Pirum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Pirum
Pirum uten bakgrunn.png
Pirum skuer utover Atlasfjellene.png
Pirum skuer utover Atlasfjellene i Marokko.
TilhørighetTrondheim
Stiftet1965
AliasUKEkoret Pirum
DirigentDaniel Bahram (f.o.m. 2019)
LederJonas Brøske Danielsen
Medlemmer21
KortypeMannskor
UniformStudenterlue, kjolejakke eller sjakett, offisiell t-skjorte, tversoversløyfe, epleknickers, beksømstøvler
Nettstedhttp://www.pirum.no

UKEkoret Pirum (ofte kun Pirum) er et mannskor som springer ut av Trondhjems Studentersangforening (TSS) fra Studentersamfundet i Trondhjem. Koret består av tjue sangere, fordelt jevnt på fire stemmegrupper, og en dirigent. Sangerne rekrutteres utelukkende fra TSS, og er med i minst to år.

Repertoaret er ofte av humoristisk eller romantisk karakter, og har gjennom årene utviklet seg til en omfattende samling arrangementer med et tidsspenn fra 1920-årene og til nåtid. Tekstene er ofte nyskrevet eller gjendiktede, og de forfattes som regel av korets medlemmer i plenum.

Historie[rediger | rediger kilde]

1965–1970[rediger | rediger kilde]

Trondhjems Studentersangforening fikk i 1964 sitt eget tilholdssted, «Sangerhybelen», på søndre sideloft i Studentersamfundet i Trondhjem. Under forberedelsene til UKA høsten 1965 skulle imidlertid hybelen ombygges til kontorlokaler for UKEorganisasjonen. Takket være iherdig innsats fra hybelsjef Trygve Hestad, fikk Sangforeningen likevel beholde halve hybelen mot en avtale om å bidra med et kor for UKA. Det var ikke uvanlig at mindre grupperinger fra TSS opptrådte ved forskjellige anledninger, blant annet med sanger fra Gunnar Wennerbergs samling De tre. En av disse trioene heter «Pirum», som fra latin betyr pære og er et uttrykk for å være beruset (jamfør pærefull)[1], og dette ble navnet på UKEkoret.

Den 2. oktober 1965 var Pirum på «blæst» i byen for første gang, og sangerne gikk i underbuksa, ikledd studenterlue og hvite skjorter. Korets besetning varierte en del fra opptreden til opptreden, med omtrent 20 oppmøtte om gangen. Repertoaret bestod av Trondhjems Studentersangforenings festviser, utvalgte sanger fra Smørekoppens visebok, men mest kjente var de for parodien på det klassiske mannskorverket «Olav Tryggvason», «Brede seil». Parodien ble laget av skriveføre studenter i Studentersamfundets Interne Teater (SIT) på slutten av 40-tallet, et miljø nært beslektet med TSS, og var ett av Pirums mest populære stykker i flere tiår.

Før UKA i 1967 ble det igjen blåst liv i Pirum. Denne gangen var koret en del bedre organisert og belønningen for sangerne var fri entré til enkelte UKEarrangementer. Det ble sydd en fane med påskriften «UKEkoret PIRUM». Det ble laget medaljer til de som var med. I likhet med opplegget under UKA 1965, varierte det fra gang til gang hvem fra Trondhjems Studentersangforening som møtte opp. I alt fikk 42 sangere Pirum-medalje.

Høsten 1969 flyttet Trygve Henrik Hoff til Moholt studentby i Trondheim for å studere på Lærerhøgskolen[2]. På Moholt studentby bodde han med noen sangere fra Trondhjems Studentersangforening, og ble på den måten trukket med i kormiljøet på Studentersamfundet i Trondhjem. Det varte ikke lenge før han involverte seg i UKErevyen «Prinkipo» både som skuespiller og forfatter. Det var også tid for å tromme sammen Pirum, der Hoff mente man kunne utnytte koret bedre enn det som var blitt gjort hittil. Det ble dannet en fast gruppe på omtrent tyve mann med Trygve Hoff som dirigent. Pirum fikk gjennom den perioden formen og stilen koret er kjent for i dag, og ble en øyeblikkelig suksess med pressedekning i flere av landets aviser. Hoff arrangerte sanger for koret, deriblant «Intrada Marcato Pirumensis» som ble Pirums faste inntogsmarsj fra 1969 og 15 år videre. Trygve Hoff anskaffet også Pirum en kontrabass for 25 kroner, med det formål å bygges om til et barskap på Moholt-kjøkkenet. En av guttene i Pirum rosemalte kontrabassen og påmonterte et hjul. På publisitetsopptredener i byen var bassen nyttig som tonegiver. Kontrabassen fulgte Pirum utover 70-tallet som et av korets særegne kjennetegn.

