Odda

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Odda kommune)
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 60°04′04″N 006°32′52″Ø

Odda
Odda

Våpen

Kart over Odda

LandNorge Norge
FylkeHordaland
StatusKommune
Innbyggernavnodding, odding, oddvør, oddvør
Adm. senterOdda
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

1 615,89 km²
1 481,25 km²
134,64 km²
Befolkning6 835[a]
Kommunenr.1228
MålformNøytral
Nynorskandel61.3% (2016)
Høyeste toppSandfloegga (1721,2 moh.)[1]
NettsideNettside
Politikk
OrdførerRoald Aga Haug (Ap) (2015)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Odda

Odda
60°1′33″N 6°40′2″E

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2018)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Odda på et fotokrom fra mellom 1890 og 1900.
Inne i Odda kirke
Lindehuset ved Odda Smelteverk.
Odda fra luften
«Sinken», Boliden AS

Odda er en kommune og by i Hordaland. Den grenser i nord mot Ullensvang, i øst mot Vinje, i sør mot Suldal og Sauda, og i vest mot Etne og Kvinnherad.

Tettsteder i Odda kommune er blant andre Tyssedal, Røldal og Skare. Administrasjonssted og sentrum er byen Odda med 4 954 innbyggere per 1. januar 2018[2], som ligger innerst i Sørfjorden i Hardanger.

Industriarven i Odda-Tyssedal ble i 2009 oppført på Norges tentative liste til UNESCOs verdensarvliste, sammen med Rjukan–Notodden industriarv.

Historie[rediger | rediger kilde]

I 1913 ble Odda egen kommune, skilt ut fra Ullensvang herad. I 1964 ble Odda slått sammen med Røldal kommune. Fra 2020 blir Odda, Ullensvang og Jondal en kommune under navnet Ullensvang[3].

Odda på 1950-tallet
Odda sentrum i februar 2004. Smelteverksområdet til høyre i bildet.
Odda i mai 2010

I forkant av feiringen av årstallet 2000 ble kommunens tusenårssted bestemt - Tyssedal kraftanlegg (som er fredet).

Politikk[rediger | rediger kilde]

Kommunestyret har 27 representanter. I perioden 2015-2019 er syv partier representert. Roald Aga Haug (AP) er ordfører og Linda Haugland Jondahl (AP) er varaordfører.

Parti: Representanter: Endring fra 2011
Arbeiderpartiet 12 +3
Høyre 6 +2
Venstre 3
Rødt 2 -1
Senterpartiet 2
Kristelig Folkeparti 1 +1
Moderatene 1 +1
Andre 0 -6

Rådhus[rediger | rediger kilde]

Odda kommune sitt rådhus ligger i byen Odda. Dette rådhuset sto ferdig i 1957. Bygningen er i tillegg til å være rådhus byens bibliotek og kino. Kunsten som smykker rådhuset er utført av Herborg Kiberg, Ragnar Grønsdal, Olav Holm, Arne Breidvik og Kristi Meland.

Offentlige tjenester[rediger | rediger kilde]

  • Odda sjukehus er lokalsykehus for kommunene Eidfjord, Jondal, Odda og Ullensvang.
  • Odda vidaregåande skule tilbyr både yrkesfaglige og studiespesialiserende utdanninger.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Odda er kjent som en industrikommune, med bedrifter som Odda Smelteverk, Boliden Odda (tidl. Norzink) og Tinfos Titan & Iron (TTI). Våren 2003 gikk Odda Smelteverk konkurs, og kommunen er inne i en omstillingsperiode for å skape ny sysselsetting. Det var ved Odda Smelteverk at Oddaprosessen ble utviklet.

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Østover har Hardanger og Odda siden 1968 hatt helårs forbindelse til Østlandet over HaukelifjellE134, og mot sydvest over Skare og deretter ned til Åkrafjorden ut til Haugesund på E134 og videre til StavangerE39. Mot Bergen har vært skralere stilt, riktignok med de to alternativene over Kvamskogen eller Voss, i begge tilfeller ut Sørfjorden, deretter enten ferge Kinsarvik-Utne-Kvanndal og videre på Rv7 over Kvamskogen, eller ferge Brimnes–Bruravik og videre på Rv13 til Voss og så videre på E16.

De siste tiårene har det imidlertid vært en rivende utvikling når det gjelder langverts transport i Hardanger, og etter Hardangerbruas åpning i august 2013 vil det også være et fergefritt alternativ til Bergen og ytre Hordaland. Med utgangspunkt i Odda, vil det da være følgende tre veivalg for en tur til Bergen:

Etter denne beregningen vil den raskeste ruten likevel være over Hardangerbrua, siden ferjeventing og overfart tar tid.

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Folketallet i Odda kommune var på sitt høyeste i 1965 da kommunen hadde 10 481 innbyggere. Befolkningsutviklingen har siden vært negativ. Pr 1.oktober 2017 har kommunen 6 855 innbyggere[4].

