Mad minute

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
En britisk sersjantinstruktør i infanteriet instruerer en rekrutt i skyting med SMLE Mk III Lee-Enfield i liggende stilling, 31 August 1942.
Lee-Enfield boltriflen er kjent for sin glatte sluttstykkegange, og blir ofte assosierert med Mad Minute.

Mad Minute er best kjent som en hurtigskytingsøvelse avledet fra en treningsdrill fra før første verdenskrig i det britiske militæret med Lee-Enfield riflen. Øvelsen het "Practice number 22, Rapid Fire, ‘The Musketry Regulations, Part I, 1909" og krevde at det ble skutt minst 15 skudd på figuren "Second Class Figure" på 300 yard (270 m). Øvelsen ble beskrevet slik: "Liggende. Rifle ladd med 4 skudd i magasinet før man ser skivene. Lading fra lomme eller bandolær med 5 skudd etterpå. Ett minutt tillatt." Øvelsen var bare en av flere årlige tester for å klassifisere en soldat som skarpskytter, første- eller andreklasses skytter avhengig av poengene som ble oppnådd.

Second Class skiven var en 1,2 x 1,2 m firkant (48 x 48 tommer) med 61 cm indre (24 tommer) og 92 cm ytre sirkel (36 tommer). Siktemerket var en 30 x 30 cm figur (12 x 12 tommer) som representerte en soldat som sikter med en rifle fra en skyttergrav. Poeng ble telt for treff hvor som helst på skiven. Selv om en 12 toms (30,5 cm) skive ofte har blitt nevnt i forbindelse med Mad Minute øvelsen ser dette ut til å være en feil som kommer fra Ian Hogg's bok "The Encyclopedia of Weaponry". Ingen andre kilder nevner en skive på 12 tommer. Ifølge myten med en 12 toms skive ville skivestørrelsen ha tilsvart en 1,11 mil sirkel (3,82 bueminutt), mens i virkeligheten tilsvarte skiven en 4,5 mil firkant (15,3 bueminutt) som gjør arealet som teller treff over 15 ganger større.

Under slaget om Mons skal mange tyskere ha rapportert om det de trodde var maskingeværild, mens det egentlig var vanlige britiske soldater med boltrifler som skjøt med høy skuddtakt.[1]

Verdensrekord[rediger | rediger kilde]

En skisse av Second Class skiven som ble brukt i den opprinnelige Mad Minute klassifiseringsøvelsen. Det 12 tommer store siktepunktet skal forestille silhuetten av en soldat. 3 poeng ble telt for treff i den indre 24 toms sirkelen, 2 poeng for treff innenfor den ytre 36 toms sirkelen og 1 poeng for treff innenfor 48 toms firkanten.

Den første kjente Mad Minute rekorden ble satt av majorsersjant Jesse Wallingford i 1908 med 36 treff på en 48 tommer skive på 300 yards (4,5 mil/ 15,3 bueminutt).[2] Angivelig ble en ny rekord på 38 treff, alle innenfor 24 toms sirkelen på 300 yards (2,25 mils/ 7,6 bueminutt), satt i 1914 av sersjant Alfred Snoxall,[3] men det er lite dokumentasjon og usikkert om det faktisk skjedde eller var britisk propaganda. Det har vært stor gjenstand for diskusjon om det faktisk er mulig å skyte så raskt og presist med en boltrifle.

I Mad Minute konkurransen i Norge i 2015 ble en standard 200 m DFS skive brukt, og det ble regnet med 1 poeng per treff innenfor det sorte området som er 40 cm i diameter og tilsvarer 2 mil på 200 meter (6,9 bueminutt). Dette gjør faktisk skiven i den norske konkurransen mindre enn i myten om Alfred Snoxall, som angivelig skjøt 36 hits innenfor en 24 toms sirkel (61 cm) på 300 yard (2,22 mil/ 7,64 bueminutt).

En Mad Minute konkurranse ble avholdt i Soknedal i Norge den 30. mai 2015 med flere av de beste stangskytterne i landet.[4] Konkurransen ble kalt "Mad Minute Challenge"[1] og ble skutt på en 40 cm i diameter skive på 200 meter (2 mil/ 6,9 bueminutt), som gjør skiven mindre enn myten on Alfred Snoxall. Thomas Høgåsseter ble vinner med 36 treff, og gjennomsnittet for de 11 deltakerne var 29 treff.

