Operasjon Ocean Shield

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
En piratbåt er stukket i brann av USS «Farragut» 31. mars 2010 som ledd i Operasjon Ocean Shield
Kartet viser utstrekningen av sjørøvervirksomhet utenfor Afrikas horn fra 2005 til 2010
Det danske kommandostøtteskipet «Absalon» tjenestegjorde i Operasjon Ocean Shield fra november 2009 til mars 2010

Operasjon Ocean Shield var en flernasjonal flåteoperasjon gjennomført av NATO fra 2009 til 2016[1] for å beskytte handelsskip fra angrep av sjørøvere i Adenbukta og utenfor Afrikas horn. Flåtestyrken bisto etter forespørsel fra De forente nasjoner (FN) med beskyttelse av forsyningsskip som leverte livsnødvendigheter i Mogadishu i Somalia. Operasjonen ble gjennomført med skip fra forskjellige NATO-land, vanligvis fem skip fra like mange land. Flåtestryken roterte med en turnus på fem–seks måneder.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

NATO satte i 2008 inn skip i området etter forespørsel fra FN. Innsatsen, med navnet Operasjon Allied Provider, eskorterte blant annet skip fra Verdens matvareprogram og ble avløst av Operasjon Atalanta, drevet av EU. I mars 2009 var en ny NATO-styrke på plass, denne gang med navnet Operasjon Allied Protector.[2] I tillegg til bekjempelse av sjørøveri vektla operasjonen også samarbeid med myndighetene i regionen for å styrke deres kapasitet til å bekjempe sjørøveri.[3] I utgangspunktet manglet det avtaler med landene i regionen om rettsforfølgelse av tilfangetatte, noe som medførte at sjørøvere som ble tatt, måtte settes fri igjen.[2]

Operasjon Ocean Shield ble iverksatt i september 2009 etter vedtak i Det nordatlantiske råd 17. august 2009.[2] Den erstattet Operasjon Allied Protector. Styrken skal forsvare skipstrafikk mot angrep fra sjørøvere og avskrekke slike angrep. I 2012 ble Operasjon Ocean Shield forlenget til utgangen av 2014.[4] Etter ytterligere forlengelse var operasjonen over 15. desember 2016.[5]

EUs Operasjon Atalanta foregikk parallelt med NATOs operasjon. Andre land deltar i kampen mot sjørøveri under USAs ledelse i Combined Task Force-151.

Styrke og operasjonsområde[rediger | rediger kilde]

Orlogsfartøyene som inngikk i Operasjon Ocean Shield var basert på NATOs stående flåtegrupper, Standing NATO Maritime Group 1 og Standing NATO Maritime Group 2. Det to gruppene roterte på oppdraget. To til fem skip inngikk i styrken, oftest fem.[4] Ett av fartøyene i styrken fungerte som kommandofartøy. I tillegg til skip, var også overvåkingsfly satt inn for å patruljere havområdene.

Flåtestyrken opererte utenfor Afrikas horn, i Rødehavet og Adenbukta, det vestlige Indiahavet sør til Madagaskar og østover til Hormuzstredet og Arabiahavet til havet utenfor India og Maldivene.[4]

Den daglige ledelsen av operasjonen var ivaretatt av Maritime Command Headquarters i Northwood i Storbritannia.[2] NATO Shipping Centre ivaretok forbindelsen til rederiene og skipsfartsnæringen.[6]

Bidrag[rediger | rediger kilde]

Norge[rediger | rediger kilde]

Norske myndigheter satte i september 2011 inn et orionfly i operasjonen for en periode på tre måneder.[7] Flyet drev maritim overvåkning av havområdet utenfor Somalia fra basen Camp Skare på flyplassen ved hovedstadenSeychellene.[8][9]

I andre halvdel av 2013 deltok den norske fregatten KNM «Fridtjof Nansen» i operasjonen som flaggskip, [10] det vil si kommandofartøy. Fregatten var med fra 7. juni til 7. desember 2013.[11] Dette var første gang Norge ledet en slik NATO-flåtestyrke.[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Pirater får ikke frit spil». www2.forsvaret.dk. Besøkt 22. desember 2016. 
  2. ^ a b c d van Ginkel, Bibi og Frans-Paul van der Putten (red.): International Response to Somali Piracy. Challenges and Opportunities, Leiden: Brill Academic Publishers, 2010, s. 76–77.
  3. ^ Marley, David F.: Modern Piracy. A Reference Handbook, Santa Barbara: ABC-CLIO, 2010, s. 222.
  4. ^ a b c «MARCOM Factsheet. Operation Ocean Shield» Arkivert 3 oktober 2015 hos Wayback Machine., Maritime Command, MARCOM, NATO. Besøkt 15. mai 2013.
  5. ^ «Counter-piracy operations (Archived)», NATO, 19. desember 2016. Lest 22. desember 2016.
  6. ^ Kraska, James: Contemporary Maritime Piracy. International Law, Strategy, and Diplomacy at Sea, Santa Barbara: ABC-CLIO, 2011, s. 120.
  7. ^ «Adenbukta», forsvaret.no, 13. september 2011. Besøkt 14. september 2011.
  8. ^ «Det norske forsvaret i farlig piratkamp i Somalia», NRK, 28. september 2011.
  9. ^ «Norsk militærleir i sydhavsparadis», Aftenposten, 28. september 2011. Besøkt 15. mai 2013
  10. ^ «Gjer seg klare for nytt piratoppdrag», NRK, 13. mai 2013. Besøkt 15. mai 2013.
  11. ^ «Norsk bidrag i Adenbukta», forsvaret.no.
  12. ^ «Norsk fregatt skal lede kampen mot pirater», Bergens Tidende, 13. mai 2013. Besøkt 15. mai 2013

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]