Hopp til innhold

Osteopati

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Osteopati er en form for medisinsk behandling som i de fleste land anses som alternativ eller komplementær behandling, men er en del av primærhelsetjenesten i flere land (USA, Storbritannia, Italia m.m.).[1] I Norge ble osteopati autorisert i 2022.[2] Behandlingen består i hovedsak i tøying og bevegelse av muskler og ledd ut fra en hypotese om at dette skal hjelpe kroppen til å lege seg selv.

Historie

[rediger | rediger kilde]
Fotografi av Andrew Taylor Still i 1914
Andrew Taylor Still i 1914

Kirurgen Dr. Andrew T. Still introduserte osteopatien i USA i 1874 og var dermed den første som satte manipulasjonsbasert behandling inn i et lærbart system. I 1892 ble den første osteopatiskolen grunnlagt i Kirksville i USA. I 1913 ble British School of Osteopathy startet. Norsk Osteopatforbund ble stiftet i 1993.[3] I 1992 kom den første utdanningen i osteopati til Norge gjennom belgiske International Academy of Osteopathy. Norsk utdanning startet i 1998 ved Norsk Høgskole i Osteopati.[4] I dag er det Høyskolen Kristiania, Institutt for helsevitenskap i Oslo som leverer utdanning i Norge.[5]

Sikkerhet og bivirkninger

[rediger | rediger kilde]

Dokumentasjon av sikkerhet og bivirkning av osteopatiske behandlingsmetoder viser at alvorlige bivirkninger ved osteopatisk behandling er meget sjeldent og behandling hos kompetente osteopater anses som trygg.[6][7][8][9][10][11][12][13][14][15]

Effekt

[rediger | rediger kilde]

Ifølge informasjon fra National Health Service (NHS) er effekten av osteopati begrenset, slik behandling kan muligens ha effekt på noen former av smerte, som i nakke og rygg, men i dag er det ikke noe forskning som underbygger at behandlingen har effekt på lidelser som ikke er knyttet til skjelett og muskler.[16]

Status og godkjennelse

[rediger | rediger kilde]

I Norge

[rediger | rediger kilde]

Høyskolen Kristiania, Institutt for helsevitenskap, tilbyr Norges eneste fulltidsstudium innen osteopati.[17][18] Utdanningen ved høyskolen består av en treårig bachelorgrad på 180 studiepoeng som gir graden Bachelor i osteopati og som kvalifiserer for opptak til et ettårig videreutdanningsstudium på 60 studiepoeng. Utdanningsløpet på fire år samsvarer med internasjonal standard for osteopatisk utdanning.[trenger referanse]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Jan Porthun Osteopati: for spedbarn, barn og voksne. En rådgiver for pasienter, foreldre og interesserte personer. 2008 ISBN 978-82-819-0045-5

