Osteopati

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Osteopati er en form for medisinsk behandling som i enkelte land er del av primærhelsetjenesten, mens den i andre land ansees som alternativ eller komplementær. Behandlingen består i hovedsak i tøying og bevegelse av muskler og ledd ut fra en teori om at dette skal hjelpe kroppen til å lege seg selv. I henhold til informasjon fra National Health Service (NHS) er effekten av osteopati begrenset, slik behandling kan muligens ha effekt på noen former av smerte, som i nakke og rygg, men i dag er det ikke noe forskning som underbygger at behandlingen har effekt på lidelser som ikke er knyttet til skjelett og muskler.

Historie[rediger | rediger kilde]

Fotografi av Andrew Taylor Still i 1914
Andrew Taylor Still i 1914

Kirurgen Dr. Andrew T. Still introduserte osteopatien i USA i 1874 og var dermed den første som satte manipulasjonsbasert behandling inn i et lærbart system. I 1892 ble den første osteopatiskolen grunnlagt i Kirksville i USA. I 1913 ble British School of Osteopathy startet. Norsk Osteopatforbund ble stiftet i 1993. Den første utdanningen i osteopati i Norge, ble startet i 1997.[1] I dag er det Høyskolen Kristiania, Institutt for helsevitenskap i Oslo som leverer utdanning i Norge.[2]

Sikkerhet og bivirkninger[rediger | rediger kilde]

Dokumentasjon av sikkerhet og bivirkning av osteopatiske behandlingsmetoder viser at alvorlige bivirkninger ved osteopatisk behandling er meget sjeldent og behandling hos kompetente osteopater ansees som trygg.[3][4][5][6][7][8][9][10][11][12]

Effekt[rediger | rediger kilde]

Ifølge informasjon fra National Health Service (NHS) er effekten av osteopati begrenset, slik behandling kan muligens ha effekt på noen former av smerte, som i nakke og rygg, men i dag er det ikke noe forskning som underbygger at behandlingen har effekt på lidelser som ikke er knyttet til skjelett og muskler.[13] Store norske leksikon sier følgende om behandlingsformen: «Osteopati er ikke en del av kunnskapsbasert medisin, og er ikke dokumentert naturvitenskapelig.»[14]

Status og godkjennelse[rediger | rediger kilde]

Internasjonalt[rediger | rediger kilde]

I de fleste vestlige land er osteopati betraktet som en form for komplementær eller alternativ behandling.[trenger referanse] Osteopater må ha offentlig godkjenning i Danmark, Australia, Belgia, England, Finland, Island og Frankrike, blant andre.[trenger referanse] I Storbritannia, Australia og New Zealand er osteopater en del av den ordinære primærhelsetjenesten og autoriserte utøvere har lov til å stille diagnoser og anbefale behandling uavhengig av leger og andre helseprofesjoner.[trenger referanse] I Storbritannia refunderes imidlertid ikke behandlingen av trygdesystemet. I Canada kan autoriserte osteopater med godkjent utdannelse fra USA praktisere på linje med leger.[trenger referanse]

I Norge[rediger | rediger kilde]

Høyskolen Kristiania, Institutt for helsevitenskap, tilbyr Norges eneste fulltidsstudium innen osteopati.[15][16] Utdanningen ved høyskolen består av en treårig bachelorgrad på 180 studiepoeng som gir graden Bachelor i osteopati og som kvalifiserer for opptak til et ettårig videreutdanningsstudium på 60 studiepoeng. Utdanningsløpet på fire år samsvarer med internasjonal standard for osteopatisk utdanning.[trenger referanse]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jan Porthun Osteopati : for spedbarn, barn og voksne. En rådgiver for pasienter, foreldre og interesserte personer. 2008 ISBN 978-82-819-0045-5

