Hopp til innhold

Ola Didrik Saugstad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ola Didrik Saugstad
Født5. mars 1947Rediger på Wikidata (77 år)
BeskjeftigelseBarnelege, universitetslærer, lege, hjerneforsker Rediger på Wikidata
Akademisk gradDr.med.
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
UtdannelseDr.med.
Doktorgrads-
veileder
Gösta Rooth
FarPer Saugstad
SøskenJens Saugstad
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi
UtmerkelserLivsvernprisen (2007)
Bjørnsonprisen (2011)
Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (2010)
Den nordiske medisinprisen (2012)

Ola Didrik Saugstad (født 1947) er en norsk barnelege og professor. Han er professor emeritus i barnesykdommer ved Universitetet i Oslo, var overlege i nyfødtmedisin ved Rikshospitalet 1986–2017 og leder for Pediatrisk forskningsinstitutt 1991–2017.[1] Han er også professor i nyfødtmedisin ved Northwestern University i Chicago.

Saugstad er kjent for sin forskning på bruk av luft i stedet for ren oksygen til gjenopplivning av premature nyfødte.[1] På grunnlag av hans forskning ble de internasjonale retningslinjene for gjenopplivning endret i 2010, en oppdagelse som potensielt kan redde omkring 200 000 nyfødte hvert år på verdensbasis.[2] Saugstad er Norges mest siterte barnelege internasjonalt,[3] og er sitert over 30 000 ganger i vitenskapelig litteratur.[4] Forskerne Christian P. Speer (en) og Henry Halliday (en) beskriver ham som en «verdenskjent autoritet innen nyfødtmedisin», særlig innen hypoksi og purin metabolisme, reoksygeneringsskader, virkninger av oksygenradikaler i nyfødtperioden, lungeskader og gjenoppliving av nyfødte.[5]

Saugstad ble cand.med. ved Universitetet i Oslo i 1973, og arbeidet som stipendiat ved universitetssykehuset i Uppsala under Gösta Rooth, en av pionerene innen perinatalmedisin i Skandinavia. Fra 1974 til 1976 var han stipendiat ved Institutt for kirurgisk forskning ved Rikshospitalet i Norge, og ble dr.med. ved Universitetet i Oslo i 1977 på avhandlingen Hypoxanthine as an Indicator of Hypoxia. Han var Fogarty International Fellow ved Department of Neonatology ved University of California, San Diego fra 1980 til 1981, i avdelingen til Louis Gluck, kjent som «neonatologiens far».

I 1986 ble han overlege i nyfødtmedisin ved Rikshospitalet og i 1991 ble han professor i barnesykdommer og bestyrer for Pediatrisk forskningsinstitutt ved Rikshospitalet/Universitetet i Oslo. Han var også forskningsleder ved Barne- og ungdomsklinikken ved Oslo universitetssykehus. Saugstad gikk av som professor og leder for Pediatrisk forskningsinstitutt ved årsskiftet 2017/2018. Fra samme tidspunkt er han ansatt som forsker I ved Oslo universitetssykehus.[6] I 2018 ble han utnevnt til professor i nyfødtmedisin ved Feinberg School of Medicine ved Northwestern University i Chicago.

Saugstad har veiledet over 40 doktorgrader;[7] blant hans tidligere stipendiater er Terje Rootwelt.[8] Han har hatt en rekke internasjonale verv og har vært medlem av flere ekspertgrupper innen barnedødelighet for Verdens helseorganisasjon. Han har vært involvert i flere prosjekter i utviklingsland, bl.a. et stort gjenopplivningsprosjekt for nyfødte i Mali i Vest-Afrika.[9] Han har også vært styremedlem i European Society of Pediatric Research fra 1987 til 1990, styremedlem i International Pediatric Foundation fra 2001 til 2004 og president for European Association of Perinatal Medicine fra 2002 til 2004. Saugstad er medlem av redaksjonskollegiet i flere medisinske tidsskrifter, bl.a. Prenatal and Neonatal Medicine, Pediatric Research og Acta Paediatrica, og sitter i redaksjonsrådet for Acta Paediatrica, Biology of the Neonate, Journal of Perinatal Medicine og Journal of Perinatology. Han har også vært fagkonsulent for et førtitall tidsskrifter.

Forskning

[rediger | rediger kilde]

Saugstad har publisert over 500 artikler i medisinske tidsskrifter og flere populærvitenskapelige bøker. Ifølge Google Scholar har Saugstad blitt sitert over 30 000 ganger i vitenskapelig litteratur, har en h-indeks på 86 og er dermed en av de mest siterte forskerne i Norge.[4] Saugstads forskningsområder omfatter særlig hypoksi og purin metabolisme, reoksygeneringsskader, virkninger av oksygenradikaler i nyfødtperioden, lungeskader og resuscitering av nyfødte.

Han har siden 1970-årene forsket på gjenopplivning av nyfødte og har vært banebrytende i arbeidet for å endre praksis fra bruk av ren oksygen til bruk av vanlig luft. I slutten av 1980-årene publiserte Saugstad og Gösta Rooth en artikkel som stilte spørsmål ved bruken av 100 % oksygen i gjenopplivningen av nyfødte, som fikk stor innflytelse for forskningen på dette området.[10] Forskningen har vist en nedgang i dødsraten på 30 prosent ved bruk av luft. I 2010 ble luft anbefalt i internasjonale retningslinjer, basert på Saugstads og kollegenes forskning.[11][2][12] Saugstad er sitert over 30 000 ganger i vitenskapelig litteratur.[4][3] Saugstad har beskrevet bruken av 100 % oksygen som «en av de største skandalene i medisinens historie».[13]

Saugstad har også vært rådgiver i spørsmål om barnedødelighet for Verdens helseorganisasjon. Han er også opptatt av medisinsk etikk, særlig knyttet til fostre, spedbarn og bioteknologi.

