Kongsbonde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kirkjubøargarður til venstre.

En kongsbonde er på Færøyene en bonde som leier og driver statlig eid jord, såkalt kongsjord (på færøysk kongsjørð [kɔŋsːjøɹ]).[1][2][3]

Stort sett er kongsjord den jorden som var i den katolske kirkes eie inntil reformasjonen i 1538, og som deretter kom i kongens eie. Dette omfatter mer enn halvparten av Færøyenes areal. I dag tilhører kongsjorden det færøyske landsstyret, som statseiendom.

Kongsjord må forstås som en motsetning til privat eid odelsjord. Mens odelsjorden normalt ble delt mellom alle arvinger og derfor ble desimert inntil det uutnyttbare, forble kongsjorden udelt. Kongsbondens arvinger har gjennom tradisjon utstrakt rett til å arve leiekontrakten, og kongsbondeslektene har derfor ofte de beste forholdene for drivverdige enheter og en arverett som i noen henseende tilsvarer privat eiendom.

Den største kongsgården på øyene er Kirkjubøargarður i Kirkjubøur. Den nåværende kongsbonden Patursson, som er en etterkommeren etter forfatteren og politikeren Jóannes Patursson er 18. generasjon på gården. En annen kjent kongsgård ligger på øya Koltur, hvor en annen Patursson bor alene med kone og dyr.

Referanser[rediger | rediger kilde]