Hopp til innhold

Gaia (romsonde)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gaia
Gaia
Gaia
COSPAR ID2013-074A
Operatør ESA
Masse 2 029 kg
Oppdrag Romteleskop
Oppskytning 19. desember 2013, 09:12:14 (UTC)[1]
(10 år, 9 måneder og 19 dager siden)
Centre spatial guyanais, Fransk Guyana
Oppskytnings­fartøy Sojuz ST-B/Fregat-MT
Banesonde
Satellitt rundt Jorden/Solen
Apogeum 340 000 km (planlagt)[2]
Perege 90 000 km (planlagt)[2]

Gaia er et ESA-romteleskop.[3] Det skal lage et tredimensjonalt bilde av Melkeveien ved å fotografere rundt én milliard himmellegemer som er lyssterkere enn 20 G,[4][5] der G er Gaia-størrelsesklassen med et passbånd fra cirka 400 til 1000 nanometer.[6] Dette utgjør omtrent én prosent av alle himmellegemene i vår galakse.[7] Romteleskopet har et stort digitalkamera med hele 106 CCD-brikker på 4500 x 2000 piksler hver, noe som til sammen gir nesten én milliard piksler. Det er etterfølgeren til Hipparcos-teleskopet og er en del av ESAs langsiktige vitenskapelige program kalt Horizon 2000 Plus. Gaia vil observere hver stjerne som skal kartlegges rundt 70 ganger over en periode på fem år, frem til 2018.[2]

Gaia vil danne et ekstremt nøyaktig tredimensjonalt kart over stjernene i Melkeveien og kartlegge deres posisjoner og bevegelser, noe som vil gi forskere presis informasjon om Melkeveiens dannelse og etterfølgende utvikling over tid. De spektrometriske målingene vil gi detaljert informasjon om de fysiske egenskapene til hver enkel stjerne, deriblant dens luminositet, effektive temperatur, gravitasjon og kjemiske sammensetning. Et stort antall kvasarer, galakser, ekstrasolare planeter og himmellegemer i solsystemet vil bli kartlagt samtidig.

Gaia ble skutt opp med en Sojuz-rakett fra Centre spatial guyanais, Kourou i Fransk Guyana den 19. desember 2013 kl. 09:12 UTC (10:12 norsk tid).[8][9][10] Romteleskopet vil utføre sin kartlegging fra en bane rundt jordens andre Lagrange-punkt (L2). Det vil bruke rundt tre uker på å nå sin endelige bane rundt L2-punktet.

  • Målet er at romteleskopet skal kartlegge posisjoner, retninger og hastigheter for omtrent én milliard stjerner i vår galakse og i den lokale gruppen.
  • Kombinert med astrofysisk informasjon for hver stjerne, som utstyr om bord skaffer til veie, vil disse dataene ha nøyaktighet nok til å kvantifisere den tidlige dannelse, og dermed fortelle oss om evolusjonen av Melkeveien.

Andre vitenskapelige mål er:

  • Deteksjon og klassifisering av ekstrasolare planetsystemer.
  • Studier av objekter i solsystemet.
  • Studier av kvasarer i ca. 500 000 fjerne galakser.
  • Nye tester av relativitetsteorien og innenfor kosmologien.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]