Osteopati
Osteopati er en form for alternativ medisin og behandling. Behandlingen består i hovedsak i tøying og bevegelse av muskler og ledd ut ifra en teori om at dette skal hjelpe kroppen til å lege seg selv. Kunnskapsoppsummeringer viser manglende evidens ved osteopati.[1]
Innhold
Historie[rediger | rediger kilde]
Dr. Andrew T. Still (kirurg) introduserte osteopatien i USA i 1874 og var dermed den første som satte manipulasjonsbasert behandling inn i et lærbart system. I 1892 ble den første osteopatiskolen grunnlagt i Kirksville i USA. I 1913 ble British School of Osteopathy startet. Norsk Osteopatforbund ble stiftet i 1993. Undervisningen i osteopati begynte i 1997 i Norge.[2]
Fra 2008 ble det opprettet et fireårig heltidsstudium i Norge. For å komme inn på dette kreves generell studiekompetanse. I 2011 ble skolen en del av Høyskolen Kristiania, det er den eneste skolen i Norge som tilbyr utdanning innen osteopati. Studiet er lagt opp til et 4-årig heltidstudie, som avsluttes med en diplomoppgave (D.O). Dette får man i tillegg en bachelorgrad av. Studiet er NOKUT-godkjent, og gir derav rett til lån og stipend fra Lånekassen - selv om det ikke er vitenskapelig bevist at behandlingsformen virker.[3][4]
Yrkets status i forskjellige land[rediger | rediger kilde]
I de fleste vestlige land er osteopati betraktet som en form for komplementær eller alternativ behandling. Osteopater må ha offentlig godkjenning i Australia, Belgia, England, Finland, Island og Frankrike, blant andre. I Storbritannia, Australia og New Zealand er osteopater en del av den ordinære primærhelsetjenesten og autoriserte utøvere har lov til å stille diagnoser og anbefale behandling uavhengig av leger og andre helseprofesjoner. I Storbritannia refunderes imidlertid ikke behandlingen av trygdesystemet. I Canada kan autoriserte osteopater med godkjent utdannelse fra USA praktisere på linje med leger. I Spania og Israel er en prosess med anerkjennelse av osteopati som helseprofesjon i gang.[2]
Diagnostisering[rediger | rediger kilde]
Osteopaten tar opp detaljert anamnese og foretar en undersøkelse om mulige sammenhenger til det aktuelle problemet. Osteopaten vurderer holdningen, utfører bevegelighetstester og bruker hendene for å vurdere fleksibilitet i kroppens bløtdelsvev. Hele kroppen blir tatt med i betraktning, også andre steder enn der plagene er.
Målet er å finne hvilken sammenheng og lokalisasjon på kroppen som gir plagene. Denne lokaliseringen er utgangspunkt for behandlingen, og hver behandling blir utformet individuelt.
Behandlingsområder[rediger | rediger kilde]
- Rygg-, bryst- og nakkesmerter
- Skulder-, albue- og håndleddssmerter
- Hofte-, kne-, ankel- og fotsmerter
- Hodepine, svimmelhet og balanseproblemer
- Bekkensmerter og andre plager i forbindelse med svangerskap
- Funksjonelle plager hos spedbarn
- Akutte- og belastningsrelaterte plager
- Idrettsskader
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ webansvarlig@nifab.no. «Osteopati | Behandlingsformer | NIFAB.no». nifab.no. Besøkt 15. mai 2017.
- ^ a b «Historikk - Norsk Osteopatforbund». Besøkt 25. august 2016.
- ^ «Osteopati | Høyskolen Kristiania». Besøkt 25. august 2016.
- ^ «Utdanning - Norsk Osteopatforbund». Besøkt 25. august 2016.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Internasjonalt samarbeid – Osteopathic International Alliance
- NIFAB – Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling (UiT)
- yrkesbeskrivelse av osteopat på utdanning.no
- General Osteopathic council autorisasjonsorgan for England og Skottland
- JAOA – Journal of the American Osteopathic Accisiation
- Norsk Osteopatforbund
- orbund
- Barneosteopati[død lenke]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Jan Porthun Osteopati : for spedbarn, barn og voksne. En rådgiver for pasienter, foreldre og interesserte personer. 2008 ISBN 978-82-819-0045-5
| |||||||
|
