h-indeks

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

h-indeks (engelsk: h-index) er et bibliometrisk mål på en forskers vitenskapelige publisering og innflytelse innen faglitteraturen. Tallet beregnes ut fra antall publiserte arbeider og det antall ganger hvert arbeid er sitert. Systemet ble foreslått av fysikeren Jorge Hirsch i 2005, og defineres som:[1]

en forsker har indeks h hvis h antall av forskerens totale antall publikasjoner har minst h antall siteringer og resten har færre enn h siteringer hver

Det er store forskjeller mellom hva som er en typisk h-indeks på samme karrierenivå innen ulike fagområder, og generelt har forskere innen naturvitenskap og medisin langt høyere verdier enn forskere innen humaniora og samfunnsvitenskap. Hirsch foreslo selv at innen fysikk ville en h-indeks på 12 være passende for å få fast stilling og forfremmelse til associate professor, 18 ville være passende for forfremmelse til professor, 15–20 kunne bety medlemskap i American Physical Society og 45 eller høyere kunne bety medlemskap i National Academy of Sciences.[2] En studie gjennomført ved London School of Economics fant at professorer i Storbritannia hadde gjennomsnittlige verdier på 2,8 innen rettsvitenskap, 3,4 innen statsvitenskap, 3,7 innen sosiologi, 6,5 innen geografi og 7,6 innen samfunnsøkonomi. I gjennomsnitt hadde professorer verdier på rundt det dobbelte av førsteamanuenser.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tor-Arne Hagve, «H-indeks – et godt mål på forskningsaktivitet?», Tidsskrift for Den norske lægeforening, 2011, 131:2494-6
  2. ^ Peterson, Ivars (2. desember 2005): «Rating Researchers», Science News
  3. ^ Impact of Social Sciences – 3: Key Measures of Academic Influence, Impact of Social Sciences