Politi

For informasjon om politiet i Norge, se Politiet (Norge).

Ridende politi i Oslo i 2007

Foto: Grzegorz Wysocki

Politi er offentlige myndigheter som skal håndheve og opprettholde lov og orden og bekjempe kriminalitet. Betegnelsen ble tatt i bruk i Frankrike på 1700-tallet. Ordet politi er avledet fra det greske ordet politeia, som kommer av det greske ordet for by, polis, ptolis. Politiet har monopol på bruk av makt i fredstid, også i betydningen juridisk «tillatt» vold, overfor individer som er antatt å utgjøre en indre trussel, mens militærvesenet skal beskytte mot ytre fiender. I rettsstater er maktbruken underlagt lovgivning og juridisk kontroll.

Oppgaver

Bevæpnet norsk politi med MP5

Polititjenestemenn i Australia 2006.

Politiets hovedoppgave er å sikre trygghet, lov og orden, deretter er det prioritert å forhindre og forebygge straffbare handlinger og etterforske lovbrudd (forseelser og forbrytelser). Den mest sentrale oppgaven er å beskytte liv og eiendom, og å opprettholde eller gjenopprette offentlig ro og orden. Politiet pågriper personer som mistenkes for lovbrudd, og holder dem i varetekt til mistanken er vurdert av domstolene.

Et særlig dansk og norsk fenomen er at også den anklagende myndighet – påtalemyndigheten – er administrativt integrert i politietaten. I praksis er det politijurister som leder politietterforskningen, i kraft av rollen som påtalemyndighet. Politijuristene (politiadvokatene og politifullmektigene) opptrer også som anklagere for domstolen, og har myndighet til å avgjøre om straffeforfølgning skal fortsette eller innstilles i enkelte saker.

Trafikkontroll er en av politiets oppgaver og utføres gjerne av egne politiavdelinger. Politiet er også en del av redningstjenesten, og bistår brannvesen og ambulansetjenesten ved ulykker og katastrofer.

Politistyrker er inndelt i ordenspoliti, som patruljerer og opprettholder ro og orden, og kriminalpoliti, som etterforsker lovbrudd. I landdistrikter kan en egen lensmann (i noen land sheriff) være stedets lokale politimyndighet.

Det amerikanske føderale narkotikapolitiet DEA.

I enkelte land er den tjeneste som er ansvarlig for nasjonens indre sikkerhet, sikkerhetstjenesten, også en del av politiet, ofte benevnt som sikkerhetspolitiet, som for eksempel Politiets sikkerhetstjeneste i Norge, Politiets Efterretningstjeneste i Danmark og Säkerhetspolisen i Sverige.

Etterforskning av narkotikalovbrudd, det vil si straffbare handlinger knyttet til ulovlige rusmidler, kan være organisert som en del av kriminalpolitiet eller ordenspolitiet, eller som et særorgan slik som den amerikanske DEA eller skotske SCDEA. Større narkotikalovbrudd etterforskes gjerne i forbindelse med annen organisert kriminalitet. Etterforskning av narkotikalovbrudd har ofte utstrakt bruk av informanter for å identifisere gjerningspersoner og bakmenn.

Det finnes ikke et eget narkotikapoliti i Norge.

Historie

Voldsmakten har ikke vært monoplisert og spesialiert før i moderne tid. Voldsmaktsprivilegiet fulgte rang, og man hadde ikke yrkespoliti. Skillet mellom politi og militær har vært forskjelligartet. Man hadde hird og forskjellige former for vekterstand. Romerriket er kjent for å ha hatt et effektivt system inntil riket begynte å smuldre opp. Bystatene i Hellas hadde egne former for voldsmyndighet som utførte det som i dag er politioppgaver. Fra det 5. århundre, med utviklingen av føydalsamfunnet, begynte de forskjellige fyrster og monarker i Europa å ta på seg ansvaret for oppgavene. De gav gjerne oppgavene videre til lokale adelsmenn, Lensherrer, som i sin tur gjerne oppnevnte en konstabel e.l. Dette var ikke betalte stillinger som i dag. I føydalsamfunnet ble oppgavene knyttet til privilegier i stedet for som i kapitaleiersamfunnet, gjennom lønnede stillinger.

