Hopp til innhold

Nils Henrik Asheim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nils Henrik Asheim
Født20. jan. 1960[1]Rediger på Wikidata (64 år)
Oslo
BeskjeftigelseKomponist, organist Rediger på Wikidata
FarIvar Asheim
NasjonalitetNorge
Utmerkelser
6 oppføringer
Spellemannprisen i samtidsmusikk (2005)
Stavanger Aftenblads kulturpris (2003)
Stavanger kommunes kulturpris (2003)
Arne Nordheims komponistpris (2007)
Spellemannprisen for årets komponist (2010)
Nordisk råds musikkpris (2018)

Nils Henrik Asheim (født 20. januar 1960) er en norsk komponist og organist, bosatt i Stavanger.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Asheim er utdannet ved Norges musikkhøgskole og ved Sweelinck-konservatoriet i Amsterdam. Hans produksjon omfatter kammermusikk, orkesterverk, kirkemusikk, musikkteater og computerbasert musikk. Hans Lillehammer -94 fanfare er utgitt på plate med Gardemusikken. Han har vunnet Spellemannprisen to ganger: Spellemannprisen 2005 i klassen samtidsmusikk for 19 March 2004, Oslo Cathedral og Spellemannprisen 2010 i klassen årets samtidskomponist for Mazurka – remaking Chopin.[2] Han var nominert til Spellemannprisen 2003 i åpen klasse for Kom regn sammen med Anne-Lise Berntsen. For verket Chase fikk han Edvard-prisen 2002 i klassen samtidsmusikk[3] og i 2011 ble han tildelt Lindemanprisen.[4]

Asheims musikalske stil er preget av en modernistisk grunnholdning.[5] som i et tidlig verk som strykekvartetten Genesis[6], hvor korte, enkle motiver er brukt som hjørnesteiner i det musikalske forløp. Fra 1984 ble Asheim opptatt av å abstrahere materialet og stille for eksempel ulike hastigheter og retninger opp mot hverandre på en mer kompleks måte. Dette finner man eksempler på i trilogien Som ringer i vann, Vannspeil og Speil.[7]

I verkene fra 2000 og senere kan det merkes et skifte i Asheims komposisjonsmetode, fra en lineær utviklingstenkning[5] til komposisjoner bygd opp av ulike «rom», som han går inn og ut av. Det grunnleggende materialet er gitt i begynnelsen av stykket, og resten av forløpet går ut på å belyse dette fra ulike sider. Dette hører man på CD-en Broken Line, innspilt av Vertavo-kvartetten, hvor verkene Broken Line, Chase, Navigo og Nicht er representert.[8]

Asheim har også vist en sterk interesse for musikkteater, blant annet i Grader av hvitt (2007) for resitatør og orkester, med tekst av Johan Harstad . En annen side av hans interessefelt er klassisk repertoar hvor han blant annet skapte CD-prosjektet Mazurka - remaking Chopin (2010) sammen med Gjertruds Sigøynerorkester.[9]

Asheim driver en utstrakt virksomhet som improvisatør på orgel. Et samarbeid med sangeren Anne-Lise Berntsen resulterte i to CD-er Engleskyts og Kom Regn. 16 pieces for Organ er en solo-improvisasjonsplate fra orgelet i Oslo domkirke, et instrument for hvilket Asheim også skrev og framførte et helaftens innvielsesverk, Salmenes Bok (1998) for kor og to orgler.[10]

Asheim har også samarbeidet med musikere fra jazz- og elektronika feltet, som Paal Nilssen-Love, Frode Gjerstad og Lasse Marhaug og har flere CD-innspillinger og festivalopptredener i dette formatet.[11] Han er medstifter og medlem av musikerkollektivet Stavanger Kitchen Orchestra.[12]

I årene 1989-1991 var Asheim formann i Norsk Komponistforening[13] og har tre ganger innehatt Statens 3-årige arbeidsstipend. Han har i flere år vært leder for Ny Musikk Stavanger og er kjent som primus motor for det nye kulturhuset Tou Scene, som startet opp i 2001 i gamle bryggerilokaler og som er et samlingssted for det unge kunstmiljøet i Stavanger. For dette har Asheim mottatt både Stavanger Kommunes kulturpris[14] og Stavanger Aftenblads kulturpris.[15]

Fra 2012 er Asheim ansatt som organist ved det nye konserthuset i Stavanger.[16]

Asheim ble i 2018 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats for norsk musikk.[17]

I 2018 vant han Nordisk råds musikkpris for verket «Muohta» for kor og strykeorkester, og i 2024 Norsk Komponistforenings årets verk for 2023 for Organotopia.[18][19]

