Prolog (programmeringsspråk)
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)
| Prolog | |||
|---|---|---|---|
| Tilblivelse | 1972 | ||
| Paradigme | Multi-paradigme: Logisk programmering, deklarativ programmering, modulær programmering | ||
| Designet av | Alain Colmerauer, Robert Kowalski, Philippe Roussel | ||
| Filendelse(r) | .pl, .pro, .P | ||
| Påvirket av | |||
| Planner | |||
Prolog (programming in logic) er et deklarativt programmeringsspråk satt sammen av logiske slutninger. Det består både av et rent logisk språk og tilleggsfunksjoner som gjør at man kan bruke programmeringsspråket til det meste, som for eksempel å lage grafiske brukergrensesnitt (GUI). Språket brukes mye innen kunstig intelligens.
Eksempel: Vi kan erklære en sannhet ved å fortelle Prolog følgende:
katt(tom).
er det samme som
katt(tom) :- true.
Her er noen eksempler på spørringer vi kan spørre Prolog-programtolkeren:
er tom en katt?
?- katt(tom).
yes.
Hvem er katter?
?- katt(X).
X = tom;
yes.
Prolog er likt predikatlogikk på den måten at det er mulig å direkte oversette de fleste predikatlogikksetninger ved å erstatte operatørene i setningen med de tilsvarende operatørene til prolog.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
|
Wikibøker: Prolog (programmeringsspråk) – bøker |
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.