1970–1980[rediger | rediger kilde]

På bakgrunn av suksessen under UKA 1969 fikk Pirum full UKEstatus i 1971. Koret fulgte opp og gjorde stor suksess med «Champagnegaloppen». Musikkstudent Bernt Gjelvold var med som pianist dette året. Han spilte på et psykedelisk malt piano på hjul, som ble trukket rundt i Trondheims gater på blæst med Pirum.

Gjelvold overtok dirigentpinnen til UKA 1973. Han bidro til å skaffe koret et større repertoar, ved å blant annet arrangere mange sanger selv. Den største slageren hans var tangoen «Mona», som ble urfremført under UKAs internfest «Internach». I dag avsluttes hver Pirum-konsert med Mona som siste nummer. Høsten 1973 innebar forøvrig opptreden for NRK TV, samt korets første plateinnspilling. UKAs EP Skubidi inneholdt «Champagnegaloppen».

Utover 70-tallet ble korets aktivitet mellom UKEne stadig utvidet. Pirum ble et helårskor med hvert UKEsemester som toppen av aktivitetsnivå og kreativitet. Det ble en tradisjon med urframføringer av nye sanger til UKAs «Internach». I 1975 var «Det svänger så skönt om Barockens musik» glansnummeret.

I fjernsynsprogrammet «Ferske fjes» i november 1976 designet Pirum egne T-skjorter, som senere ble en del av den offisielle uniformen. Den karikerte sangerfiguren er hentet fra en serie tegninger signert arkitektstudent Torbjørn Ramberg i 1961. Disse tegningene ble mye brukt i TSS-sammenheng på 1960-tallet.
I fjernsynsprogrammet «Ferske fjes» i november 1976 designet Pirum egne T-skjorter, som senere ble en del av den offisielle uniformen. Den karikerte sangerfiguren er hentet fra en serie tegninger signert arkitektstudent Torbjørn Ramberg i 1961. Disse tegningene ble mye brukt i TSS-sammenheng på 1960-tallet.

I 1976 var Pirum tilbake på NRK-TV, og det neste året kom omsider korets første LP-plate, Recorded Wild (1977). Pirum hadde på denne tiden et tett samarbeid med Snaustrinda Spelemannslag, og prøvde å følge opp denne suksessen med en felles plateutgivelse til UKA 1979. De to gjengene fra Studentersamfundet spilte på hver sin side av platen, der Pirum fikk B-siden de kalte «Recorded Wilder».

Slutten av 70-tallet så dagens lys for Pirum Old Boys, et tiltak for å holde gullstrupene ved like etter endt tid i Pirum. Pirum Old Boys opptrer fremdeles under løsslupne konserter hver UKE. I samme åndedrag ble Pirums Gammelhjæm opprettet for å ta vare på den etterhvert voksende skare av Pirums «pangsjonister».

1980–1990[rediger | rediger kilde]

I løpet av 80-tallet ble Pirum-konseptet ytterligere strømlinjeformet, og etter UKA 1985 ble det opprettet et eget film- og plateselskap, «Pirum Productions». Første LP-utgivelse var Brede Seil i 1986. Filmavdelingen arbeidet opprinnelig med 8 mm dokumentarfilming fra korets etterhvert mange turneer, men utviklet seg i løpet av 90-tallet til å omfatte humoristiske kortfilmer. I dag er filmselskapet omdøpt til «Pirum Cheapo Productions» for å bedre reflektere virksomhetens fokus. På midten av 80-tallet stiftet koret sitt eget idrettslag, PIRIL, som i flere år deltok i Olavsstafetten med eneste mål å slå KLSTIL, idrettslaget fra Studentersamfundets Klubbstyre. PIRIL har vist seg gode i andre idretter, med en seier i 2013 over NTNUI Rumpeldunk, som forøvrig var regjerende bronsemestere fra NM. Med andre ord var PIRIL tredje beste norske lag det året.

Pirums første store turné ble gjennomført høsten 1988, da Pirum var hyret som underholdere på cruise med SS «Norway» i Karibien: «Sommerlig antrukket med selbustrømper og vadmelsnikkers ble det sunget under palmenes sus.» Ferden til sydligere strøk falt i god jord blant trøndervante studenter, som siden høsten 1994 har hatt tradisjon for å reise til det store utland i partallsår.

1990–2000[rediger | rediger kilde]

UKEmannen som opptrer på Pirums fane.
UKEmannen slik den opptrer på Pirums fane.