Turisme[rediger | rediger kilde]

Odda var involvert i den tidlige turisttrafikken i Norge. Buerbreen, Låtefossen og de andre fossen i dalen var populært reisemål for engelske og tyske turister som besøkte Odda på 1800-tallet. For å komme til fossen ble turistene skysset med hest og karjol fra fjorden og opp langs Sandvinvatnet og videre opp Oddadalen . Det var også en kafe på en knaus ved Låtefossen, denne kafeen er det bare ruiner av.[5] Før industrialiseringen var hele Odda involvert i turistnæringen knyttet til fossene og Buerbreen. I 1905 hadde Odda 10 hoteller. Omkring 20.000 utenlandske turister besøkte Norge på den tiden og omkring halvparten av disse var innom Odda.[6] Industrialiseringen medvirket til nedgangen i reiselivet i Odda. Samtidig kom Bergensbanen som overtok mye av transporten over fjellet mellom øst og vest. Hesteskyssen opp dalen fortsatte til første verdenskrig i 1914.[7]

Låtefossen og Folgefonna er populære attraksjoner som mange besøker. Trolltunga har fra 2010 hatt mye besøk, og gir en utsikt mot blant annet Folgefonna. Kapasiteten på parkering og toalettforhold er svært underdimensjonert. Turistkontor i Skjeggedal er åpent i sommerhalvåret.

Kulturliv[rediger | rediger kilde]

Tyssedalkoret og Odda Songlag er to kor som kommer fra Odda kommune.Vasskraft og industrihistoria til området her ble dokumentert i forestillingen og DVD`en «Arven», fremført av Tyssedalkoret med band og solister høsten 2004 og utgitt på DVD i jula 2005. I tillegg til disse to korene har man korpsene Odda Musikklag, Odda Skolekorps og Røldal Skolemusikklag. Blueslaget Lokst Utøve har 272 medlemmer. Blueslaget fikk kulturprisen for 2009 for sitt store arbeid som konsert/festivalarrangører, dugnadsarbeidere og inspiratorer for band og solister. Solister og band er det mange av i odda, og dette er med på å skape et variert og livlig lokalsamfunn. Odda har en stor og rik rocke-historie, og denne historien er dokumentert i boka "Rock og Røyk", som kom i 2011. Forfattar: Erlend Garatun Huus.

På det nedlagte smelteverket (2001) er det gamle «Lindehuset» blitt brukt til teater og konsertvirksomhet. Teaterstykket «Bikebubesong», bygd på romanen med samme navn (av oddingen Frode Grytten), ble fremført i dette lokalet i 2003 med stor suksess. Stykkets fremføring i Oslo har vært det mest sette samtidsdrama i norsk historie. Det er planlagt en totalrestaurering av Lindehuset, med tanke på et nytt kulturbygg i Odda, men dette er uavklart pr. november 2009.

«Oddakonsertene» ved arrangør og sanger Gunn Gravdal Elton, er en sentral kulturaktør i Odda. April 2019 satte Oddakonsertene opp musikalen Albert og Leonie, en historie om hvordan Odda oppsto som industrisamfunn. Musikalen ble en stor suksess med utsolgte hus. 2600 mennesker sto i kø for å se og høre historien. Regissør var Martine Bakken Lundberg. Hovedrollene var ved André Søfteland og Lene Kokai Flage. Over 60 amatører sto på scenen. Albert og Leonie vil bli satt opp igjen i mai 2020.

Oddakonsertene startet i 2005 og har pr 2019 satt opp mer enn 60 konserter. Samtlige har vært utsolgt. De mest populære konsertene er de årlige julekonsertene som samler over 1000 tilhørere.

Litteratursymposiet hver høst er blitt en god tradisjon og har utviklet seg mye siden starten. Kjente forfattere med og uten tilknytning til Odda og Hardanger setter hverandre i stevne og debatterer ulike tema, profilerer bokutgivelser og bidrar med skole- og bedriftsbesøk i distriktet. Hvert år er det «Bikubegang» med Frode Grytten der han forteller om historien bak boka «Bikubesong», mens han vandrer rundt i Odda. Litteratursymposiet har også konserter, gjerne med tilknytning til en forfatter/musiker eller individuelle artister. Marit Eikemo er festivalsjef fra 2009. Under Litteratursymposiet 2011 åpnet Sentralbadet Litteraturhus i det gamle badet på det nedlagte Smelteverket, og dette vil bli hovedkvarter for fremtidige symposier, samt et permanent hus for litteraturarrangementer året rundt. Det er Marit Eikemo og Frode Grytten som står i bresjen for dette arbeidet. Det arbeides for tiden (april 2010) aktivt med en plan for rehabilitering/ombygging av Lindehuset, slik at den får en oppgradert standard til konsertbruk/teater m.m.

Odda er ett av pilotprosjektene i Verdiskapningsprosjektet til Riksantikvaren.

Odda



Kjente oddinger[rediger | rediger kilde]

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Trolltunga ved Tyssedal

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. Besøkt 27. juni 2017. 
  2. ^ «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Statistisk sentralbyrå. 3. desember 2018. Besøkt 3. desember 2018. 
  3. ^ «Jondal, Odda og Ullensvang slår seg saman.». ullensvang.kommune.no (norsk nynorsk). Besøkt 22. august 2017. 
  4. ^ «Kommunefakta Odda». ssb.no. 21. november 2017. 
  5. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn vegminner
  6. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn fosseland
  7. ^ Bårtvedt, Randi (1984). "Vor gode bræ også i sommer beskuet af høifornemme øine": møtet mellom turistar og bygdefolk i Odda 1861-1914. Bergen: R. Bårtvedt. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]