Nils Henrik Asheim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Nils Henrik Asheim
Født20. januar 1960 (58 år)
Oslo
Beskjeftigelse Musiker, komponist
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Spellemannprisen i samtidsmusikk (2005), Stavanger Aftenblads kulturpris (2003), Stavanger kommunes kulturpris (2003), Arne Nordheims komponistpris (2007), Spellemannprisen for årets komponist (2010)

Nils Henrik Asheim (født 20. januar 1960) er en norsk komponist og organist, bosatt i Stavanger.

Asheim er utdannet ved Norges musikkhøgskole og ved Sweelinck-konservatoriet i Amsterdam. Hans produksjon omfatter kammermusikk, orkesterverk, kirkemusikk, musikkteater og computerbasert musikk. Hans Lillehammer -94 fanfare er utgitt på plate med Gardemusikken. Han har vunnet Spellemannprisen to ganger: Spellemannprisen 2005 i klassen samtidsmusikk for 19 March 2004, Oslo Cathedral og Spellemannprisen 2010 i klassen årets samtidskomponist for Mazurka – remaking Chopin.[1] Han var dessuten nominert til Spellemannprisen 2003 i åpen klasse for Kom regn sammen med Anne-Lise Berntsen. For verket Chase fikk han Edvard-prisen 2002 i klassen samtidsmusikk[2] og i 2011 ble han tildelt Lindemanprisen.[3]

Asheims musikalske stil er preget av en modernistisk grunnholdning. Musikken har samtidig en klar, hørbar struktur, og ofte en «fysisk» direkthet.[4] Dette er tydelig i et tidlig verk som strykekvartetten Genesis [5], hvor korte, enkle motiver er brukt som hjørnesteiner i det musikalske forløp. Fra 1984 ble Asheim opptatt av å abstrahere materialet og stille for eksempel ulike hastigheter og retninger opp mot hverandre på en mer kompleks måte. Dette finner man eksempler på i trilogien Som ringer i vann, Vannspeil og Speil. [6]

I de nyeste verkene fra 2000 og senere kan det merkes et skifte i Asheims komposisjonsmetode, bort fra en lineær utviklingstenkning.[4] Han arbeider nå med komposisjoner bygd opp av ulike «rom», som han går inn og ut av. Det grunnleggende materialet er gitt i begynnelsen av stykket, og resten av forløpet går ut på å belyse dette fra ulike sider. Å lytte til et verk blir mer som en fordypning i flere muligheter enn som en prosess gjennom nye stadier. Dette hører man på CD-en Broken Line, innspilt av Vertavo-kvartetten, hvor verkene Broken Line, Chase, Navigo og Nicht er representert.[7]

Asheim har også vist en sterk interesse for musikkteater, noe som vi ser i Grader av hvitt (2007) for resitatør og orkester, med tekst av Johan Harstad . En annen side av hans kompositoriske interessefelt er klassisk repertoar. Her har han for eksempel skapt CD-prosjektet Mazurka - remaking Chopin (2010) sammen med Gjertruds Sigøynerorkester.[8]

Asheim driver en utstrakt virksomhet som improvisatør på orgel, både som solist og sammen med andre musikere. Et årelangt, fruktbart samarbeid med sangeren Anne-Lise Berntsen har resultert i to CD-er Engleskyts og Kom Regn. 16 pieces for Organ er en solo-improvisasjonsplate fra orgelet i Oslo domkirke, et instrument for hvilket Asheim også skrev og framførte et helaftens innvielsesverk, Salmenes Bok (1998) for kor og to orgler. [9]

Asheim har flere duosamarbeid gående med musikere fra jazz- og elektronika feltet, som for eksempel Paal Nilssen-Love , Frode Gjerstad og Lasse Marhaug , og har flere CD-innspillinger og festivalopptredener bak seg i dette formatet.[10] Han er medstifter og medlem av musikerkollektivet Stavanger Kitchen Orchestra. [11]

I årene 1989-91 var Nils Henrik Asheim formann i Norsk Komponistforening.[12] Han har tre ganger innehatt Statens 3-årige arbeidsstipend. Asheim har i flere år vært leder for Ny Musikk Stavanger, og er kjent som primus motor for det nye kulturhuset Tou Scene, som startet opp i 2001 i gamle bryggerilokaler , og som er et samlingssted for det unge kunstmiljøet i Stavanger. For dette har Asheim mottatt både Stavanger Kommunes kulturpris[13] og Stavanger Aftenblads kulturpris.[14]

