Vegard Sletten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vegard Sletten
Født8. mai 1907[1]Rediger på Wikidata
Oslo[1]
Død17. des. 1984Rediger på Wikidata (77 år)
BeskjeftigelseJournalist, redaktør, skribent, fagforeningsperson, biograf Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
École des hautes études en sciences sociales
FarKlaus Sletten
NasjonalitetNorge
UtmerkelserFinlands løves orden
St. Olavs Orden

Vegard Sletten (født 8. mai 1907 i Kristiania, død 17. desember 1984 i Oslo) var en norsk journalist og redaktør. Han arbeidet i Stavanger Aftenblad fra 1929 til 1945, med unntak av en periode under andre verdenskrig da han ble fengslet. Fra 1945 arbeidet han i VG, som ansvarlig redaktør fra 1967 til 1977. Han var valgt leder av Norsk Journalistlag i to perioder, først som første leder fra 1946 til 1949, deretter fra 1956 til 1962. Han var også styreleder av Norsk Presseforbund. Som sin far Klaus Sletten var han en forkjemper for nynorsk.

Personlig liv[rediger | rediger kilde]

Sletten var sønn av avisredaktør Klaus Daae Sletten (1877–1946) og Margit Bruun (1875–1958). Han var nevø av Jakob Hveding Sletten og grandsønn av Christopher Bruun. Familien flyttet fra Kristiania til Stavanger via Trondhjem og Ålesund. Han fullførte sin videregående utdanning i Stavanger i 1925 og studerte videre på Universitetet i Oslo, samt ved Sorbonne og Écoles des Hautes Études Sociales et Politiques i samme by, mellom 1925 og 1928. Han ble ansatt som journalist i Stavanger Aftenblad i 1929. I 1933 giftet han seg med Synnøve Erika Gudmundson (1909–2001).[2]

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

I 1940 ble Norge besatt av tyske tropper. Raskt begynte nazifiseringen av de ulike delene av samfunnet, inkludert pressen. Da et medlem av NS ble kommisarisk tilsatt som ny redaktør i Stavanger Aftenblad i 1941, sluttet Sletten i jobben. Han arbeidet deretter som lærer,[2] på deltid, samt i den illegale pressen.[3] Han ble arrestert i Stavanger i juni 1944 og sendt til Grini fangeleir der han satt fram til februar 1945. Han ble deretter sendt til Berg fengsel der han satt inntil frigjøringsdagen 8. mai. Dette skjedde tilfeldigvis på hans egen bursdag.[4]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Etter krigen flyttet Sletten tilbake til Stavanger og sin gamle jobb i Stavanger Aftenblad. Han sluttet imidlertid etter et par måneder som en følge av uenigheter etter at Christian S. Oftedal ble ansatt som ansvarlig redaktør.[2] Han ble deretter ansatt i VG en nyetablert avis i Oslo, høsten 1945.[2] Han arbeidet der samtidig som han var redaktør av ukeavisa Norsk Tidend (1946 - 1975). I 1946 ble han valgt som den første lederen i det nyetablerte fagforbundet Norsk Journalistlag, først fram til 1949, deretter også mellom 1952 og 1956.[3] Han var en av organisasjonens fødselshjelpere. I Norsk Presseforbund var han hovedstyrets nestleder mellom 1947 og 1951 og styreleder mellom 1962 og 1971. Han var styremedlem i International Federation of Journalists mellom 1962 og 1964.[2]

Sletten ble ansvarlig redaktør i VG i 1967, og beholdt stillingen inntil pensjonsalderen i 1977.[2] Sletten erstattet Christian A. R. Christensen som ansvarlig redaktør og hadde stillingen sammen med Oskar Hasselknippe, som ble ansatt i stillingen i 1953. Mellom 1969 og 1974 var Arne Bonde en tredje redaktør. Hasselknippe og Sletten ble erstattet av Tim Greve og Andreas Norland.[5] I Slettens redaktørperiode utviklet VG seg til å bli en av landets største aviser etter en tredobling av opplaget.[2] I 1981 ble VG landets største avis målt i opplag etter å ha vokst fra Aftenposten.[5]

Sletten var styreleder i nynorskorganisasjonen Noregs Ungdomslag fra 1947 til 1955,[2] og fulgte dermed i sine fars fotspor.[6] Han var også medlem av Norsk språkråd og styremedlem av Norad. Som pensjonist skrev han Pressestøtte og pressefridom (1979), en bok om den norske pressestøtten. Han skrev en biografi om Christopher Bruun (1986), men alt i 1964 hadde han utgitt en samling med Bruuns brev. Han ble dekorert som Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og Finlands løves orden. Han døde i desember 1984 i Oslo.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f g h i Ottosen, Rune. «Vegard Sletten». I Helle, Knut. Norsk biografisk leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  3. ^ a b Henriksen, Petter, red. (2007). «Vegard Sletten». Store norske leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  4. ^ Giertsen, Børre R., red. (1946). Norsk fangeleksikon. Grinifangene (norsk). Oslo: Cappelen. s. 404. 
  5. ^ a b Henriksen, Petter, red. (2007). «Verdens Gang». Store norske leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  6. ^ Bore, Thor Bjarne. «Klaus Sletten». I Helle, Knut. Norsk biografisk leksikon (norsk). Oslo: Kunnskapsforlaget.