Frisere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Frislandene

Friserne bor i det nederlandske distriktet Friesland og i de tyske områdene Østfrisland (i Niedersachsen) og Nordfrisland (i Schleswig-Holstein).[1][2][3] I Nederland og Schleswig-Holstein oppfattes friserne som mindretall på like fot med sorberne i Øst-Tyskland og danskene i Schleswig-Holstein. Omtrent 400 000 mennesker snakker i dag frisisk. Nordfrisisk ble snakket av cirka 10 000 mennesker.[når?]

Friserne er et germansk folk som er nær i slekt med angelsaksere. Frisere er et typisk marskfolk, som siden oldtiden har vært i uavbrutt kamp mot havet. De er kjent for sitt sterke rettsliv og sin frihetssans. Deres historiske tilholdssted er marsklandet fra Zuidersjøen til Ems.

Den romerske historiker Tacitus nevner i sin bok Germania, at friserne er et folk som han grupperer under Ingvaeones. Tacitus nevner to typer eller klasser av frisere, maioribus frisii og minoribus frisii.

Friserne ble underlagt Roma av Nero Claudius Drusus Germanicus, og tjente på romernes flåte. De klarte å løsrive seg fra Roma i år 28 e.Kr. De ble i lang tid også kuet av andre folkeslag; I år 689 klarte frankeren Pipin den yngre frisernes konge å løsrive Radbod (eller Rêdbad), landet vest for Zuidersjøen. I år 775785 lå de under Karl den stores styre helt opptil elven Elben. De ble i kortere perioder underlagt danske vikinger, men kom i år 888 under tysk styre. Frisernes lover, som Karl den store opptegnet, bevarte likevel mye av deres gamle rettsgrunnlag.

De sørlige friserne ble kristnet i det 8. århundre av St. Willibord og Luidger, og kom under bispene i Utrecht, Münster og Bremen. Friserne som oppholdt seg ved Rhinen ble tidlig assimilert av frankerne. Tidlig i det 9. århundre bosatte noen frisere (nordfrisere) seg i Sør-Jylland mellom Eider og Vidå og ble undersåtter av Danmark. Her spilte de en viktig rolle i handelssamkvemmet mellom Norden og resten av Europa.

De syv «sjøland» fra Zuidersjøen til Elben fikk i det 12. århundre selvstyre under 12–16 dommere, med forbundssentrum i Aurich rundt «Upstallsboo» – høyting-treet. I det 13.–16. århundre ble sjølandene styrt av nederlandske og tyske makthavere; bare de som bidro til koloniseringen av Øst-Friesland (slavisk grunn) i det 11.–12. århundre, hevdet seg lenger.

I dag er friserne en minoritetsgruppe i Nederland og det nordvestlige Tyskland, som kjemper for å gjenvinne den språklige, kulturelle og delvis politiske selvstendighet som de hadde inn i det 16. århundre. Frisernes språklige mål er å få frisisk offisielt likestilt med nederlandsk innenfor provinsen Friesland. Det oppnådde de delvis i 1996–2002. Se (http://taal.phileon.nl/dan/frisisk.php).

Forhistoriske hertuger av Friesland[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nordfrisisk Forening: Frisernes historie
  2. ^ Nordfriisk Instituut: Kort over Frislandene
  3. ^ Nordtysk radio: Nordfrislands historie