Stikling

Denne artikkelen omhandler det botaniske begrepet stikling, for figuren i Harry Potter-serien, se Pomona Stikling, for fisken stiklinger, se Stingsild

Stikling av en bjørkefiken som har utviklet et rotsystem i vann.

Å ta stiklinger er en metode for vegetativ formering av planter. Man skjærer en stikling, det vil si en bit av plantestengelen, og setter denne enten i vann eller i jord for å få den til å slå rot.

Hovedregelen for en god stikling er at et bladfeste er under jorden, og 2-3 over. Man kan også ha færre bladfester over og under jorda. Er det mange blader kan det være greit å fjerne de største. Planta har ikke lenger noe rotsystem, og vil derfor bruke mer energi for få nok næring. Sett stiklingene i såjord med ekstra sand. De bør stå beskyttet og rundt 20 grader, godt med lys.

Man kan ta stiklinger ved å toppe plantene. I tillegg til å få stiklingsmateriale, får man kraftigere vekster og flere blomster.

Noen planter bruker bare noen uker på å få røtter, mens andre kan bruke flere måneder.

Fordelen med vegetativ formering av planter er at den nye planten blir genetisk lik opphavet. Dette kan være viktig dersom man ønsker å beholde bestemte dyrkningssorter av en plante. En annen metode for vegetativ formering er avlegging.