Medisinsk etikk

[rediger | rediger kilde]

Saugstad er også opptatt av medisinsk etikk og forskningspolitikk og har siden 1970-tallet særlig kjent for sitt engasjement i spørsmålet om fosterets rettigheter i møte med bioteknologi. Han var rådgiver i helsepolitiske spørsmål for helseminister Dagfinn Høybråten (KrF) i periodene 1997–2000 og 2001–2004.

Han har i norsk sammenheng vært en av hovedtalspersonene for å tillegge mennesket verdi allerede fra befruktningsøyeblikket og har uttalt at

Når skal et foster tillegges personstatus og ha krav på beskyttelse? Nyere forskning støtter mer og mer argumentet om at utviklingen er kontinuerlig og det er ikke mulig å sette noe skarpt skille i den biologiske utviklingen bortsett fra konsepsjonen

Kronikk i VG 10.01.07

Han er kritisk til om en forelder i framtida bør bli tilkjent rett til å få kjennskap til alle fosterets gener.[14]

Saugstad har også deltatt i debatt om sykdommen kronisk utmattelsessyndrom (ME). Han mener ME er «en alvorlig, fysisk, kronisk og kompleks multisystemsykdom», og har stilt seg kritisk til psykososiale årsaksforklaringer og effekten av den omdiskuterte osteopatiske metoden «The Lightning Process».[15]

I 1990-årene ble Saugstad kjent med at en liten gutt hadde dødd under et medisinsk forsøk i 1992, og han varslet om saken; journalisten Jon Hustad utgav i 2006 boken Varsleren om denne saken.

Han vokste opp i Oslo og er sønn av psykologiprofessor ved Universitetet i Oslo Per Saugstad,[16] som var kjent som eksperimentalpsykologiens far i Norge.[17] Hans morfar var universitetsrektor Didrik Arup Seip, og hans tante Tone Seip var gift med lege og folkehelseopplyser Peter F. Hjort.[18][16] Han er bror av filosofiprofessor Jens Saugstad.[19]

Saugstad har mottatt flere priser, bl.a. Den nordiske medisinprisen. Han er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, æresmedlem av norske og utenlandske medisinske selskaper og ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. I 2019 utgav han selvbiografien Kampen om oksygenet.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Utmerkelser og æresbevisninger

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Henriksen, Petter, red. (2007). «Ola Didrik Saugstad». Store norske leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  2. ^ a b Kan redde 200 000 nyfødte, Forskning.no 19. oktober 2010
  3. ^ a b c d «Bjørnsonprisen for første gong til to nordmenn». NRK. Besøkt 14. januar 2024. «Professor Ola Didrik Saugstad er den barnelegen i Noreg som er mest anerkjend internasjonalt og mest referert nokosinne» 
  4. ^ a b c Ola Didrik Saugstad, Google Scholar
  5. ^ Christian P. Speer, Henry L. Halliday, Laudatio: Ola Didrik Saugstad – An Oxygen Radical. Neonatology 2008;94:188–189. doi:10.1159/000143720
  6. ^ a b c Prisdryss til professor Ola Didrik Saugstad
  7. ^ «Ærefrykt for det sårbare»
  8. ^ «1000 nyfødte med i undersøkelse: Vanlig luft kan redde liv», Aftenposten, 19. november 1993
  9. ^ «Eksperimentell nyfødtmedisin». Arkivert fra originalen 4. august 2020. Besøkt 15. mai 2019. 
  10. ^ Gösta Rooth Arkivert 17. desember 2015 hos Wayback Machine., obituary, Dagens Nyheter, 2008-05-06
  11. ^ Bergar fleire hundre tusen barn Arkivert 25. november 2010 hos Wayback Machine., Vårt land 2. november 2010
  12. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 15. april 2012. Besøkt 19. oktober 2011. 
  13. ^ Livsfarlig oksygen, Aftenposten, 1. april 2014
  14. ^ Hvem «eier» et barn? , 2011-02-28, Aftenposten
  15. ^ «ME er en alvorlig, fysisk, kronisk og kompleks multisystemsykdom», Aftenposten
  16. ^ a b Til minne om far og mor, Didrik Arup Seip og Johanne Karoline Louise Seip f. Remmer, ved fars 100-årsdag den 31. august 1984. [Blommenholm]: T. Hjort. 1984. 
  17. ^ «Minneord om Per Saugstad». Arkivert fra originalen 11. april 2019. Besøkt 11. april 2019. 
  18. ^ Norsk slektskalender. Oslo: Cammermeyers Boghandel. 1951. s. 212. 
  19. ^ Jens Saugstad: «Foreword». I Per Saugstad, A History of Modern Psychology, s. xix–xxi, Cambridge University Press, 2018
  20. ^ Utnevnelse til St. Olavs Orden, Kongehuset.no, besøkt 21. mai 2010.
  21. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 28. oktober 2011. Besøkt 19. oktober 2011. 
  22. ^ Gruppe 7: Medisinske fag Arkivert 15. september 2018 hos Wayback Machine., Det Norske Videnskaps-Akademi

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]