Ola Didrik Saugstad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ola Didrik Saugstad
Født 5. mars 1947
Far Per Saugstad
Søsken Jens Saugstad
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Utdannelse Dr.med.
Doktorgradsveileder Gösta Rooth
Yrke Professor i barnesykdommer ved Universitetet i Oslo og overlege i neonatologi ved Rikshospitalet
Nasjonalitet Norge
Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi
Utmerkelser Den nordiske medisinprisen, St. Olavs Orden, Bjørnsonprisen m.fl.

Ola Didrik Saugstad (født 5. mars 1947) er en norsk barnelege, forsker og debattant i spørsmål om medisinsk etikk. Han er professor i barnesykdommer ved Universitetet i Oslo, overlege i neonatologi (nyfødtmedisin) og bestyrer ved Pediatrisk forskningsinstituttRikshospitalet.[1]

Saugstad er en «verdenskjent autoritet innen nyfødtmedisin», særlig innen hypoksi og purin metabolisme, reoksygeneringsskader, virkninger av oksygenradikaler i nyfødtperioden, lungeskader og resuscitering av nyfødte.[2] Han har siden 1970-tallet forsket på gjenopplivning av nyfødte, og har vært banebrytende i å få endret praksis på området fra bruk av ren oksygen, som har vært praksis de siste 200 år, til bruk av vanlig luft. Forskningen har vist en nedgang i dødsraten på 30 prosent ved bruk av luft, og rundt 200 000 barn på verdensbasis kan dermed reddes hvert år. I 2010 ble luft anbefalt i internasjonale retningslinjer, basert på Saugstads og kollegenes forskning.[3][4][5] Ifølge NRK er han «den barnelegen i Norge som er mest anerkjent internasjonalt og mest referert noensinne».[6] Saugstad har også vært rådgiver i spørsmål om barnedødelighet for Verdens helseorganisasjon.

Saugstad har mottatt flere priser, bl.a. Den nordiske medisinprisen, er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi, æresmedlem av norske og utenlandske medisinske selskaper og ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Familie[rediger | rediger kilde]

Han er sønn av psykologiprofessor Per Saugstad, bror av filosofiprofessor Jens Saugstad og dattersønn av professor og universitetsrektor Didrik Arup Seip. Han er etterkommer (og oppkalt) etter Diderich von Cappelen.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Saugstad tok den medisinske embedseksamen i 1973, og arbeidet som stipendiat ved universitetssykehuset i Uppsala under Gösta Rooth, en av pionerene innen perinatalmedisin i Skandinavia. Fra 1974 til 1976 var han stipendiat ved Institutt for kirurgisk forskning ved Rikshospitalet i Norge, og ble dr.med. i 1977 på avhandlingen Hypoxanthine as an Indicator of Hypoxia. Han var Fogarty International Fellow ved Department of Neonatology ved University of California, San Diego fra 1980 til 1981, i avdelingen til Louis Gluck, kjent som «neonatologiens far».

Han ble overlege i nyfødtmedisin ved Rikshospitalet i 1986 og professor i barnesykdommer ved Universitetet i Oslo og bestyrer for Pediatrisk forskningsinstitutt i 1991. Han har publisert over 300 artikler i medisinske tidsskrifter. Ifølge Google Scholar har Saugstad blitt sitert over 15 000 ganger i vitenskapelig litteratur, har en h-indeks på 63 og er dermed en av de mest siterte forskerne i Norge.[7]

Han har hatt en rekke internasjonale verv, og har vært medlem av flere ekspertgrupper innen barnedødelighet for Verdens helseorganisasjon. Han har også vært styremedlem i European Society of Pediatric Research fra 1987 til 1990, styremedlem i International Pediatric Foundation fra 2001 til 2004 og president for European Association of Perinatal Medicine fra 2002 til 2004. Han er medlem av redaksjonskollegiet i flere medisinske tidsskrifter, bl.a. Prenatal and Neonatal Medicine, Pediatric Research og Acta Paediatrica, og sitter i redaksjonsrådet for Acta Paediatrica, Biology of the Neonate, Journal of Perinatal Medicine og Journal of Perinatology. Han har også vært referee for mer enn tredve tidsskrifter.

Medisinsk etikk[rediger | rediger kilde]

Saugstad er også opptatt av medisinsk etikk, og har siden 1970-tallet tatt del i den offentlige samtalen om blant annet livsvernspørsmål og forskningspolitikk. Han har vært rådgiver i helsepolitiske spørsmål for helseminister Dagfinn Høybråten (KrF) i periodene 1997–2000 og 2001–2004.

Han har i norsk sammenheng vært en av hovedtalspersonene for å tillegge mennesket verdi allerede fra befruktningsøyeblikket, og har uttalt at

Sitat Når skal et foster tillegges personstatus og ha krav på beskyttelse? Nyere forskning støtter mer og mer argumentet om at utviklingen er kontinuerlig og det er ikke mulig å sette noe skarpt skille i den biologiske utviklingen bortsett fra konsepsjonen Sitat
– Kronikk i VG 10.01.07

Han er kritisk til om en forelder i framtida bør bli tilkjent rett til å få kjennskap til alle fosterets gener.[8]

Saugstad har også deltatt i debatt om sykdommen kronisk utmattelsessyndrom (ME).

På 1990-tallet ble Saugstad kjent med at en liten gutt hadde dødd under et medisinsk forsøk i 1992, og han varslet om saken; journalisten Jon Hustad utgav i 2006 boken Varsleren om denne saken.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Utmerkelser og æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Henriksen, Petter, red. (2007). «Ola Didrik Saugstad». Store norske leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. 
  2. ^ Christian P. Speer, Henry L. Halliday, Laudatio: Ola Didrik Saugstad – An Oxygen Radical. Neonatology 2008;94:188–189. doi:10.1159/000143720
  3. ^ Bergar fleire hundre tusen barn, Vårt land 2. november 2010
  4. ^ Kan redde 200 000 nyfødte, Forskning.no 19. oktober 2010
  5. ^ http://www.oslo-universitetssykehus.no/aktuelt/nyheter/Sider/ut-med-ren-oksygen-inn-med-romluft.aspx
  6. ^ a b c http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/more_og_romsdal/1.7840493
  7. ^ Ola Didrik Saugstad, Google Scholar
  8. ^ Hvem «eier» et barn? , 2011-02-28, Aftenposten
  9. ^ Utnevnelse til St. Olavs Orden, Kongehuset.no, besøkt 21. mai 2010.
  10. ^ http://www.aap.org/sections/perinatal/pdf/PerinatalAugust11.pdf
  11. ^ Gruppe 7: Medisinske fag, Det Norske Videnskaps-Akademi

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]