Fra september 2012 er Nils Henrik Asheim ansatt som organist ved det nye konserthuset i Stavanger.[15]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Album
Deltar på
  • Octopus: Octopus (1987)
  • Grex Vocalis: Frihetens faner på ny (1988)
  • Roar Engelberg: Masterpieces of the Beatles]' (1991)
  • Gaute Vikdal & Bjørn Andor Drage: "skygger" (1992)
  • Tellef Juva & Trygve Trædal: Norwegian Music for 4 Hands (1992)
  • František Veselka, Milena Dratvová & Bergen filharmoniske orkester: New Norwegian Violin Music Vol. III (1993)
  • H.M. Kongens Gardes Musikkorps: The Olympic Spirit (1994)
  • Barratt Dues Juniororkester: Barratt Dues Juniororkester (1995)
  • Aurora: Norwegian Contemporary Music (1995)
  • BIT20 Ensemble: Miniatures' (1995)
  • Njål Vindenes: Sequenza (1999)
  • Kyberia: Navigations (2000)
  • Arctic Brass: Burning Ice (2001)
  • Stavanger Samtidsensemble: 1-2-3 Happy Happy Happy (2001)
  • Gisela Herb: Heitor Villa-Lobos: Alma Brasiliera (2003)
  • Kirkelig Kulturverksted: Kirkelig Kulturverksted; The No. 1 Norwegian Label 2005 (2005)
  • Aage Kvalbein: Ten Norwegian Short Stories (2005)
  • Paal Nilssen-Love: Norwegian Jazz Launch Europe 2004 and 2006 (2006)
  • Diverse: Broken Line Remixes (2007)
  • Diverse: Bootleg; Live Tou Scene, Stavanger, 26.08.2007 (2007)
  • Diverse: Norway Now; Classical and Contemporary 2 (2008)
  • Helge Olav Øksendal|HOH: Remixer (HOH-album)|Remixer (2008)
  • Diverse: Qwartz ED4 (2008)
  • Frode Gjerstad: Duos (2008)
  • Diverse: Ta den ring (Kreftomsorg Rogaland)|Ta den ring (2009)
  • Diverse: Sacred Songs of Mary (2010)
  • Noein & Maitreya: Cosmos Noein & Maitreya (2011)
  • Peter Herrestha]: Catch Light (2011)
  • Daniel Formo: Hammond Dialogues (2013)
  • Thomas Dybdahl: What's Left Is Forever (2013)
  • Diverse: Master Superior 2014 (2014)
  • Stavanger Vocalensemble: Havet, speilet i toner (2016)
  • Maja Ratkje: Crepuscular Hour (2016)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Spellemannprisen – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 13. juni 2016. 
  2. ^ «Edvardprisen // TONOs formidlerpris - Tono». Tono. Besøkt 13. juni 2016. 
  3. ^ «Overrekkelse av Lindemanprisen 2011 | Lindemans Legat». lindemanslegat.no. Besøkt 13. juni 2016. 
  4. ^ a b «Nils Henrik Asheim – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 13. juni 2016. 
  5. ^ http://www.nb.no/nbsok/nb/a60252b68d5d9dd99bfe9bf2df89e8e5?index=7
  6. ^ http://www.nb.no/nbsok/nb/d8d2d4dd20b1b39dc609e3781b9004a4?index=15
  7. ^ https://www.rockipedia.no/utgivelser/asheim_-_broken_line-2424/
  8. ^ «Albums». www.nilshenrikasheim.no. Besøkt 13. juni 2016. 
  9. ^ https://www.rockipedia.no/utgivelser/asheim_-_16_pieces_for_organ-21400/
  10. ^ https://www.rockipedia.no/artister/nils-henrik_asheim-36179/
  11. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2016-06-17. Besøkt 13. juni 2016. 
  12. ^ «Representasjon – Norsk Komponistforening». www.komponist.no. Besøkt 13. juni 2016. 
  13. ^ «Stavanger kommunes kulturpris til Nils Henrik Asheim». ballade.no. 19. mai 2003. Besøkt 13. juni 2016. 
  14. ^ «Kulturpris til Asheim». Aftenbladet. Besøkt 13. juni 2016. 
  15. ^ «ORGELET - Stavanger Konserthus». Stavanger Konserthus. Besøkt 13. juni 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]