Rerum Novarum
| Rerum Novarum | |||
|---|---|---|---|
 | |||
Rerum Novarum er en encyklika utstedt av pave Leo XIII den 15. mai 1891. Det var et åpent brev til alle biskoper om «arbeiderklassens forhold». Encyklikaens emneangivelse var: «Kapitalens og arbeidets rettigheter og forpliktelser». Kardinal Henry Edward Manning spilte en betydelig rolle i utarbeidelsen av encyklikaen, og den avdøde tyske biskop Wilhelm Emmanuel von Kettelers tanker spilte også en stor rolle.[1] Encyklikaen fikk betydelig innflytelse, og førte til at pave Leo XIII fikk kallenavnet arbeidernes pave.[2][3]
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Encyklikaen tok for seg forholdet og de gjensidige forpliktelser mellom arbeid og kapital, og mellom regjeringene og deres borgere. Først og fremst var den opptatt av forbedringen av «Den misære og elendighet som så urettferdig hjemsøker størstedelen av den arbeidende klasse» (RN, n. 3). Den støttet arbeideres rett til å opprette fagforeninger, forkastet både kommunisme («ateistisk sosialisme») og utøylet kapitalisme, og holdt prinsipielt fast på den private eiendomsrett.
Dermed hadde arbeiderne paven på sin side i kampen for å danne fagforeninger.[4][5] Dette var banebrytende tanker, ettersom det i flere land i Europa var forbudt å danne fagforeninger; i Tyskland ble dette først tillatt etter første verdenskrigs slutt.[trenger referanse]
Om statens oppgaver gikk paven inn for en statlig sosialpolitikk. Han avviste «kreftenes frie spill» som en forfeilet innstilling, og konkluderte at staten har ansvar både for enkeltpersoners og fellesskapets beste ved å gi lover som beskytter privateiendommen, beskytter menneskeverd og søndagshvile, sørger for tilsyn med arbeidsforholdene, og rettferdige lønninger (retten til et anstendig og tilstrekkelig utkomme for ærlig arbeid).
Mange av standpunktene i Rerum Novarum ble supplert og utdypet i senere pavelige encyklikaer, særlig i pave Pius XIs Quadragesimo Anno (1931), pave Johannes XXIIIs Mater et Magistra (1961) og pave Johannes Paul IIs Centesimus Annus (1991).
Rerum novarum og Arbeiderpartiets første stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiliste
[rediger | rediger kilde]Da Rerum novarum kom ut i 1891, gjorde den dypt inntrykk på Jørg Berge, konvertitt til den katolske kirke og en gang prestekandidat. Paveskrivet paveskrivet handlet om arbeiderklassens forhold, og støttet arbeidernes rett til å danne fagforeninger. Dette var moderne tanker - for å sette det i perspektiv var det i 1899 at Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon ble opprettet i Norge.
Berge underviste da ved en av de to katolske skolene i Kristiania (St. Olafs skole, 1890-1895), og ble i 1895 kateket i den katolske menighet i Harstad. Han var da allerede tilsluttet arbeiderbevegelsen. I 1903 ble Narvik sosialdemokratiske forening stiftet og like etter arbeideravisen Fremover. Jørg Berge overtok nokså raskt som redaktør. Han ble første stortingsrepresentant vLGT PÅ fra Arbeiderpartiliste: representerte kretsen Tromsø, Bodø og Narvik på Stortinget 1904-06.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Bishop Ketteler | Sisters of Divine Providence». cdpsisters.org. Besøkt 4. mars 2019.
- ^ «Perspective Digest : Roman Catholicism». www.perspectivedigest.org. Besøkt 4. mars 2019.
- ^ «Pope Leo XIII: A Wallet with His Coat of Arms | Papal Artifacts» (på engelsk). Besøkt 4. mars 2019.
- ^ «Rerum Novarum (May 15, 1891) | LEO XIII». w2.vatican.va. Besøkt 4. mars 2019.
- ^ «Does the church support unions?». USCatholic.org (på engelsk). Besøkt 4. mars 2019.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Anthony Cooney, John, C. Medaille og Patrick Harrington (red): Catholic Social Teaching, ISBN 0-9535077-6-9