Kostfiber

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search

Kostfiber er karbohydrater (med unntak av lignin, som er kostfiber men ikke karbohydrat) som ikke kan brytes ned av tarmens enzymer og som derfor når tykktarmen uten å tilføre energi.[1] Mesteparten av kostfiberet vi får i oss kommer fra plantecellevegger i matvarene.

Fiber gir en metthetsfølelse og avhjelper tarmvirksomheten gjennom å binde væske. Dette er med på å redusere risiko for forstoppelse og divertikler (utposninger i tarmveggen). Kostfiber er også bra for peristaltikken.

Kostfiber finnes blant annet i hvetekli, hvetegroer, linfrø, psylliumfrø, korn og villris.

Vannoppløselig kostfiber finnes i frukt, bær, grønnsaker, havre, rug, linser, bønner og erter.

Et voksent menneskes daglige inntak av kostfiber bør ligge mellom 25 og 35 gram per dag eller 3 gram kostfiber for hver megajoule (MJ) energi (1 MJ = 238 kcal).[2] Ifølge Nordic Nutrition Recommendations er maksimumsgrensen for kostfiberinntak 50g/dag. Høyere inntak kan hemme tarmens absorbsjon gjennom å binde næring og energi som følger med avføringen.

Typer kostfiber[rediger | rediger kilde]

Det er 4 hovedtyper kostfiber[3]:

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]