Diskografi

[rediger | rediger kilde]
Album
Deltar på
  • Octopus: Octopus (1987)
  • Grex Vocalis: Frihetens faner på ny (1988)
  • Roar Engelberg: Masterpieces of the Beatles]' (1991)
  • Gaute Vikdal & Bjørn Andor Drage: "skygger" (1992)
  • Tellef Juva & Trygve Trædal: Norwegian Music for 4 Hands (1992)
  • František Veselka, Milena Dratvová & Bergen filharmoniske orkester: New Norwegian Violin Music Vol. III (1993)
  • H.M. Kongens Gardes Musikkorps: The Olympic Spirit (1994)
  • Barratt Dues Juniororkester: Barratt Dues Juniororkester (1995)
  • Aurora: Norwegian Contemporary Music (1995)
  • BIT20 Ensemble: Miniatures' (1995)
  • Njål Vindenes: Sequenza (1999)
  • Kyberia: Navigations (2000)
  • Arctic Brass: Burning Ice (2001)
  • Stavanger Samtidsensemble: 1-2-3 Happy Happy Happy (2001)
  • Gisela Herb: Heitor Villa-Lobos: Alma Brasiliera (2003)
  • Kirkelig Kulturverksted: Kirkelig Kulturverksted; The No. 1 Norwegian Label 2005 (2005)
  • Aage Kvalbein: Ten Norwegian Short Stories (2005)
  • Paal Nilssen-Love: Norwegian Jazz Launch Europe 2004 and 2006 (2006)
  • Diverse: Broken Line Remixes (2007)
  • Diverse: Bootleg; Live Tou Scene, Stavanger, 26.08.2007 (2007)
  • Diverse: Norway Now; Classical and Contemporary 2 (2008)
  • Helge Olav Øksendal|HOH: Remixer (HOH-album)|Remixer (2008)
  • Diverse: Qwartz ED4 (2008)
  • Frode Gjerstad: Duos (2008)
  • Diverse: Ta den ring (Kreftomsorg Rogaland)|Ta den ring (2009)
  • Diverse: Sacred Songs of Mary (2010)
  • Noein & Maitreya: Cosmos Noein & Maitreya (2011)
  • Peter Herrestha]: Catch Light (2011)
  • Daniel Formo: Hammond Dialogues (2013)
  • Thomas Dybdahl: What's Left Is Forever (2013)
  • Diverse: Master Superior 2014 (2014)
  • Stavanger Vocalensemble: Havet, speilet i toner (2016)
  • Maja Ratkje: Crepuscular Hour (2016)

Priser og nominasjoner

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Discogs, Discogs artist-ID 296268, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b «Spellemannprisen – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 13. juni 2016. 
  3. ^ a b «Edvardprisen // TONOs formidlerpris - Tono». Tono. Besøkt 13. juni 2016. 
  4. ^ a b «Overrekkelse av Lindemanprisen 2011 | Lindemans Legat». lindemanslegat.no. Besøkt 13. juni 2016. 
  5. ^ a b «Nils Henrik Asheim – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 13. juni 2016. 
  6. ^ http://www.nb.no/nbsok/nb/a60252b68d5d9dd99bfe9bf2df89e8e5?index=7
  7. ^ http://www.nb.no/nbsok/nb/d8d2d4dd20b1b39dc609e3781b9004a4?index=15
  8. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. august 2016. Besøkt 13. juni 2016. 
  9. ^ «Albums». www.nilshenrikasheim.no. Besøkt 13. juni 2016. 
  10. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. august 2016. Besøkt 13. juni 2016. 
  11. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. august 2016. Besøkt 13. juni 2016. 
  12. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 17. juni 2016. Besøkt 13. juni 2016. 
  13. ^ «Representasjon – Norsk Komponistforening». www.komponist.no. Arkivert fra originalen 6. mai 2016. Besøkt 13. juni 2016. 
  14. ^ «Stavanger kommunes kulturpris til Nils Henrik Asheim». ballade.no. 19. mai 2003. Besøkt 13. juni 2016. 
  15. ^ a b «Kulturpris til Asheim». Aftenbladet. Arkivert fra originalen 9. august 2016. Besøkt 13. juni 2016. 
  16. ^ «ORGELET - Stavanger Konserthus». Stavanger Konserthus. Besøkt 13. juni 2016. 
  17. ^ a b «Utnevnelse til St. Olavs Orden». www.kongehuset.no (på norsk). Besøkt 4. september 2018. 
  18. ^ a b «Den norske samtidskomponisten Nils Henrik Asheim vant Nordisk råds musikkpris». Aftenposten. 30. oktober 2018. 
  19. ^ a b «Komponistforeningens priser for Årets verk til Nils Henrik Asheim, Tine Surel Lange og Jan Erik Mikalsen». ballade.no. 24. april 2024. Besøkt 9. mai 2024. 
  20. ^ «Kulturpris til Asheim». aftenbladet.no. 16. mai 2006. Besøkt 6. juni 2023. 
  21. ^ «En spellemann i boks - flere kan komme». aftenbladet.no. 28. februar 2004. Besøkt 6. juni 2023. 
  22. ^ «Spellemannprisen 2005». nrk.no. 31. januar 2006. Besøkt 6. juni 2023. 
  23. ^ «Nils Henrik Asheim mottok pris». ballade.no. 15. oktober 2007. Besøkt 6. juni 2023. 
  24. ^ «Kvelertak kan ta tre Spellemann-priser på rad». aftenbladet.no. 5. januar 2017. Besøkt 6. juni 2023. 
  25. ^ «Musikkritikerprisen til Nils Henrik Asheim». ballade.no. 26. september 2019. Besøkt 6. juni 2023. 
  26. ^ «Musikkforleggerprisen 2021». disharmoni.no. 16. juni 2021. Besøkt 6. juni 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]