Kongsbonde
En kongsbonde er på Færøyene en bonde med festeavtale på statseid grunn, såkalt kongsjord (på færøysk kongsjørð [kɔŋsːjøɹ]).[1][2][3]
Stort sett er kongsjord den jorden som var i den katolske kirkes eie inntil reformasjonen i 1538, og som deretter kom i kongens eie. Dette omfatter mer enn halvparten av Færøyenes areal. I dag tilhører kongsjorden det færøyske landsstyret, som statseiendom.
Kongsjord må forstås som en motsetning til privat eid odelsjord. Mens odelsjorden normalt ble delt mellom alle arvinger og derfor ble desimert inntil det uutnyttbare, forble kongsjorden udelt. Kongsbondens arvinger har gjennom tradisjon utstrakt rett til å arve leiekontrakten, og kongsbondeslektene har derfor ofte de beste forholdene for drivverdige enheter og en arverett som i noen henseende tilsvarer privat eiendom.
Den største kongsgården på øyene er Kirkjubøargarður i Kirkjubøur. Patursson-slekten har hatt feste på gården siden 1557.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ (no) «Kongsbonde» i Store norske leksikon
- ^ Kongsbonde; denstoredanske.dk
- ^ (no) Kongsbonde i Det Norske Akademis ordbok