Siri Skare

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Siri Skare
Født6. juni 1958Rediger på Wikidata
Åndalsnes, NorgeRediger på Wikidata
Død1. apr. 2011[1]Rediger på Wikidata (52 år)
Mazar-e Sharif, AfghanistanRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Militær flyver, flyvåpenoffiserRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Forsvarets medalje for falne i stridRediger på Wikidata
VåpenartLuftforsvaret
Deltok iKrigen i Afghanistan

Siri Skare (født 6. juni 1958 i Åndalsnes, død 1. april 2011 i Mazar-e Sharif i Afghanistan) var en norsk oberstløytnant i Luftforsvaret og ble Norges første kvinnelige militærflyger i 1984.[2]

Skare var allerede utdannet trafikkflyger og instruktør med 1400 timer bak seg[3] da hun ble tatt opp ved Flygeskolen i 1982. Hun ble tildelt flygervingen etter endt utdannelse i USA 11. mai 1984.[4][5] Hun begynte senere samme år i tjeneste på Orion-fly ved 333 skvadron, som Norges første kvinnelige militærflyger.[4] Skare tjenestegjorde deretter på Hercules ved 335 skvadron.[6]

Fra august 2010 var Skare militærrådgiver for FNs assistanseoppdrag i Afghanistan, United Nations Assistance Mission in Afghanistan. Hun ble drept da demonstranter angrep FNs kontorer i Mazar-e Sharif under en demonstrasjon 1. april 2011 mot pastor Terry Jones’ brenning av Koranen i USA 20. mars.[6]

Luftforsvarets base på Seychellene i forbindelse med Norges deltagelse med Orion-fly i Operasjon Ocean Shield, Camp Skare, ble oppkalt etter henne.[7]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Skare ble for sin militære tjeneste dekorert med Forsvarsmedaljen, Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner, Forsvarets operasjonsmedalje for Afghanistan, Luftforsvarets vernedyktighetsmedalje med tre stjerner, FN-medaljen UNSSM med UNAMA-spenne og NATO-medaljen for ISAF.[8] For tjeneste i Golfkrigen ble hun tildelt den kuwaitiske Frigjøringsmedaljen av 4. klasse og den saudiarabiske Medaljen for frigjøring av Kuwait. Før innføringen av fellesmedaljer for skyting og feltsport bar hun medaljene for Det militære skarpskyttermerke, Det militære marsjmerke og Det militære skimerke.

Hun ble etter sin død hedret med Forsvarets medalje for falne i strid,[8] og Dag Hammarskjöld-medaljen.[9]

Utmerkelser
Forsvarsmedaljen stripe.svg
Forsvarsmedaljen
Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner stripe.svg
Forsvarets INTOPS-medalje
Forsvarets operasjonsmedalje Afghanistan stripe.svg
Forsvarets operasjons-medalje Afghanistan
Vernedyktighetsmedaljen Luftforsvaret med 3 sølvstjerner.svg
Luftforsvarets vernedyktighets-medalje med tre stjerner
UNSSM.svg
FN-medaljen (UNSSM med UNAMA-spenne)
NATO-medaljen ISAF.svg
NATO-medaljen (ISAF)
Kuwait Liberation Medal (Saudi Arabia) ribbon.svg
Medaljen for frigjøring av Kuwait
Kuwait Liberation Medal (Kuwait) ribbon.svg
Frigjørings-medaljen av 4. klasse
Forsvarets medalje for falne i strid stripe.svg
Forsvarets medalje for falne i strid
UNHQ Medal bar.gif
Dag Hammarskjöld-medaljen

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ theforeigner.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Fra Spitfire til F-16 – Luftforsvaret 50 år 1944-1994. Tom Arheim, Bjørn Hafsten, Bjørn Olsen, Sverre Thuve. Sem & Stenersen, 1994, s. 117. ISBN 82 7046 068 0
  3. ^ Aftenposten 2. oktober 1984
  4. ^ a b Tom Arheim, Bjørn Hafsten, Bjørn Olsen og Sverre Thuve: Fra Spitfire til F-16. Luftforsvaret 50 år 1944-1994, Oslo: Sem & Stenersen, 1994, s. 68.
  5. ^ Grethe Værnø og Elisabeth Sveri: Kvinnenes forsvarshistorie, Oslo: Kvinners frivillige beredskap , 1990, s. 176.
  6. ^ a b dagbladet.no (1. april 2011): Oberstløytnant Siri Skare (52) drept i Afghanistan, besøkt 2. april 2011
  7. ^ Overvaker piratar i det indiske hav Arkivert 3. oktober 2011 hos Wayback Machine., forsvaret.no, 23. september 2011. Besøkt 25. september 2011.
  8. ^ a b «Bisettelse i Grytten kirke». Romsdals Budstikke. Besøkt 16.07.2011. [død lenke]
  9. ^ Therese Doksheim; Jacques Hvistendahl (21.11.2012). «Drept på jobb i Afghanistan - datteren tok imot pris». www.db.no. Dagbladet. Besøkt 16.08.2022.