Robert Hooke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Robert Hooke
Født18. juli 1635[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Freshwater (Kongeriket England)[5]
Død3. mars 1703[6][2][7][8]Rediger på Wikidata (67 år)
London (Kongeriket England)[9]
BeskjeftigelseArkitekt, astronom, fysiker, dagbokskriver, universitetslærer, filosof, oppfinner, biolog, naturviter Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedChrist Church
Westminster School
Wadham College
University of Oxford[10]
Doktorgrads-
veileder
Thomas Willis
FarJohn Hooke
MorCecily Gyles[11]
NasjonalitetKongeriket England
GravlagtSt Helen's Bishopsgate[12]
Medlem avRoyal Society (1663–)
UtmerkelserFellow of the Royal Society (1663)
Signatur
Robert Hookes signatur

Robert Hooke (født 18. julijul./ 28. juli 1635greg. i FreshwaterIsle of Wight, død 3. mars 1702jul./ 14. mars 1703greg. i London) var en engelsk naturfilosof og polyhistor. Han regnes som oppfinneren av mikroskopet, og den første som tok i bruk begrepet «celle» om organismers byggesteiner. Det skjedde rundt 1665, da han studerte kork. Han kalte dem for celler, siden de lignet på cellene munkene bodde i.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hooke studerte ved Christ Church College ved University of Oxford.

Forskning og oppdagelser[rediger | rediger kilde]

Han ble i 1662 eksperimentkurator hos Royal Society, hvis sekretær han senere ble, samt i 1664 professor i geometri ved Gresham College i London.

Etter den store brannen i London, som ødela store deler av byen i 1666, deltok Hooke i gjenoppbyggingsarbeidet. Blant annet planla han og Christopher Wren monumentet til minne av brannen.

Hooke pådro seg Isaac Newtons vrede, fordi han gjorde noen av de samme oppdagelsene som han. I 1678 utformet Hooke en teori om en kraft som avtar med kvadratet på avstanden, og som kunne forklare planetenes bevegelser. Han visste ikke at Newton ti år tidligere var kommet frem til det samme, men uten å offentliggjøre sin oppdagelse.

I 1680 skrev den intetanende Hooke et brev til Newton om teorien. Newton utga omsider i 1687 sin oppdagelse i Principia som gjorde ham verdensberømt, mens Hooke fastholdt at Newton hadde stjålet ideen fra ham. Edmond Halley insisterte på at Newton iallfall burde kreditere Hooke, som tross alt var den første til å offentliggjøre oppdagelsen. I stedet nevnte Newton i et brev at han hadde stått på «skuldrene av giganter», en frekk hentydning til den småvokste Hooke.[13]

Hooke syslet for øvrig med en mengde studier innen astronomien og fysikken. Han oppfant et helioskop og andea instrumenter og forsøkte (1669) med en 36 fot lang kikkert å foreta nøyaktige fiksstjerneobservasjoner for bestemmelse av stjerneparallakser. Han måtte imidlertid gi opp forsøket, etter at kikkerens objektiv ved et uhell ble stått i stykker.

Hooke laget i 1676 en fungerende kardanknute som på engelsk kalles universal joint eller Hooke's joint. Selv om Hooke hadde uflaks med en del av sine forehavender er han blitt betegnet som meget skarpsindig tenker.[trenger referanse]

Oppdagelsen av cellen[rediger | rediger kilde]

en reproduksjon av Hookes figurtegning av celler slik de så ut i mikroskopet, og en tegning av mikroskopet han brukte
Korkcellene slik Hooke tegnet dem, og utstyret han brukte

Oppfinnelsen av mikroskopet i 1595 åpnet opp nye verdener av små kompliserte livsformer og stimulerte interessen for nye undersøkelser.[14][15]

Hooke, som oppfant det sammensatte mikroskopet, var den første som observerte og navnga celler da han studerte mikroskopiske anatomiske strukturer i plantevev.[16] I sitt verk Micrographia under tittelen Observ. XVIII. Of the Schematisme or Texture of Cork, and of the Cells and Pores of some other such frothy Bodies, beskrev han nøye hva han hadde sett under mikroskopet.[17][16]

Da Hooke gjorde sine undersøkelser bygde han på forestillinger blant sine samtidige som gikk ut på at levende organismer var oppbygd av sammenvevde fibrer, ikke små sirkulære enheter.[16] I sin beskrivelse kaller han det han kunne se i fjærtynne tverrsnitt av kork for «porer» og «celler», og sammenligner dem med «bikuber».[17] I figurtegningen han laget kan man se at han hadde laget laterale og horisontale snitt av korken han undersøkte.[16] Han var på utkikk etter sammenhengende «porer», eller rør og var derfor overbevist om at de ørsmå cellene på en eller annen måte burde være i stand til å transportere væske og næringsstoffer seg i mellom, men han var ikke i stand til å se og beskrive det med utstyret han hadde.[16][17] Det han så var ikke levende celler, men i virkeligheten inntørkede døde cellevegger. Det at de fikk navnet celle skal ha hatt sammenheng med at de minnet ham om slike små «celler» som munker bor i.[14]

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Robert-Hooke, besøkt 11. november 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b RKDartists, «Robert Hooke», RKD kunstner-ID 271031[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Store russiske encyklopedi[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Structurae, Structurae person ID 1009828, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.isle-of-wight-memorials.org.uk[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 26101[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 26998[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Гук Роберт, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.waymarking.com[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Ulf Danielsson: Stjerner og epler som faller (s. 56), forlaget Cappelen, Oslo 2005, ISBN 82-02-24254-1
  14. ^ a b Bruce M. Alberts. «Cell theory». Brittanica.com (engelsk). Besøkt 10. februar 2024.  Teksten « Definition, History, Importance, Scientists, First Proposed, & Facts  » ignoreres (hjelp)
  15. ^ Rhoads, Dan. «A Short History of Cell Biology». BiteSizeBio (engelsk). Besøkt 8. februar 2024. 
  16. ^ a b c d e Peters Winfried S. (24. januar 2024). «The cells of Robert Hooke: pores, fibres, diaphragms and the cell theory that wasn't». Notes and records. Royal Society. 71 (1). ISSN 1743-0178. doi:10.1098/rsnr.2022.0049. 
  17. ^ a b c Hooke, Robert (1665). Micrographia (engelsk). London: Royal Society. s. 112. 
  18. ^ Hooke, Robert (1935). Robinson, H. W.; Adams, W. (eds.). The Diary of Robert Hooke, M.A., M.D., F.R.S., 1672–1680. London: Taylor & Francis, passim.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Allan Chapman: England's Leonardo: Robert Hooke and the seventeenth-century scientific revolution. Institute of Physics Publishing, Bristol 2005, ISBN 0-7503-0987-3.