Pinne (treverk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En hamerperson fra Etiopia som bærer flere pinner på ryggen, med flere på bakken foran.

En pinne er et avlangt stykke tre, som ikke lenger henger fast på treet (da heter det grein eller kvist). Forfatteren Kristin Storrusten har i boka Jeg elsker pinner (2023) definert en pinne som «såpass stiv at den ikke henger ned som en hyssing om man holder den. Den er så lett at den kan løftes, men så tung at man ikke kan blåse den ut av hånden».[1]

Mennesker har brukt pinner som verktøy i svært lang tid. De eldste eksemplene på dette er gravepinner og skremmepinner.[2][3]

Pinner og barn[rediger | rediger kilde]

Jente som leker med en pinne i Arusha i Tanzania.

Mange barn er opptatt av pinner, bruker dem til lek og samler på dem. Ifølge forfatter Kristin Storrusten kan dette skyldes at voksne bestemmer over det meste i et barns liv, som mat, klær og leketøy, men de voksne bestemmer ikke over pinner. Dermed kan pinner brukes til fri lek.[4][5]

Pinner og dyr[rediger | rediger kilde]

Dalmatiner som henter en pinne.

Pinner brukes sammen med andre materialer som byggemateriale i fuglereir.

Bevere bygger store boliger («beverhytter») av pinner og annet byggemateriale. Beverpinner, med karrakteristiske gnage-merker, er de viktigste sportegnene etter bever. Bevere henter ferske pinner og oppbevarer dem under vann for å ha mat til vinteren.[6]

Hunder liker ofte å hente pinner som mennesker kaster for dem.

Lauving, å skjære pinner med blader på, har vært brukt for å skaffe nok fôr til husdyr, særlig sauer og geiter. Pinnene kan brukes ferske, eller tørkes og brukes som vinterfôr.[7]

Pinnedyr etterligner pinner for å ikke bli spist av fugler og andre insektspisende dyr. Denne kamuflasje-effekten kalles mimikry.

Pinner og matlaging[rediger | rediger kilde]

Små og større pinner er grunnlaget for å tenne opp bål.

Grillspidd er pinner som brukes til å steke pinnebrød, eller til å steke eller varme opp andre matvarer som eplebiter, pølser eller fiskekaker på bålet.

Pinnekjøtt er tørka og eventuelt røyka sauekjøtt som dampes i ei gryte. Nederst i gryta legges det bjørkepinner for at kjøttet skal bli dampet og ikke kokt.

Spisepinner brukes i Asia slik man i europeisk tradisjon bruker kniv og gaffel.

Pinner og musikk[rediger | rediger kilde]

Pinner er utgangspunktet for utviklingen av musikkinstrumenter. Trommestikker er pinner, tilpasset til å spille på ulike typer perkusjonsintrumenter. Claves er pinner som brukes i orkestre til å markere rytme med lys tonehøyde. Strengeinstrumentene er trolig utviklet av folk som la merke til at en bue med streng ga fra seg fin lyd. Den enkleste typen strengeinstrument heter musikkbue, som er forløperen til blant annet lyre, harpe og gitar. De enkleste fløytene er hule pinner, som for eksempel seljefløyter. Taktstokken til en dirigent er også opprinnelig en pinne.[8]

Pinner og kurvmakere[rediger | rediger kilde]

Kurv laget av pinner.

Kurvmakere er faglært innen kunsten å bruke pinner til å flette kurver, fat, ryggsekker og dekorasjoner ved å bøye og flette pinner av pil og andre elastiske treslag. Pinnene høstes om vinteren når treet er i hvile, tørkes, og bløtes deretter opp før de skal flettes med. Enkle kurver av ferske pinner lages også innen bushcraft.[9][10]

Pinner og håndarbeid[rediger | rediger kilde]

Pinner er utgangspunktet for mye husflidsverktøy, blant annet strikkepinner, heklenåler, hakkenåler og snorgafler. Disse verktøyene fremstilles i dag av ulike materialer, blant annet tre, metall og plast.

