Sløyfe (klesplagg)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En moderne, ferdigknyttet sløyfe av fløyel utstyrt med strikk og hekte.
Kravaten, ulike typer knyttede halstørkler som kom i den europeise herremoten på 1600-tallet, er forløperen for moderne sløyfer. Dette selvportrettet av den franske maleren Jacques-Louis David fra 1794 viser en ung mann i samtidens mote med blant annet halsbind knyttet i en sløyfe.

Sløyfe (også kalt flue eller tversover) er et enkelt plagg i form av et smalt halsbind knyttet med løkker og båret rundt halsen ved finere anledninger. Sløyfer blir vanligvis båret av menn rundt skjortekraven på samme måte som slips. De opprinnelige sløyfene var halsbind og bånd som ble knyttet rundt halsen. Senere har det blitt langt vanligere at det selges ferdige sløyfer med strikk.

Sløyfene og slipsene i sin moderne form ble til på midten av 1800-tallet. Utformingen av skjortekravene gjorde at man måtte lage tynnere og smalere halsbind enn det man hadde brukt før. En slags sløyfer hadde imidlertid blitt brukt lang tid i forveien og kan spores tilbake til kravatene. Det var knyttede halstørkler som oppstod i den franske militærmoten på 1600-tallet og som ble båret som sivilt plagg fram til første verdenskrig.

Sløyfe var meget vanlig på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Senere har slips nesten fullstendig overtatt, skjønt man kan se en kort renessanse for bruk av sløyfe på 1960-tallet. Sløyfe brukes mest i dag til klesdrakter som brukes til galla, som smoking eller livkjole.

Noen personer som har gjort seg bemerket for sin bruk av sløyfe, har vært Winston Churchill, Alfred Kinsey og Kai Larsen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til