015. 
  4. ^ «Um Stóru Dímun» (på færøysk). Nettside for Dímunargarður. Besøkt 8. november 2015. 
  5. ^ a b c d Blangstrup, Chr. (1917). «Dimon». Salmonsens konversationsleksikon (på dansk). 6 (2 utg.). København: J.H. Schultz Forlagsboghandel. s. 183. 
  6. ^ «Important Bird and Biodiversity Areas. FO017. Stóra Dímun» (på engelsk). BirdLife International. Besøkt 15. desember 2016. 
  7. ^ Bloch, Dorete. «Animals of the Viking Age» (på engelsk). Posta. Arkivert fra originalen 5. november 2015. 
  8. ^ Petersen, Ævar (1995). «Brot úr sögu geirfuglsins». Náttúrufræðingurinn (på islandsk). 65 (1–2): 55. ISSN 0369-5921. 
  9. ^ Stove, Sverre og Jacobsen, Jacob (1944). «Fugleberg og fuglefangst». Færøyane. En skildring av landet og folket, dets historie, kultur og næringsliv (på norsk). Oslo: Tanum. s. 85–99. OCLC 10934453. 
  10. ^ Bloch, Dorete og Fuglø, Edward (1999). Villini súgdjór í Útnorðri (på færøysk). Tórshavn: Føroya Skúlabókagrunnur. s. 141. ISBN 978-99918-0-189-6. 
  11. ^ a b c Trap, J.P. (1901). «Dimon Sogn». Kongeriget Danmark (på dansk). 5 (3 utg.). København: G.E.C. Gads Boghandel. s. 877. 
  12. ^ a b c Matras, Christian (1939). «Færöerne». Nordisk kultur, bd. 5. Stedsnavn (på dansk). Oslo, København og Stockholm: A. Bonnier. s. 56. OCLC 5129683. 
  13. ^ Wylie, Jonathan (1987). The Faroe Islands. Interpretations of History (på engelsk). University Press of Kentucky. s. 75–76. ISBN 978-0-8131-1578-8. 
  14. ^ Jákup í Jákupsstovu (1966). «Fólkanøvn í Sandoyar sýslu 1801». Fróðskaparrit (på færøysk). 15: 14. ISSN 0367-1704. 
  15. ^ Krenn, Ernst (1940–1941). «Föroyar – Faroe Isles. The Smallest Germanic Nation and Land». Anthropos (på engelsk). 35–36 (4–6): 754. ISSN 0257-9774. 
  16. ^ Hovda, Per (1981). «Ymist om stadnamn på Færøyane». I Stove, Stein. Færøyene – frendeland i vest. Festskrift Norsk-færøysk lag 50 år. Oslo: Norsk-færøysk lag. s. 116 og 118. ISBN 82-990840-0-8. 
  17. ^ Nes, Oddvar (1989). «Stadnamn i kystkulturen». Rapport frå NORNAs 14. symposium i Volda 4.–6. mai 1987 (på norsk). Uppsala. s. 69. ISBN 978-91-7276-039-4. 
  18. ^ a b Arge, Símun V. m.fl. (2005). «Viking and Medieval Settlement in the Faroes: People, Place and Environment». Human Ecology (på engelsk). 33 (5): 597–620. ISSN 0300-7839. 
  19. ^ Fellows-Jensen, Gillian (2011). «Language contact in Iceland: the evidence of names». Language Contact across the North Atlantic (på engelsk) (2 utg.). Tübingen. s. 117–118. ISBN 978-3-484-30359-1. 
  20. ^ a b c d «Stóra Dímun» (på dansk). Posta. 14. september 2006. Arkivert fra originalen 25. mai 2011. 
  21. ^ Bugge, Alexander (1901). Sagaen om Trond i gata og Sigmund Brestessøn, eller færøingernes saga (på norsk). Kristiania: Aschehoug. s. 10. OCLC 492626061. 
  22. ^ Andreassen, Eyðun (1986). Úr søgn og søgu (på færøysk). Tórshavn: Føroya Skúlabókagrunnur. s. 153–154. OCLC 475889370. 
  23. ^ Niclasen, Poul (1948). Annika í Dímun og onnur brot úr søgu okkara (på færøysk). Tórshavn. OCLC 465719826. 
  24. ^ Heinesen, Jens Pauli (1975). Hvønn stakkin skal eg fara í, pápi. Sjónleikur um Anniku í Dímun í trimum pørtum (på færøysk). Tórshavn. OCLC 316529802. 
  25. ^ a b c Furseth, Astor (1975). Færøyene. Et riss (på norsk). Oslo: Aschehoug. s. 93–95. ISBN 978-82-03-07952-8. 
  26. ^ Mortensen, Arnbjørn (1954). «Fólkatalið og ognarbýitingin í Føroyum um 1600». Fróðskaparrit (på færøysk). 3: 36. ISSN 0367-1704. 
  27. ^ «Søgan» (på færøysk). Nettside for Dímunargarður. Besøkt 8. november 2015. 
  28. ^ a b Frágreiðing um kommunur. Nýggj kommunal skipan í Føroyum. Táttur I, partur II (PDF) (på færøysk). Tórshavn: Landsstýrið. 1998. s. 370. ISBN 978-99918-3-044-5. Arkivert fra originalen (PDF) 6. oktober 2014. Besøkt 7. juli 2017. 
  29. ^ Beinta í Jákupsstovu (2006). Kunnskap og makt. Færøysk helsepolitikk gjennom 150 år (på norsk). Tórshavn: Fróðskapur. s. 404. ISBN 978-99918-65-02-7. 
  30. ^ «Tyrlan. Ferðaætlan 2015/2016» (på færøysk). Atlantic Airways. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 8. november 2015. 
  31. ^ Johannesen, Vilhelm. «Postsøgan í Skúvoy og Stóra Dímun» (på færøysk). Posta. Arkivert fra originalen 28. juli 2011. 
  32. ^ «Skúlin í Dímun» (på færøysk). Tórshavnar kommunuskúli. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 8. november 2015. 
  33. ^ Mohr, Bjarni og Johannesen, Johnsigurd (14. september 2012). «Fýra lærarar í Havn undirvísa á Dímun» (på færøysk). Kringvarp Føroya. Besøkt 8. november 2015. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Johannessen, Jóhannes (2009). Hús og húski í Dali. Ættarbond og brot úr Dímunarsøgu (på færøysk). Vestmanna: Sprotin. ISBN 978-99918-71-02-8. 
  • Viderø, Kristian Osvald (1991). Saga Skálavíkar, Húsavíkar, Skarvanesar, Dals, Skúoyar, Dímunar, Sands, Skopunar, Hestoyar, Kolturs (på færøysk). Tórshavn: Bókagarður. OCLC 28586812. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Stóra_Dímun&oldid=24495265»