Osteopati
Osteopati er en form for medisinsk behandling som i de fleste land anses som alternativ eller komplementær behandling, men er en del av primærhelsetjenesten i flere land (USA, Storbritannia, Italia m.m.).[1] I Norge ble osteopati autorisert i 2022.[2] Behandlingen består i hovedsak i tøying og bevegelse av muskler og ledd ut fra en hypotese om at dette skal hjelpe kroppen til å lege seg selv.
Historie
[rediger | rediger kilde]
Kirurgen Dr. Andrew T. Still introduserte osteopatien i USA i 1874 og var dermed den første som satte manipulasjonsbasert behandling inn i et lærbart system. I 1892 ble den første osteopatiskolen grunnlagt i Kirksville i USA. I 1913 ble British School of Osteopathy startet. Norsk Osteopatforbund ble stiftet i 1993.[3] I 1992 kom den første utdanningen i osteopati til Norge gjennom belgiske International Academy of Osteopathy. Norsk utdanning startet i 1998 ved Norsk Høgskole i Osteopati.[4] I dag er det Høyskolen Kristiania, Institutt for helsevitenskap i Oslo som leverer utdanning i Norge.[5]
Sikkerhet og bivirkninger
[rediger | rediger kilde]Dokumentasjon av sikkerhet og bivirkning av osteopatiske behandlingsmetoder viser at alvorlige bivirkninger ved osteopatisk behandling er meget sjeldent og behandling hos kompetente osteopater anses som trygg.[6][7][8][9][10][11][12][13][14][15]
Effekt
[rediger | rediger kilde]Ifølge informasjon fra National Health Service (NHS) er effekten av osteopati begrenset, slik behandling kan muligens ha effekt på noen former av smerte, som i nakke og rygg, men i dag er det ikke noe forskning som underbygger at behandlingen har effekt på lidelser som ikke er knyttet til skjelett og muskler.[16]
Status og godkjennelse
[rediger | rediger kilde]I Norge
[rediger | rediger kilde]Høyskolen Kristiania, Institutt for helsevitenskap, tilbyr Norges eneste fulltidsstudium innen osteopati.[17][18] Utdanningen ved høyskolen består av en treårig bachelorgrad på 180 studiepoeng som gir graden Bachelor i osteopati og som kvalifiserer for opptak til et ettårig videreutdanningsstudium på 60 studiepoeng. Utdanningsløpet på fire år samsvarer med internasjonal standard for osteopatisk utdanning.[trenger referanse]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Jan Porthun Osteopati: for spedbarn, barn og voksne. En rådgiver for pasienter, foreldre og interesserte personer. 2008 ISBN 978-82-819-0045-5
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Osteopathy Europe (Oktober 2023). «Regulation of Osteopathy in Europe». Osteopathy Europe. Besøkt 12. februar 2025.
- ^ «Lovendring om autorisasjon er ferdigbehandlet – trer i kraft fra 1. Mai, 2022» (pressemelding). Norsk Osteopatforbund. NTB. 27. mars 2022. «I desember 2018 søkte Norsk Osteopatforbund om autorisasjon av yrket osteopat. […] I september 2021 fremmet regjeringen proposisjon 236:L, «Endringer i helsepersonelloven (autorisasjon av naprapater, osteopater og paramedisinere)». […] I statsråd 25. mars ble loven sanksjonert, med ikrafttredelse 1. mai, 2022.»
- ^ «Historikk - Norsk Osteopatforbund». Arkivert fra originalen 28. august 2016. Besøkt 25. august 2016.
- ^ Norsk Osteopatforbund (3. juni 2021). «Høringssvar fra Norsk Osteopatforbund». Regjeringen.no. Besøkt 12. februar 2025. «Det første tilbudet av utdanningen innen Osteopati i Norge ble etablert i 1992 som en type II utdanning i regi av International Academy of Osteopathy (IAO). IAO hadde sitt hovedsete i Belgia og tilbød type II utdanning flere steder i Europa. Utdanningen var organisert som et modulbasert deltidsstudium over fem år, med opptakskrav i form av helsefaglig utdanning og bestått eksamen i fysioterapi, medisin eller tilsvarende.
Utdanning innen Osteopati i regi av IAO frem til og med 1997 karakteriseres som utenlandsk type II utdanning etter internasjonal fagstandard. I 1998 ble den første norske utdanningen etablert gjennom stiftelsen Norsk Høgskole for Osteopati (NHO)» linjeskift-tegn i
|sitat=
på plass 425 (hjelp) - ^ «Osteopati - Utdanning - Bachelor». Høyskolen Kristiania. Besøkt 11. juli 2019.