Den første organiserte og betalte politistyrken i Europa ble opprettet i London i 1663, som supplement til den ubetalte styrken man allerede hadde. Snart ble det etablert tilsvarende politistyrker andre steder i Storbritannia] slik at de ubetalte, halvoffisielle «tyvefangerne» og konstablene, som var beryktet for korrupsjon og vilkårlig behandling av folk, ble erstattet med et profesjonelt politikorps.

Storbritannia var igjen ute med en nyvinning da innenriksminister Robert Peel i 1829 fikk gjennom en lov som opprettet Metropolitan Police Service. Den regnes som den første moderne politistyrke, og er mønster for politiets oppbygning i en rekke land.^{[trenger referanse]}

Utdannelse

Politiutdanning har store forskjeller i lengde, innhold og filosofi i ulike land. Noen land satser på lange, akademiske løp, mens andre har korte og praktisk orienterte kurs. Disse forskjellene sier mye om hvordan landene ser på politirollen, samfunnsoppdraget og forholdet mellom politi og befolkning.

Norge har en av verdens mest omfattende politiutdanninger med en varighet på 3 år, 1 år skole, 1 år praksis og 1 år skole. Det er fokus på samfunnsforståelse og den inneholder jus, etikk, psykologi, konflikthåndtering, etterforskning, våpentrening, fysisk trening. Norsk politiutdanning er bygget på tanken om at politiet skal være tillitsbasert, kunnskapsorientert og samfunnsforankret. Det legges stor vekt på kommunikasjon, forebygging og menneskerettigheter. Utdanningen kan tas i Oslo, Bodø, Stavern og Alta. Danmark har en utdanning som er mer praktisk enn den norske. Innholdet er jus, patruljetjeneste, etterforskning og fysisk trening og har en varighet på ca. 2 år og 4 måneder. Sverige ligger et sted mellom Norge og Danmark i modell, men nærmere Norge i lengde og akademisk nivå. Det gjør svensk politiutdanning til en av de mer omfattende i Europa. 2 år ved Polisutbildningen på universitetsnivå og 6 måneder aspiranttjeneste i et politidistrikt. Det gjør svensk politiutdanning til en av de mer omfattende i Europa.

Storbritannia har de siste årene gått fra korte kurs til en mer akademisk modell. De har et nytt system, Police Constable Degree Apprenticeship, med en kombinasjon av praksis og studier med varighet på 3 år, alternativ 2-årig graduate entry program for de som allerede har bachelor. Britisk politi legger stor vekt på kommunikasjon, etterforskning og samfunnsarbeid, men fortsatt med en mer praktisk tilnærming enn Norge. Tyskland har lang utdanning og sterk juridisk vekt. Politiutdanning er kjent for sin juridiske tyngde og strenge opptakskrav. Innholdet er jus, etikk, samfunnslære, taktikk og våpentrening med varighet 2,5–3 år. Frankrike har flere politikorps med ulike utdanningsløp og er en mer hierarkisk og disiplinorientert modell enn de nordiske landene. Vanlig politi har 12–18 måneders utdanning, offiserer har 2–3 år ved eliteinstitusjoner og gendarmerie har en militær struktur og militær opplæring på 12-13 måneder og offiserer med 3 år.

USA har korte kurs, ingen nasjonal standard og stor variasjon fra stat til stat og ofte kan hvert politidistrikt bestemme selv. Kort akademi og felttrening med skyting, fysisk trening, grunnleggende jus og taktikk. Typisk varighet er 12–24 uker, Mississippi har en av de aller korteste politiutdanningene i landet med Ca. 480 timer, altså rundt 12 uker.

Se også

• Politiet i Norge
• Påtalemyndighet
• Hemmelig politi
• Etterretning
• Politivold
• Opprørspoliti
• Antiterrorpoliti
• Ordenspoliti
• Kriminalpoliti
• Taktisk politienhet
• Politiprovokasjon
• Kriminaltekniker
• Kripos
• Politiforum
• Politigrader i Norge
• Politikraft
• Militærpoliti
• Ridende politi
• Politibil

• Svartemarje
• Politibåt

Eksterne lenker

• (en) Police – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Police – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av politi
• Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av politibetjent
• Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av politijurist
• Politiet i Norges nettportal, Politi.no
• Politihøgskolen i Norge PHS.no