Sløyfe (klesplagg)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
En moderne, ferdigknyttet sløyfe av fløyel utstyrt med strikk og hekte.
Kravaten, ulike typer knyttede halstørkler som kom i den europeise herremoten på 1600-tallet, er forløperen for moderne sløyfer. Dette selvportrettet av den franske maleren Jacques-Louis David fra 1794 viser en ung mann i samtidens mote med blant annet halsbind knyttet i en sløyfe.

Sløyfe som plagg (også kalt flue, tversover eller tversoversløyfe) er et smalt halsbind knyttet med knute og løkker i halsgropa. Sløyfer, på samme måte som slips, blir vanligvis båret som pynt sammen med finere herreantrekk eller uniformer, knyttet omkring kragen på en skjorte. Opprinnelig var sløyfer knyttede, tynne skjerf, blant annet brukt for å holde skjorteåpningen sammen i halsen. Senere har det blitt vanlig med ferdiglagte sløyfer festet med strikk og hemper.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Sløyfer og slips fikk sin moderne form ved midten av 1800-tallet. Utformingen av skjortekravene gjorde at man måtte lage tynnere og smalere halsbind enn det man hadde brukt før. En slags sløyfer hadde imidlertid blitt brukt lang tid i forveien og kan spores tilbake til kravatene. Det var knyttede halstørkler som oppstod i den franske militærmoten på 1600-tallet, og som ble båret som sivilt plagg fram til første verdenskrig.

Sløyfe var meget vanlig på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Bortsett fra en kort renessanse i 1960-årene ble sløyfen etter hvert helt erstattet av slipset (som nå også langt på vei er gått ut av bruk). Sløyfe brukes i dag mest til smoking eller livkjole.

Sløyfer kan være laget av hvilket som helst tekstilmateriale, men de fleste er laget av silke, polyester, bomull, eller en blanding av stoffer.

Sløyfer i tradisjonell klesnorm[rediger | rediger kilde]

Innen etablert vestlig kleskode skal det brukes hvit sløyfe til kjole og hvitt, også omtalt som «galla», og svart sløyfe til smoking. Disse antrekkene kalles på engelsk henholdsvis «white tie» og «black tie». Til dress tillates vanligvis sløyfe eller slips i valgfritt mønster og farge.

Sløyfer som dekor i drakt og frisyre[rediger | rediger kilde]

Sløyfer har også vært brukt som fastsydd dekorasjon på andre plagg, for eksempel herrefrakker og kvinnekjoler i den overdådige klesmoten på 1600- og 17-tallet.

Også hårbånd knyttet med sløyfe har vært, og er fortsatt, vanlig som del av frisyrer og hodeplagg for unge kvinner. Det gjelder ikke minst for små barn og unge jenter der små og store hårsløyfer gjerne anses som søtt og velstelt, barnlig og feminint. Sløyfer i håret har blant annet inngått som del av mange skoleuniformer for jenter.

Damebluser med sløyfe[rediger | rediger kilde]

Bluser med sløyfe i halsen har vært vanlig plagg i den vestlige verdens kvinnemote fra slutten av 1800-tallet. Slike knytebluser har i perioder siden representert en konservativ og tekkelig mote. Da Sara Danius’ trakk seg som sekretær for Svenska Akademien, som blant annet deler ut nobelprisen i litteratur, i forbindelse med en overgrepsskandale i svensk kulturelite, ble «knytblus», som er Danius ‘ signaturplagg, et politisk symbol for støtte til henne og #metoo-bevegelsen.[trenger referanse]

Kjente sløyfebrukere[rediger | rediger kilde]

Winston Churchill og Alfred Kinsey var kjente sløyfebrukere. Blant Norges mest profilerte sløyfebrukere i nyere tid var professor Per Fugelli og politimester Carl Mentz Rynning-Tønnesen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]