Robert Hooke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En kunstners inntrykk av Hooke. Det er fremdeles ukjent hvordan mannen egentlig så ut.

Robert Hooke (født 18. julijul./ 28. juli 1635greg., død 3. mars 1702jul./ 14. mars 1703greg.) var en engelsk naturfilosof og polyhistor. Han regnes som oppfinneren av mikroskopet, og den første som tok i bruk begrepet «celle» om kroppens byggesteiner. Det skjedde rundt 1665, da han studerte bark. Han kalte dem for celler, siden de lignet på cellene munkene bodde i.

Hooke pådro seg Isaac Newtons vrede, fordi han gjorde noen av de samme oppdagelsene som han. I 1678 utformet Hooke en teori om en kraft som avtar med kvadratet på avstanden, og som kunne forklare planetenes bevegelser. Han kunne ikke ane at Newton ti år tidligere var kommet frem til det samme – men uten å offentliggjøre sin oppdagelse. I 1680 skrev den intetanende Hooke et brev til Newton om teorien. Newton utga omsider i 1687 sin oppdagelse i Principia som gjorde ham verdensberømt, mens Hooke naturlig nok fastholdt at Newton hadde rappet idéen fra ham. Edmond Halley insisterte på at Newton iallfall burde kreditere Hooke, som tross alt var den første til å offentliggjøre oppdagelsen. I stedet nevnte Newton i et brev at han hadde stått på «skuldrene av giganter», en frekk hentydning til den småvokste Hooke.[1]

Henvisninger[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ulf Danielsson: Stjerner og epler som faller (s. 56), forlaget Cappelen, Oslo 2005, ISBN 82-02-24254-1

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Allan Chapman: England's Leonardo: Robert Hooke and the seventeenth-century scientific revolution. Institute of Physics Publishing, Bristol 2005, ISBN 0-7503-0987-3.
britestubbDenne biografien om en brite er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.