- ^ Paanalahti, Kari; Holm, Lena W; Nordin, Margareta; Asker, Martin; Lyander, Jessica; Skillgate, Eva (desember 2014). «Adverse events after manual therapy among patients seeking care for neck and/or back pain: a randomized controlled trial». BMC Musculoskeletal Disorders. 1 (på engelsk). 15. ISSN 1471-2474. doi:10.1186/1471-2474-15-77. Besøkt 1. juli 2019.
- ^ Carnes, Dawn; Mars, Thomas S.; Mullinger, Brenda; Froud, Robert; Underwood, Martin (august 2010). «Adverse events and manual therapy: A systematic review». Manual Therapy. 4 (på engelsk). 15: 355–363. doi:10.1016/j.math.2009.12.006. Besøkt 1. juli 2019.
- ^ Degenhardt, Brian F.; Johnson, Jane C.; Brooks, William J.; Norman, Lisa (1. mars 2018). «Characterizing Adverse Events Reported Immediately After Osteopathic Manipulative Treatment». The Journal of the American Osteopathic Association. 3 (på engelsk). 118: 141. ISSN 0098-6151. doi:10.7556/jaoa.2018.033. Besøkt 1. juli 2019.
- ^ Brønfort, Gert (19. juli 2004). «Non-invasive physical treatments for chronic/recurrent headache». I The Cochrane Collaboration. Cochrane Database of Systematic Reviews (på engelsk). John Wiley & Sons, Ltd. doi:10.1002/14651858.cd001878.pub2. Sjekk
|doi=
-verdien (hjelp). Besøkt 1. juli 2019. - ^ Blanchette, Marc-André; Stochkendahl, Mette Jensen; Borges Da Silva, Roxane; Boruff, Jill; Harrison, Pamela; Bussières, André (3. august 2016). Friede, Tim, red. «Effectiveness and Economic Evaluation of Chiropractic Care for the Treatment of Low Back Pain: A Systematic Review of Pragmatic Studies». PLOS ONE. 8 (på engelsk). 11: e0160037. ISSN 1932-6203. doi:10.1371/journal.pone.0160037. Besøkt 1. juli 2019.
- ^ Seffinger, Michael A. (1. mars 2018). «The Safety of Osteopathic Manipulative Treatment (OMT)». The Journal of the American Osteopathic Association. 3 (på engelsk). 118: 137. ISSN 0098-6151. doi:10.7556/jaoa.2018.031. Besøkt 1. juli 2019.
- ^ Stone, Caroline A (2007). «Patient management in visceral osteopathy». Visceral and Obstetric Osteopathy. Elsevier. s. 223–283. ISBN 9780443102028. Besøkt 1. juli 2019.
- ^ Vogel, Steven (september 2010). «Adverse events and treatment reactions in osteopathy». International Journal of Osteopathic Medicine. 3 (på engelsk). 13: 83–84. doi:10.1016/j.ijosm.2010.06.001. Besøkt 1. juli 2019.
- ^ Hensel, Kendi L.; Roane, Brandy M.; Chaphekar, Anita Vikas; Smith-Barbaro, Peggy (1. november 2016). «PROMOTE Study: Safety of Osteopathic Manipulative Treatment During the Third Trimester by Labor and Delivery Outcomes». The Journal of the American Osteopathic Association. 11 (på engelsk). 116: 698. ISSN 0098-6151. doi:10.7556/jaoa.2016.140. Besøkt 1. juli 2019.
- ^ Coulter, Ian D.; Crawford, Cindy; Hurwitz, Eric L.; Vernon, Howard; Khorsan, Raheleh; Suttorp Booth, Marika; Herman, Patricia M. (mai 2018). «Manipulation and mobilization for treating chronic low back pain: a systematic review and meta-analysis». The Spine Journal. 5 (på engelsk). 18: 866–879. doi:10.1016/j.spinee.2018.01.013. Besøkt 1. juli 2019.
- ^ «Overview - Osteopathy». National Health Service (NHS). 29. mai 2018. Besøkt 11. juli 2019. «There's limited evidence to suggest that osteopathy may be effective for some types of neck, shoulder or lower-limb pain, and recovery after hip or knee operations. There's currently no good evidence that it's effective as a treatment for health conditions unrelated to the bones and muscles (musculoskeletal system).»
- ^ «Emnebeskrivelser og studieplaner for bachelorstudier, kull 2018–2021». Høyskolen Kristiania. Besøkt 11. juli 2019.
- ^ «Emnebeskrivelser videreutdanning 2018–2019». Høyskolen Kristiania. Besøkt 11. juli 2019.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Internasjonalt samarbeid – Osteopathic International Alliance
- NIFAB – Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling (UiT)
- yrkesbeskrivelse av osteopat på utdanning.no
- General Osteopathic council autorisasjonsorgan for England og Skottland
- JAOA – Journal of the American Osteopathic Accisiation
- Norsk Osteopatforbund
- orbund
- Barneosteopati[død lenke]
![]() | Helsemessige forbehold: Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter. |