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Osteopathy Europe (Oktober 2023). «Regulation of Osteopathy in Europe». Osteopathy Europe. Besøkt 12. februar 2025. 
  2. ^ «Lovendring om autorisasjon er ferdigbehandlet – trer i kraft fra 1. Mai, 2022» (pressemelding). Norsk Osteopatforbund. NTB. 27. mars 2022. «I desember 2018 søkte Norsk Osteopatforbund om autorisasjon av yrket osteopat. […] I september 2021 fremmet regjeringen proposisjon 236:L, «Endringer i helsepersonelloven (autorisasjon av naprapater, osteopater og paramedisinere)». […] I statsråd 25. mars ble loven sanksjonert, med ikrafttredelse 1. mai, 2022.» 
  3. ^ «Historikk - Norsk Osteopatforbund». Arkivert fra originalen 28. august 2016. Besøkt 25. august 2016. 
  4. ^ Norsk Osteopatforbund (3. juni 2021). «Høringssvar fra Norsk Osteopatforbund». Regjeringen.no. Besøkt 12. februar 2025. «Det første tilbudet av utdanningen innen Osteopati i Norge ble etablert i 1992 som en type II utdanning i regi av International Academy of Osteopathy (IAO). IAO hadde sitt hovedsete i Belgia og tilbød type II utdanning flere steder i Europa. Utdanningen var organisert som et modulbasert deltidsstudium over fem år, med opptakskrav i form av helsefaglig utdanning og bestått eksamen i fysioterapi, medisin eller tilsvarende. Utdanning innen Osteopati i regi av IAO frem til og med 1997 karakteriseres som utenlandsk type II utdanning etter internasjonal fagstandard. I 1998 ble den første norske utdanningen etablert gjennom stiftelsen Norsk Høgskole for Osteopati (NHO)»  linjeskift-tegn i |sitat= på plass 425 (hjelp)
  5. ^ «Osteopati - Utdanning - Bachelor». Høyskolen Kristiania. Besøkt 11. juli 2019. 
  6. ^ Paanalahti, Kari; Holm, Lena W; Nordin, Margareta; Asker, Martin; Lyander, Jessica; Skillgate, Eva (desember 2014). «Adverse events after manual therapy among patients seeking care for neck and/or back pain: a randomized controlled trial». BMC Musculoskeletal Disorders. 1 (på engelsk). 15. ISSN 1471-2474. doi:10.1186/1471-2474-15-77. Besøkt 1. juli 2019. 
  7. ^ Carnes, Dawn; Mars, Thomas S.; Mullinger, Brenda; Froud, Robert; Underwood, Martin (august 2010). «Adverse events and manual therapy: A systematic review». Manual Therapy. 4 (på engelsk). 15: 355–363. doi:10.1016/j.math.2009.12.006. Besøkt 1. juli 2019. 
  8. ^ Degenhardt, Brian F.; Johnson, Jane C.; Brooks, William J.; Norman, Lisa (1. mars 2018). «Characterizing Adverse Events Reported Immediately After Osteopathic Manipulative Treatment». The Journal of the American Osteopathic Association. 3 (på engelsk). 118: 141. ISSN 0098-6151. doi:10.7556/jaoa.2018.033. Besøkt 1. juli 2019. 
  9. ^ Brønfort, Gert (19. juli 2004). «Non-invasive physical treatments for chronic/recurrent headache». I The Cochrane Collaboration. Cochrane Database of Systematic Reviews (på engelsk). John Wiley & Sons, Ltd. doi:10.1002/14651858.cd001878.pub2. Sjekk |doi=-verdien (hjelp). Besøkt 1. juli 2019. 
  10. ^ Blanchette, Marc-André; Stochkendahl, Mette Jensen; Borges Da Silva, Roxane; Boruff, Jill; Harrison, Pamela; Bussières, André (3. august 2016). Friede, Tim, red. «Effectiveness and Economic Evaluation of Chiropractic Care for the Treatment of Low Back Pain: A Systematic Review of Pragmatic Studies». PLOS ONE. 8 (på engelsk). 11: e0160037. ISSN 1932-6203. doi:10.1371/journal.pone.0160037. Besøkt 1. juli 2019. 
  11. ^ Seffinger, Michael A. (1. mars 2018). «The Safety of Osteopathic Manipulative Treatment (OMT)». The Journal of the American Osteopathic Association. 3 (på engelsk). 118: 137. ISSN 0098-6151. doi:10.7556/jaoa.2018.031. Besøkt 1. juli 2019. 
  12. ^ Stone, Caroline A (2007). «Patient management in visceral osteopathy». Visceral and Obstetric Osteopathy. Elsevier. s. 223–283. ISBN 9780443102028. Besøkt 1. juli 2019. 
  13. ^ Vogel, Steven (september 2010). «Adverse events and treatment reactions in osteopathy». International Journal of Osteopathic Medicine. 3 (på engelsk). 13: 83–84. doi:10.1016/j.ijosm.2010.06.001. Besøkt 1. juli 2019. 
  14. ^ Hensel, Kendi L.; Roane, Brandy M.; Chaphekar, Anita Vikas; Smith-Barbaro, Peggy (1. november 2016). «PROMOTE Study: Safety of Osteopathic Manipulative Treatment During the Third Trimester by Labor and Delivery Outcomes». The Journal of the American Osteopathic Association. 11 (på engelsk). 116: 698. ISSN 0098-6151. doi:10.7556/jaoa.2016.140. Besøkt 1. juli 2019. 
  15. ^ Coulter, Ian D.; Crawford, Cindy; Hurwitz, Eric L.; Vernon, Howard; Khorsan, Raheleh; Suttorp Booth, Marika; Herman, Patricia M. (mai 2018). «Manipulation and mobilization for treating chronic low back pain: a systematic review and meta-analysis». The Spine Journal. 5 (på engelsk). 18: 866–879. doi:10.1016/j.spinee.2018.01.013. Besøkt 1. juli 2019. 
  16. ^ «Overview - Osteopathy». National Health Service (NHS). 29. mai 2018. Besøkt 11. juli 2019. «There's limited evidence to suggest that osteopathy may be effective for some types of neck, shoulder or lower-limb pain, and recovery after hip or knee operations. There's currently no good evidence that it's effective as a treatment for health conditions unrelated to the bones and muscles (musculoskeletal system).» 
  17. ^ «Emnebeskrivelser og studieplaner for bachelorstudier, kull 2018–2021». Høyskolen Kristiania. Besøkt 11. juli 2019. 
  18. ^ «Emnebeskrivelser videreutdanning 2018–2019». Høyskolen Kristiania. Besøkt 11. juli 2019. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Osteopati&oldid=24969386»