Det absolutte nullpunkt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den raske utvidelsen av gasser som forlater Bumerangtåka forårsaker den lavest observerte temperatur utenfor et laboratorium.

Det absolutte nullpunkt i fysikken er den laveste temperatur som er mulig, og den er på -273,15 °C, eller 0 K. Selve det absolutte nullpunkt kan ikke nås, men det er en meget viktig teoretisk og eksperimentell grense.

Temperaturskalaen Kelvin har null ved det absolutte nullpunkt og kalles dermed for absolutt temperatur.

Tilstanden det absolutte nullpunkt ble først foreslått av Guillaume Amontons i 1702 som la merke til at gasser trakk seg sammen når de ble kjølt ned. Han lurte på om det fantes en temperatur hvor volumet ble null. Vi vet nå at alle gasser endrer fase før de når det absolutte nullpunkt, men at antagelsen hans om en nedre grense likevel var korrekt.

Ifølge klassisk termodynamikk stopper all termisk bevegelse opp ved det absolutte nullpunkt og entropien til et system går mot null (Nernsts lov). Dette bildet blir modifisert i kvantemekanikken, siden systemts grunntilstand kan være degenerert kan entropien gå mot en konstant som ikke nødvendigvis er null. Generelt gjelder også at nær det absolutte nullpunkt er kvanteffekter viktige og mange spesielle kvantefenomener kan opptre, slik som superledning, superfluiditet, og kvante Hall-effekten.

En samling kulderekorder[rediger | rediger kilde]

Det absolutte nullpunkt kan ikke nås, men i laboratorier har man kommet svært nær.