Pediatrisk forskningsinstitutt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Pediatrisk forskningsinstitutt (PFI) er et norsk forskningsinstitutt ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet og Universitetet i Oslo.

Instituttet ble etablert i 1959 ved Rikshospitalet.[1] Etableringen skjedde etter initiativ fra Martin Seip og etter forbilde av den integrerte forsknings- og klinikkvirksomheten ved Boston Children's Hospital, med sikte på å bygge opp et kombinert sykehus- og universitetsinstitutt. Norske Kvinners Sanitetsforening muliggjorde opprettelsen av instituttet gjennom økonomisk støtte. Fra begynnelsen bestod instituttet av Sverre Halvorsen som stipendiat, en teknisk assistent og et mikroskop. I 1963 ble Halvorsen ansatt i en nyopprettet stilling som dosent og bestyrer for instituttet, og i 1964 ble staben og virksomheten ved instituttet betydelig utvidet. I 1964 fikk instituttet også formelt status som eget institutt ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo.[2]

Fra etableringen var instituttet en del av Barneklinikken ved Rikshospitalet; etter sykehusfusjonen og flere omorganiseringer inngår det i den sammenslåtte Barne- og ungdomsklinikken ved Oslo universitetssykehus. Instituttet er også en del av Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo og inngår i Institutt for klinisk medisin, Fakultetsdivisjon Rikshospitalet.

Det er Norges eneste institutt for forskning på barns somatiske helse. I de første årene stod forskning på hematologi sentralt, og senere har det vært forsket på metabolske sykdommer, barnekreft og skadelige effekter av bilirubin. Fra 1990-årene har hovedfokuset i instituttets forskning vært på effekten av reoksygenering etter en periode med oksygenmangel, særlig i nyfødtperioden, og forskningen ved instituttet har vært sentral i å få endret praksis for gjenopplivning av nyfødte internasjonalt.[3]

Bestyrere[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]