Nils Henrik Asheim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Nils Henrik Asheim
Født20. januar 1960 (57 år)
Oslo
Yrke Musiker, komponist
NasjonalitetNorge
Utmerkelser Spellemannprisen i samtidsmusikk, Stavanger Aftenblads kulturpris, Stavanger kommunes kulturpris, Arne Nordheims komponistpris, Spellemannprisen for årets komponist

Nils Henrik Asheim (født 20. januar 1960) er en norsk komponist og organist, bosatt i Stavanger.

Asheim er utdannet ved Norges musikkhøgskole og ved Sweelinck-konservatoriet i Amsterdam. Hans produksjon omfatter kammermusikk, orkesterverk, kirkemusikk, musikkteater og computerbasert musikk. Hans Lillehammer -94 fanfare er utgitt på plate med Gardemusikken. Han har vunnet Spellemannprisen to ganger: Spellemannprisen 2005 i klassen samtidsmusikk for 19 March 2004, Oslo Cathedral og Spellemannprisen 2010 i klassen årets samtidskomponist for Mazurka – remaking Chopin.[1] Han var dessuten nominert til Spellemannprisen 2003 i åpen klasse for Kom regn sammen med Anne-Lise Berntsen. For verket Chase fikk han Edvard-prisen 2002 i klassen samtidsmusikk[2] og i 2011 ble han tildelt Lindemanprisen.[3]

Asheims musikalske stil er preget av en modernistisk grunnholdning. Musikken har samtidig en klar, hørbar struktur, og ofte en «fysisk» direkthet.[4] Dette er tydelig i et tidlig verk som strykekvartetten Genesis [5], hvor korte, enkle motiver er brukt som hjørnesteiner i det musikalske forløp. Fra 1984 ble Asheim opptatt av å abstrahere materialet og stille for eksempel ulike hastigheter og retninger opp mot hverandre på en mer kompleks måte. Dette finner man eksempler på i trilogien Som ringer i vann, Vannspeil og Speil. [6]

I de nyeste verkene fra 2000 og senere kan det merkes et skifte i Asheims komposisjonsmetode, bort fra en lineær utviklingstenkning.[4] Han arbeider nå med komposisjoner bygd opp av ulike «rom», som han går inn og ut av. Det grunnleggende materialet er gitt i begynnelsen av stykket, og resten av forløpet går ut på å belyse dette fra ulike sider. Å lytte til et verk blir mer som en fordypning i flere muligheter enn som en prosess gjennom nye stadier. Dette hører man på CD-en Broken Line, innspilt av Vertavo-kvartetten, hvor verkene Broken Line, Chase, Navigo og Nicht er representert.[7]

Asheim har også vist en sterk interesse for musikkteater, noe som vi ser i Grader av hvitt (2007) for resitatør og orkester, med tekst av Johan Harstad . En annen side av hans kompositoriske interessefelt er klassisk repertoar. Her har han for eksempel skapt CD-prosjektet Mazurka - remaking Chopin (2010) sammen med Gjertruds Sigøynerorkester.[8]

Asheim driver en utstrakt virksomhet som improvisatør på orgel, både som solist og sammen med andre musikere. Et årelangt, fruktbart samarbeid med sangeren Anne-Lise Berntsen har resultert i to CD-er Engleskyts og Kom Regn. 16 pieces for Organ er en solo-improvisasjonsplate fra orgelet i Oslo domkirke, et instrument for hvilket Asheim også skrev og framførte et helaftens innvielsesverk, Salmenes Bok (1998) for kor og to orgler. [9]

Asheim har flere duosamarbeid gående med musikere fra jazz- og elektronika feltet, som for eksempel Paal Nilssen-Love , Frode Gjerstad og Lasse Marhaug , og har flere CD-innspillinger og festivalopptredener bak seg i dette formatet.[10] Han er medstifter og medlem av musikerkollektivet Stavanger Kitchen Orchestra. [11]

I årene 1989-91 var Nils Henrik Asheim formann i Norsk Komponistforening.[12] Han har tre ganger innehatt Statens 3-årige arbeidsstipend. Asheim har i flere år vært leder for Ny Musikk Stavanger, og er kjent som primus motor for det nye kulturhuset Tou Scene, som startet opp i 2001 i gamle bryggerilokaler , og som er et samlingssted for det unge kunstmiljøet i Stavanger. For dette har Asheim mottatt både Stavanger Kommunes kulturpris[13] og Stavanger Aftenblads kulturpris.[14]

Fra september 2012 er Nils Henrik Asheim ansatt som organist ved det nye konserthuset i Stavanger.[15]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Album
Deltar på
  • Octopus: Octopus (1987)
  • Grex Vocalis: Frihetens faner på ny (1988)
  • Roar Engelberg: Masterpieces of the Beatles]' (1991)
  • Gaute Vikdal & Bjørn Andor Drage: "skygger" (1992)
  • Tellef Juva & Trygve Trædal: Norwegian Music for 4 Hands (1992)
  • František Veselka, Milena Dratvová & Bergen filharmoniske orkester: New Norwegian Violin Music Vol. III (1993)
  • H.M. Kongens Gardes Musikkorps: The Olympic Spirit (1994)
  • Barratt Dues Juniororkester: Barratt Dues Juniororkester (1995)
  • Aurora: Norwegian Contemporary Music (1995)
  • BIT20 Ensemble: Miniatures' (1995)
  • Njål Vindenes: Sequenza (1999)
  • Kyberia: Navigations (2000)
  • Arctic Brass: Burning Ice (2001)
  • Stavanger Samtidsensemble: 1-2-3 Happy Happy Happy (2001)
  • Gisela Herb: Heitor Villa-Lobos: Alma Brasiliera (2003)
  • Kirkelig Kulturverksted: Kirkelig Kulturverksted; The No. 1 Norwegian Label 2005 (2005)
  • Aage Kvalbein: Ten Norwegian Short Stories (2005)
  • Paal Nilssen-Love: Norwegian Jazz Launch Europe 2004 and 2006 (2006)
  • Diverse: Broken Line Remixes (2007)
  • Diverse: Bootleg; Live Tou Scene, Stavanger, 26.08.2007 (2007)
  • Diverse: Norway Now; Classical and Contemporary 2 (2008)
  • Helge Olav Øksendal|HOH: Remixer (HOH-album)|Remixer (2008)
  • Diverse: Qwartz ED4 (2008)
  • Frode Gjerstad: Duos (2008)
  • Diverse: Ta den ring (Kreftomsorg Rogaland)|Ta den ring (2009)
  • Diverse: Sacred Songs of Mary (2010)
  • Noein & Maitreya: Cosmos Noein & Maitreya (2011)
  • Peter Herrestha]: Catch Light (2011)
  • Daniel Formo: Hammond Dialogues (2013)
  • Thomas Dybdahl: What's Left Is Forever (2013)
  • Diverse: Master Superior 2014 (2014)
  • Stavanger Vocalensemble: Havet, speilet i toner (2016)
  • Maja Ratkje: Crepuscular Hour (2016)

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]