I 1990 ble korets 25-årsjubileum markert med LP-utgivelsen Jubileum, og en høytidelig jubileumsmiddag ble avholdt på det tørre området i Nidelven rett øst for Elgeseter bru. Middagen ble en suksess, og Pirum kontaktet byens daværende ordfører Marvin Wiseth og spurte om Pirum kunne få annektere dette landområdet av varierende areal. Marvin var til alles overraskelse svært positiv til den muntre ideen, og i forbindelse med Uka-91 ble landområdet offisielt døpt Pirumbanken og overgitt til Pirum. Det ble avholdt seremoni på Trondheim Torg, med stor pressedekning. I skjøtet står det at «Pirumbanken omfatter alt land som kommer tilsyne når Nidelven er på sitt laveste.» Pirum har derfor uttalt at de «håper at elven tørker ut, for da eier vi hele verden.» Hvert år på immatrikuleringensdagen til universitetet holder Pirum en bedre middag på Pirumbanken.

I 1992 gjenopptok Pirum kontakten med Bernt Gjelvold, hvilket resulterte i slageren «Piken fra Italia».[3] Sangen ble tittelsporet til Pirums EP-plateutgivelse dette året. Utover 90-tallet ga Pirum ut tre CD-er: Svett (1994), Bolla Heimsins (1996) og Pirum nyter livet (1999). Gjelvold ble i 1997 enda en gang kontaktet, og forespurt om å arrangere Jodel im Trollstiegen, som sammen med et forrykende sceneshow har resultert i Pirums mest kjente og brukte sangnummer. Pirum på 90-tallet bar større preg enn tidligere av å synge låter med egenskreven tekst – en tradisjon som står i dag som et viktig prinsipp.

Januar 1997 inngikk Pirum partnerskap med mannskoret fra NHH, Svæveru', etter jevnlige kontakt siden deres første møte i 1969. Svæveru' hadde invitert Pirum til en uviss seremoni utenfor Bergen tinghus, for å spørre om Pirum ville bli deres ektefelle. Trondhjemskoret rakk ikke å svare før ekteskapet var fullbyrdet.

2000–[rediger | rediger kilde]

Pirum 17-2 samlet i balkongen til avdøde Margit «Mor» Dale, en bemerkelsesverdig figur i Pirums historie. Hver 17. mai synger Pirum Chicago bysang og Kampsangen (begge fra Dickie Dick Dickens hørespill) i det som var «Mor» sin hage, helst fra balkongen.

Av større begivenheter etter millenniumskiftet, bør albumet i 2007 trekkes fram (første albumutgivelse på åtte år), samt forestillingen ved navn Til vår røde runde. Stykket ble skrevet og satt opp av Pirum oktober 2010 som et bidrag til Studentersamfundets 100 års-jubileumsprogram. Handlingen var basert på Studentersamfundets historie, og knyttet sammen et utvalg Pirumsanger i både a capella- og orkesterversjon. Tittelen på stykket er hentet fra Pirumsangen med samme navn (først utgitt på EP-en Piken fra Italia fra 1992), og henviser til byggingen av Studentersamfundet på Elgeseter Gate 1. Fem år etter forrige albumutgivelse, slapp Pirum ut Hvem er det? (2012) med publikumsfavorittene «Montebello», «Fläsk», «Det sterkeste kjønn», «Det var ein vår», og «Kjærlighetsvise til byen».

I anledning Pirums 50–årsjubileum i 2015 søkte Pirum løyve av NTNU til å lage et monument på det som ville bli Pirum plass på Gløshaugen[4]. Arkitekten bak monumentet var Magnus Henriksen Stensvåg, medlem av Pirums Gammelhjæm, tegnet monumentet etter UKEmannen på Pirums fane, sett ovenfra[5]. Året etter at generaldirektør i Pirums Gammelhjæm, Lars Martin Thuestad, la ned grunnstenen (en sigareske), stod Pirum plass klart, og brukes i dag som utendørsscene for Pirum og andre kor i Trondheim, og som møteplass for studenter og byens borgere for øvrig.

Sommeren 2018 ble hele diskografien til UKEkoret Pirum sluppet ut på strømmetjenestene Tidal og Spotify. Desember, samme år, slapp koret ut Revolvergutt på de nevnte strømmetjenestene, korets hittil lengste album med 17 spor.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Album

  • 1977 – Recorded Wild
  • 1979 – Recorded Wilder
  • 1986 – Brede seil
  • 1990 – Jubileum
  • 1994 – Svett
  • 1996 – Bolla Heimsins
  • 1999 – Pirum nyter livet
  • 2007 – Ur vägen
  • 2012 – Hvem er det?
  • 2018 – Revolvergutt

Singler og EP-er

  • 1992 – Piken fra Italia
  • 1998 – Pirum Love Song Collection
  • 1999 – Pirum nyter medbrakt
  • 2007 – Grønn

DVD

  • 2006 – Jubileumskonsert fra Storsalen

Turnéer[rediger | rediger kilde]