I 2019 satte Inge Hvitås ny verdensrekord med 39 treff under en Mad Minute-konkurranse på Skytterkollen skytebane i Nes i Hedmark. En annen deltager, Jesper Nilsstua skjøt forøvrig 48 skudd, men hadde 38 treff, og kom dermed på andreplass med ett treff mindre enn Hvitås.

Målstørrelser[rediger | rediger kilde]

Tabellene under er basert på sonene i den opprinnelige Second Class figuren (12, 24, 36 og 48 tommer) plassert på 300 yard, og viser den samme relative skivestørrelsen for forskjellige avstander. Vanlige militærkalibre fra den tiden (som .303 British, 6.5×55mm, 8x57mm osv.) er kraftigere og med mindre vindavdrift enn nåtidens moderne militærkalibre (som 5.56 NATO, 7.62x39mm, osv.). Vindavdrift ville derfor knapt vært merkabart på 100 m, lite merkbart på 200 m og fremdeles en svært liten faktor på 300 m.

  • Tilsvarende tommestørrelser
Relativ størrelse 100 yard (91 m) 200 yard (183 m) 300 yard (270 m)
3,82 moa (1,11 mil) 4" (10 cm) 8" (20,3 cm) 12" (30,5 cm)
6,75 moa (2 mil) 7" (18 cm) 14" (35,5 cm) 21" (53 cm)
7,64 moa (2,22 mil) 8" (20,3 cm) 16" (40,6 cm) 24" (61 cm)
11,46 moa (3,34 mil) 12" (30,5 cm) 24" (61 cm) 36" (91,4 cm)
15,3 moa (4,5 mil) 16" (41 cm) 32" (81 cm) 48" (122 cm)
Relativ størrelse 100 m 200 m 300 m Forklaring
1,11 mil (3,82 moa) 11,1 cm 22,2 cm 33,3 cm Størrelsen på siktepunktet i Second Class figuren
2 mil (6,75 moa) 20 cm 40 cm 60 cm Skiven brukt i den moderne utgaven "Mad Minute Challenge",

kun 1 poeng per treff (2015-rekord på 36 treff)

2,22 mil (7,64 moa) 22,2 cm 44,4 cm 66,6 cm Indre ring av Second Class figuren (3 poeng),

størrelser tilsvarende myten om Alfred Snoxall sine 38 treff

3,34 mil (11,46 moa) 33,4 cm 66,8 cm 100 cm Ytre ring av Second Class figuren (2 poeng)
4,5 mil (15,3 moa) 45 cm 90 cm 135 cm Ytre firkant av Second Class figuren (1 poeng)

Annen bruk[rediger | rediger kilde]

Tidlig bruk[rediger | rediger kilde]

Skyting med musketter.

Uttrykket ble opprinnelig brukt for å beskrive tiden det tok å lade en muskett i kamper på 18. og 19. hundretallet. Soldater stod skulder mot skulder ovenfor fiendtlige formasjoner på avstander fra 50 til flere hundre meter med relativt upresise og sakteladende musketter. Etter å ha avfyrt et skudd ville hver soldat lade et nytt skudd så raskt som mulig mens fienden gjorde det samme. Grunnet muskettens dårlige presisjon var uttrykket spesielt relevant på korte avstander.

Vietnamkrigen[rediger | rediger kilde]

I Vietnamkrigen ble uttrykket brukt om en drill med intens automatild for å drive ut inntrengere eller drive tilbake et overfall.[5]

Mlitær bruk i dag[rediger | rediger kilde]

Uttrykket brukes fremdeles i militær terminilogi i dag for å beskrive en kort periode med intens automatild.[6]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ David Lomas (2012). Mons 1914: The BEF's Tactical Triumph. Osprey Publishing. s. 62. ISBN 1782004440. 
  2. ^ Historical Firearms - The Mad Minute
  3. ^ Ian V. Hogg, The Encyclopedia of Weaponry, Sterling Publishing, New York 2006.
  4. ^ Soknedal Skytterlag - Norgescup stang og felthurtig 2015 Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.
  5. ^ V24N3 - Battlefield Innovation
  6. ^ http://www.dtic.mil/cgi-bin/GetTRDoc?

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]