Lærerhøyskole

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Lærerhøyskole var en høyskole som ga utdanning til førskolelærere, allmennlærere og faglærere.

De første høyskolene ble opprettet som lærerseminar fra 1826 til 1839. Tromsø Seminarium ble etablert i 1826 (da som Trondenes Seminarium), etter en Kongelig resolusjon av 2. juni 1824, som det første offentlige lærerseminar i Norge. Videre utover på 1800-tallet ble en rekke med seminarer opprettet på bygdene.

I 1890-årene ble det etablert private lærerskoler i Elverum (1892), Volda (1895) og Notodden (også 1895), disse ble etterhvert statlige. Hamar offentlige lærerskole ble opprettet i 1867. I forbindelse med lærerskoleloven av 1902 ble «seminar»-betegnelsen avskaffet og navnet lærerskole innført. Den første lærerutdanningen i Oslo, Oslo lærerskole, ble opprettet i privat regi i 1912. Fra 1930 ble det innført et parallelløp ved lærerskolene, hvor artianere fikk en 2-årig utdannelse mens ikke-artianere fikk en 4-årig utdannelse. I 1940- og 50-årene ble det etablert midlertidig lærerskoler i flere byer (Trondheim, Bergen, Tønsberg, Stavanger, Bodø, Sagene) under navnet Statens lærerskoleklasser, alle disse ble etterhvert videreført som ordinære lærerskoler.

Skolene ble treårige (for de med examen artium) i 1973, og ble høgskoler fra 1973 i og med Lov om lærerutdanning av 8. juni 1973. Lærerhøyskolene ble under høgskolereformen i 1994 innlemmet i de nye regionale statlige høyskolene.

Førskolelærer / Barnehagelærer[rediger | rediger kilde]

Førskolelærerutdanningen i Norge begynte i 1935 med Barnevernsakademiet i Oslo og i 1947 med Barneverninstituttet i Trondheim. Utdanningen var lenge toårig, men 3-årige klasser ble tatt opp i og med overgangen til høgskole med lov om lærerutdanning av 8. juni 1973.

De som tas opp som studenter fra 2013 (2012 i Sogndal) utdannes etter ny Rammeplan for barnehagelærerutdanning (FOR-2012-06-04-475) og får dermed tittelen barnehagelærer.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]