  • 1976 – Finland
  • 1978 – Island
  • 1983 – Sveits
  • 1988 – Cruise i Karibia
  • 1994 – Frankrike og Sveits
  • 1996 – Island
  • 1998 – Frankrike
  • 2000 – Portugal
  • 2002 – Tsjekkia og Polen
  • 2004 – Tyskland og Frankrike
  • 2006 – Baltikum
  • 2008 – Romerike og Kina: Xi'an, Shanghai, Beijing, Badaling, Ås, Hamar
  • 2010 – Balkan: Zagreb, Beograd, Sarajevo, Tara, Mostar, Split
  • 2012 – Marokko: Gibraltar, Fez, Maracech, Zagora, Agadir
  • 2014 – Thailand: Bangkok, Khao Yai, Ko Lan, Ås
  • 2016 – Sørøst-Asia: Hong Kong, Hanoi, Halong bay
  • 2018 – USA: Oslo, Miami, Washington DC, New Jersey, Philedelphia, New York

Dirigenter[rediger | rediger kilde]

  • 1965: Tore Simonsen
  • 1967: Tore Simonsen
  • 1969: Trygve Henrik Hoff og Dag Willy Ernst (Trygve Hoff var aktiv som forfatter og skuespiller i UKE-revyen, så Dag Willy Ernst dirigerte når Trygve var forhindret.)
  • 1970: Trygve Henrik Hoff (våren) og Svein Osa (høsten)
  • 1971: Svein Osa
  • 1972: Svein Osa (kun våren)
  • 1973: Bernt Gjelvold
  • 1974: Bernt Gjelvold (kun våren) og Lars Mellbye (kun høsten)
  • 1975: Per Johansen
  • 1976: Tor Aamodt, og Lise Berit Christiansen som stemmeøver
  • 1977: John Nikolai Sødahl
  • 1978: John Nikolai Sødahl
  • 1979: John Nikolai Sødahl
  • 1980: Gjermund Andreassen
  • 1981: Aud Marie Norling
  • 1982: Aud Marie Norling
  • 1983: Ole Christian Styri, og Jan Henrik Dahl som stemmeøver
  • 1984: Jan Henrik Dahl
  • 1985: Rolf Erik Solheim (kun våren) og Eli Helland (kun høsten)
  • 1986: Eli Helland
  • 1987: Marit Lien (våren) og Gunnar Sanderud (høsten)
  • 1988: Gunnar Sanderud (våren) og Einar Jordfald (høsten)
  • 1989: Einar Jordfald
  • 1990: Beate Styri
  • 1991: Erik Lerdahl
  • 1992: Gunnar Thomassen
  • 1993: Harald Olderheim
  • 1994: Johan Neergaard (våren) og Ketil Fodstad (høsten)
  • 1995: Eivind Lund
  • 1996: Brit Ågot Brøske
  • 1997: Allister Kindingstad
  • 1998: Øyvind Brandtzæg
  • 1999: Toni Sund
  • 2000: Tormod Sandvei
  • 2001: Tormod Sandvei
  • 2002: Alf Erik Ballangrud
  • 2003: Alf Erik Ballangrud
  • 2004: Øystein Skaar Skogvang
  • 2005: Øystein Skaar Skogvang
  • 2006: Magnus Strøm Mellingsæter
  • 2007: Magnus Strøm Mellingsæter
  • 2008: Simon-André Jacobsen
  • 2009: Niklas Skyberg
  • 2010: Eirik Mundhjeld
  • 2011: Eirik Mundhjeld
  • 2012: Eirik Mundhjeld
  • 2013: Harald Relling Nielsen
  • 2014: Beth Ramfjord
  • 2015: Michael Helland Nordmo
  • 2016: Simon Brasøy Fjeldvær
  • 2017: Daniel Bahram
  • 2018: Daniel Bahram
  • 2019: Anne Birgitte Bouwhuis Røkke (vår), Daniel Bahram (høst)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Øgland, Tom Erik (2002). Pirum 1965-2000 – Øl til frokost, Champagne til kvelds. Trondheim: Pirum forlag. ISBN 0196520001

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «pirum». Det Norske Akademis ordbok. Besøkt 4. mai 2019. 
  2. ^ Harr, Karl Erik (28. september 2014). «Trygve Hoff». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 5. mai 2019. 
  3. ^ «Piken fra Italia» (audio). www.pirum.no. Besøkt 20. august 2019. 
  4. ^ Lajla Ellingsen (25. oktober 2015). «Slik blir nye Pirums plass - sett fra månen». Adresseavisen. Besøkt 28. april 2018. 
  5. ^ «Norgeskart». Norgeskart. Besøkt 4. mai 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]