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Historikk - Norsk Osteopatforbund». Besøkt 25. august 2016. 
  2. ^ «Osteopati - Utdanning - Bachelor». Høyskolen Kristiania. Besøkt 11. juli 2019. 
  3. ^ Paanalahti, Kari; Holm, Lena W; Nordin, Margareta; Asker, Martin; Lyander, Jessica; Skillgate, Eva (2014-12). «Adverse events after manual therapy among patients seeking care for neck and/or back pain: a randomized controlled trial». BMC Musculoskeletal Disorders. 1 (engelsk). 15. ISSN 1471-2474. doi:10.1186/1471-2474-15-77. Besøkt 1. juli 2019.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  4. ^ Carnes, Dawn; Mars, Thomas S.; Mullinger, Brenda; Froud, Robert; Underwood, Martin (2010-8). «Adverse events and manual therapy: A systematic review». Manual Therapy. 4 (engelsk). 15: 355–363. doi:10.1016/j.math.2009.12.006. Besøkt 1. juli 2019.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  5. ^ Degenhardt, Brian F.; Johnson, Jane C.; Brooks, William J.; Norman, Lisa (1. mars 2018). «Characterizing Adverse Events Reported Immediately After Osteopathic Manipulative Treatment». The Journal of the American Osteopathic Association. 3 (engelsk). 118: 141. ISSN 0098-6151. doi:10.7556/jaoa.2018.033. Besøkt 1. juli 2019. 
  6. ^ Brønfort, Gert (19. juli 2004). «Non-invasive physical treatments for chronic/recurrent headache». I The Cochrane Collaboration. Cochrane Database of Systematic Reviews (engelsk). John Wiley & Sons, Ltd. doi:10.1002/14651858.cd001878.pub2. Sjekk |doi=-verdien (hjelp). Besøkt 1. juli 2019. 
  7. ^ Blanchette, Marc-André; Stochkendahl, Mette Jensen; Borges Da Silva, Roxane; Boruff, Jill; Harrison, Pamela; Bussières, André (3. august 2016). Friede, Tim, red. «Effectiveness and Economic Evaluation of Chiropractic Care for the Treatment of Low Back Pain: A Systematic Review of Pragmatic Studies». PLOS ONE. 8 (engelsk). 11: e0160037. ISSN 1932-6203. doi:10.1371/journal.pone.0160037. Besøkt 1. juli 2019. 
  8. ^ Seffinger, Michael A. (1. mars 2018). «The Safety of Osteopathic Manipulative Treatment (OMT)». The Journal of the American Osteopathic Association. 3 (engelsk). 118: 137. ISSN 0098-6151. doi:10.7556/jaoa.2018.031. Besøkt 1. juli 2019. 
  9. ^ Stone, Caroline A (2007). «Patient management in visceral osteopathy». Visceral and Obstetric Osteopathy. Elsevier. s. 223–283. ISBN 9780443102028. Besøkt 1. juli 2019. 
  10. ^ Vogel, Steven (2010-9). «Adverse events and treatment reactions in osteopathy». International Journal of Osteopathic Medicine. 3 (engelsk). 13: 83–84. doi:10.1016/j.ijosm.2010.06.001. Besøkt 1. juli 2019.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  11. ^ Hensel, Kendi L.; Roane, Brandy M.; Chaphekar, Anita Vikas; Smith-Barbaro, Peggy (1. november 2016). «PROMOTE Study: Safety of Osteopathic Manipulative Treatment During the Third Trimester by Labor and Delivery Outcomes». The Journal of the American Osteopathic Association. 11 (engelsk). 116: 698. ISSN 0098-6151. doi:10.7556/jaoa.2016.140. Besøkt 1. juli 2019. 
  12. ^ Coulter, Ian D.; Crawford, Cindy; Hurwitz, Eric L.; Vernon, Howard; Khorsan, Raheleh; Suttorp Booth, Marika; Herman, Patricia M. (2018-5). «Manipulation and mobilization for treating chronic low back pain: a systematic review and meta-analysis». The Spine Journal. 5 (engelsk). 18: 866–879. doi:10.1016/j.spinee.2018.01.013. Besøkt 1. juli 2019.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  13. ^ «Overview - Osteopathy». National Health Service (NHS). 29. mai 2018. Besøkt 11. juli 2019. «There's limited evidence to suggest that osteopathy may be effective for some types of neck, shoulder or lower-limb pain, and recovery after hip or knee operations. There's currently no good evidence that it's effective as a treatment for health conditions unrelated to the bones and muscles (musculoskeletal system).» 
  14. ^ «osteopati». Store norske leksikon. 28. september 2014. Besøkt 11. juli 2019. 
  15. ^ «Emnebeskrivelser og studieplaner for bachelorstudier, kull 2018–2021». Høyskolen Kristiania. Besøkt 11. juli 2019. 
  16. ^ «Emnebeskrivelser videreutdanning 2018–2019». Høyskolen Kristiania. Besøkt 11. juli 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]