Pinner og speidere[rediger | rediger kilde]

Mange speidergrupper bruker store pinner (ofte kalt «rajer» ) til å bygge konstruksjoner som bord, benker, portaler og lignende. Denne tradisjonen kalles innen speiding for pionering, og brukes hovedsakelig på speiderleir.[11]

Berømte pinner[rediger | rediger kilde]

Andre pinner[rediger | rediger kilde]

  • En fersk pinne som settes i jord for at den skal gro, kalles en stikling.
  • En værpinne kan brukes til å måle om luftfuktigheten går opp eller ned.[13]
  • Pinnestol er en stol hvor ryggelene består av pinner (spiler).
  • Minnepinne er en ekstern datalagringsenhet.
  • Minkepinne er en pinne man spikker på ved bålet, hvor hensikten bare er å kose seg med spikking, og eventuelt lage noen fliser til opptenning.[14]
  • Mikado er et pinnespill fra Japan.
  • Målepinne er et redskap, vanligvis av metall, som brukes for å måle hvor mye olje det er igjen i motorer.
  • Snømenn får ofte armer av pinner.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Storrusten, Kristin (2023). «Hva er en pinne?». Jeg elsker pinner. Bergen: Vigmostad Bjørke. s. 8. ISBN 9788241959677. 
  2. ^ Graven, Andreas (31. juli 2012). «44 000 år gamle spor av moderne kultur». Forskning.no. «Såkalte gravepinner var også utbredt så tidlig, viser analysen. De representerte et slags universalverktøy.[...] De kunne fungere som våpen for drepe slanger eller kaniner, eller som navnet nettopp antyder; til å grave i jorden. Hensikten kunne dels være å få opp vekster, men også finne fram til giftige larver» 
  3. ^ Lars Pilø (26. oktober 2016). «Scaring sticks – the Thin Line between Life and Death for Reindeer». Secrets of the Ice. Besøkt 26. desember 2023. «A scaring stick is a c. 1 m long wooden stick, which has a light, movable object attached to the top, for instance a thin wooden flag. Scaring sticks are the most common finds from the ice in Oppland, with more than one thousand items recovered» 
  4. ^ Skårderud, Finn (29. juni 2018). «En pinne kan bli alt mulig i 4-åringens lek». A-magasinet. «Barnet leker med virkelighetene. Det forestiller seg at pinnen er en tryllestav. Det hele er magisk, men dette er helt normal magi for fireåringer.» 
  5. ^ Storrusten, Kristin (2023). «Samle på pinner». Jeg elsker pinner. Bergen: Vigmostad Bjørke. s. 19. ISBN 9788241959677. «Det er voksne som har penger til å kjøpe ting. Det er voksne som bestemmer hva som skal være hjemme hos oss. Men voksne bestemmer ikke over pinner. Hah!» 
  6. ^ Spilde, Ingrid (2. desember 2018). «Møt den mystiske beveren». Ung.forskning.no. «Beveren er her om vinteren også. Om høsten samler den greiner som den legger på bunnen av vannet. Det blir viktig mat om vinteren» 
  7. ^ Høeg, Ove Arbo (1975). «Sankefór og markaslått». Planter og tradisjon. Oslo, Bergen, Tromsø: Universitetsforlaget. s. 76. ISBN 8200089304. «Til fór brukte de lauv av sylje, rogn og bjerk. Mange brukte også or» 
  8. ^ Storrusten, Kristin (2023). «Historien om musikk». Jeg elsker pinner. Bergen: Vigmostad Bjørke. s. 36. ISBN 9788241959677. «Mennesker har alltid laget musikk med pinner. Over hele verden finnes det instrumenter av og med pinner» 
  9. ^ Grude, Siril Ravndal (2015). Pil & pinnar – frå enkel til ellevill skaparglede. Døsen. ISBN 9788269007305. 
  10. ^ «Kurvmaker». Utdanning.no. u.d. Besøkt 26. desember 2023. «En kurvmaker fletter og reparerer ulike kurvprodukter som kurver, møbler, leketøy og andre flettede gjenstander» 
  11. ^ Selægg, Jo (1982). «Pionerarbeid». Speiderboka. Oslo: Norges Speiderforbund. s. 186. ISBN 8290465009. «Speidere på leir lager ofte byggverk og praktiske leirinnretninger av stokker og tau. Denne kunsten kaller vi pionering» 
  12. ^ «2. mosebok kapittel 17: Vann fra klippen». Bibelen. Oslo: Bibelselskapet. 2011. s. 78. ISBN 9788254107911. «Se, jeg skal stå foran deg på klippen ved Horeb. Når du slår på klippen, skal det komme vann ut av den, så folket får drikke» 
  13. ^ Agdesteen, Gunhild (7. august 2009). «Slik lager du en "værkvist"». Yr.no. Besøkt 26. desember 2023. «Frem med spikkekniven og gå en tur i skauen. Vips så har du en hjemmelaget værmåler» 
  14. ^ «Aktivitetstips høst – skogselskapet». 8. oktober 2021. Besøkt 26. desember 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Pinne_(treverk)&oldid=24353633»