Robert Hooke
| Robert Hooke | |||
|---|---|---|---|
| Født | 18. juli 1635[1][2][3][4] Freshwater[5] | ||
| Død | 3. mars 1703[6][2][7][8] (67 år) London[9] | ||
| Beskjeftigelse | |||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Christ Church, Westminster School, Wadham College, University of Oxford[11] |
||
| Doktorgrads- veileder |
Thomas Willis |
||
| Ektefelle | ingen |
||
| Far | John Hooke | ||
| Mor | Cecily Gyles[12] |
||
| Nasjonalitet | Kongeriket England |
||
| Gravlagt | St Helen's Bishopsgate[13] |
||
| Medlem av | Royal Society (1663–) |
||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society (1663) | ||
| Signatur | |||
 | |||
Robert Hooke (født 18. julijul./ 28. juli 1635greg. i Freshwater på Isle of Wight, død 3. mars 1702jul./ 14. mars 1703greg. i London) var en engelsk naturfilosof og polyhistor. Han regnes som oppfinneren av mikroskopet, og den første som tok i bruk begrepet «celle» om organismers byggesteiner. Det skjedde rundt 1665, da han studerte bark. Han kalte dem for celler, siden de lignet på cellene munkene bodde i.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Hooke studerte ved Christ Church College ved University of Oxford.
Forskning og oppdagelser[rediger | rediger kilde]
Han ble i 1662 eksperimentkurator hos Royal Society, hvis sekretær han senere ble, samt i 1664 professor i geometri ved Gresham College i London.
Etter den store brannen i London, som ødela store deler av byen i 1666, deltok Hooke i gjenoppbyggingsarbeidet. Blant annet planla han og Christopher Wren monumentet til minne av brannen.
Hooke pådro seg Isaac Newtons vrede, fordi han gjorde noen av de samme oppdagelsene som han. I 1678 utformet Hooke en teori om en kraft som avtar med kvadratet på avstanden, og som kunne forklare planetenes bevegelser. Han visste ikke at Newton ti år tidligere var kommet frem til det samme, men uten å offentliggjøre sin oppdagelse.
I 1680 skrev den intetanende Hooke et brev til Newton om teorien. Newton utga omsider i 1687 sin oppdagelse i Principia som gjorde ham verdensberømt, mens Hooke fastholdt at Newton hadde stjålet ideen fra ham. Edmond Halley insisterte på at Newton iallfall burde kreditere Hooke, som tross alt var den første til å offentliggjøre oppdagelsen. I stedet nevnte Newton i et brev at han hadde stått på «skuldrene av giganter», en frekk hentydning til den småvokste Hooke.[14]
Hooke syslet for øvrig med en mengde studier innen astronomien og fysikken. Han oppfant et helioskop og andea instrumenter og forsøkte (1669) med en 36 fot lang kikkert å foreta nøyaktige fiksstjerneobservasjoner for bestemmelse av stjerneparallakser. Han måtte imidlertid gi opp forsøket, etter at kikkerens objektiv ved et uhell ble stått i stykker.
I sin bok Micrographia, publisert i september 1665, ga han opphav til begrepet celle brukt om levende organismers byggestener.[15] Hooke laget i 1676 en fungerende kardanknute som på engelsk kalles universal joint eller Hooke's joint. Selv om Hooke hadde uflaks med en del av sine forehavender er han blitt betegnet som meget skarpsindig tenker.[trenger referanse]
Bildegalleri[rediger | rediger kilde]
Som gutt på Isle of Wight – hvor faren var hjelpeprest – viste Hooke sin vitenskapelige interesse ved å samle fossiler.
Som ung var Hooke elev ved Westminster School. Til høyre rektoren hans Dr. Richard Busby.
Hooke var student ved Christ Church College i Oxford.
Etter å ha fullført sin magistergrad ved Oxford, ble Hook forskningsassistent for Richard Boyle.
Hooke var professor i geometri ved Gresham College i London fra 1665 til sin død i 1703.
Etter den store bybrannen i 1666 ble Hook også stadskonduktør i London.
Sammen med Sir Christopher Wren var Hook ansvarlig for gjenreisingen av London.
Hooke bodde og virkede det meste av sitt voksne liv i Gresham College, der han foreleste, forskede, skrev og sette opp eksperimenter for Royal Society.
Hook tilbrakte ofte fritiden på kaffehusene.
![Hooke giftet seg aldri, men dagboken hans viser at han hadde seksuelle forhold til niesen sin og flere av hushjelpene sine. [16]](//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0a/5_Hooke_at_home.JPG/105px-5_Hooke_at_home.JPG)
Hooke giftet seg aldri, men dagboken hans viser at han hadde seksuelle forhold til niesen sin og flere av hushjelpene sine. [16]
![Hooke giftet seg aldri, men dagboken hans viser at han hadde seksuelle forhold til niesen sin og flere av hushjelpene sine. [16]](/wiki/Fil:5_Hooke_at_home.JPG)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Robert-Hooke, besøkt 11. november 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b RKDartists, «Robert Hooke», RKD kunstner-ID 271031[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store russiske encyklopedi[Hentet fra Wikidata]
- ^ Structurae, Structurae person ID 1009828, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.isle-of-wight-memorials.org.uk[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 26101[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 26998[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Гук Роберт, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Union List of Artist Names, ULAN 500017976, utgitt 5. november 2010, besøkt 14. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.waymarking.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ulf Danielsson: Stjerner og epler som faller (s. 56), forlaget Cappelen, Oslo 2005, ISBN 82-02-24254-1
- ^ Robert Hooke (1670). Micrographia, or, Some physiological descriptions of minute bodies made by magnifying glasses : with observations and inquiries thereupon. London: James Allestry. s. 112. doi:10.5962/bhl.title.113984.
- ^ Hooke, Robert (1935). Robinson, H. W.; Adams, W. (eds.). The Diary of Robert Hooke, M.A., M.D., F.R.S., 1672–1680. London: Taylor & Francis, passim.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Allan Chapman: England's Leonardo: Robert Hooke and the seventeenth-century scientific revolution. Institute of Physics Publishing, Bristol 2005, ISBN 0-7503-0987-3.