Orientbrakksvale
| Orientbrakksvale | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Glareola maldivarum Forster, 1795 | |||
| Populærnavn | |||
| orientbrakksvale[1][2] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Vade-, måse- og alkefugler | ||
| Familie | Brakksvalefamilien | ||
| Slekt | Glareola | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | stepper, åpent grassland og tørre elvesletter | ||
| Utbredelse: | Asia og Oseania | ||
Orientbrakksvale (Glareola maldivarum) er en monotypisk art i brakksvalefamilien (Glareolidae) og tilhører slekten Glareola, som i alt teller sju arter. Brakksvalefamilien tilhører gruppen måkefugler (Lari) og inngår som sådan i vade-, måse- og alkefugler (Charadriiformes). Arten hører naturlig hjemme i Asia, men den har blitt observert i Norge og i andre deler av Europa.
Taksonomi[rediger | rediger kilde]
Orientbrakksvala er nært beslektet med både brakksvale (G. pratincola), som den tidligere ble regnet som en underart av, og steppebrakksvale (G. nordmanni).[3]
Inndeling[rediger | rediger kilde]
Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Maclean & Bonan (2018).[4] Norske navn følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017)[1][2]
- Charadriiformes, vade-, måse- og alkefugler
- Lari, måkefugler.
- Glareolidae, brakksvalefamilien, 5 slekter, 17 arter
- Smutsornis (monotypisk)
- Rhinoptilus
- Cursorius
- Stiltia (monotypisk)
- Glareola
- G. pratincola, brakksvale
- G. maldivarum, orientbrakksvale
- G. nordmanni, steppebrakksvale
- G. ocularis, madagaskarbrakksvale
- G. nuchalis, steinbrakksvale
- G. cinerea, gråbrakksvale
- G. lactea, melkebrakksvale
- Glareolidae, brakksvalefamilien, 5 slekter, 17 arter
- Lari, måkefugler.
Beskrivelse[rediger | rediger kilde]
Orientbrakksvala måler typisk 23–25 cm og veier omkring 59–95 g.[3] Arten har et vingespenn på cirka 58–64 cm.[3]
Utbredelse[rediger | rediger kilde]
Arten er utbredt fra det ekstremt sørlige Sibir, det østre Mongolia og nordøstre Kina (Heilongjiang) og sørover til det nordlige India, på Sri Lanka, i Sørøst-Asia og på Taiwan; lokalt også i Vest-Japan og på Ryukyuøyene. I tillegg avles arten i det sørlige Pakistan, samt på Filippinene og Borneo. Arten er dessuten observert flere steder i Europa, blant annet i Norge. Orientbrakksvala overvintrer i sør, ned mot Ny-Guinea og det nordlige Australia.[3]
Atferd[rediger | rediger kilde]
Arten habiterer på stepper, åpne gressletter, tørre elvesletter, tidevannsmudderbanker og jordbruksland, som regel nær vann. I Australia også i mudret våtmarksområde. På Ny-Guinea er arten observert i høyder opp mot 1 700 moh.[3]
Orientbrakksvala eter mest insekter og andre mindre leddyr, spesielt gresshopper, sirisser og biller. Utenfor hekketiden eter en også bevingede termitter, som gjerne svermer før regn. Byttet fanges for det meste i flukt, men av og til også på bakken.[3]
Arten hekker i april–juni. Redene bygges i små fordypninger direkte på bakken i åpent sletteland, ofte like etter nylige gressbranner, i løst sammensatte kolonier. Hunnen legger 2–3 egg, men lite er kjent om inkubasjonstiden og ungestellet.[3]
De nordøstre populasjonene er langdistansetrekkere som trekker sørover til Sørøst-Asia, Indonesia og Australia i perioden oktober–april. De returnerer til hekkeområdene i mai.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
- ^ a b Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
- ^ a b c d e f g h Maclean, G.L. & Kirwan, G.M. (2019). Oriental Pratincole (Glareola maldivarum). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/53786 on 1 July 2019).
- ^ Maclean, G.L. & Bonan, A. (2018). Coursers, Pratincoles (Glareolidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52242 on 20 February 2018).
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Orientbrakksvale – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Orientbrakksvale i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Orientbrakksvale hos Artsdatabanken
- (sv) Orientbrakksvale hos Dyntaxa
- (en) Orientbrakksvale hos Fauna Europaea
- (en) Orientbrakksvale hos ITIS
- (en) Orientbrakksvale hos NCBI
- (en) Kategori:Glareola maldivarum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Glareola maldivarum – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Glareola maldivarum – detaljert informasjon på Wikispecies
