Ringedalsdammen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ringedalsdammen
LandNorge
StedUllensvang
MagasinRingedalsvatnet
Kart
Ringedalsdammen
60°07′41″N 6°38′09″Ø
Damkronen prydes av generaldirektør Ragnvald Blakstads initialer og årstallene 1910–1918. Bokstavene er fire meter høye
Demningen ble mellom 1914-18 forblendet på begge sider med tilsammen rundt 20000 m² håndmeislet granitt.
Vei på damkrone og fem glideluker for overløpsregulering.
Ringedalsvatnet kan i dag reguleres ned til 373 moh.

Ringedalsdammen er en gravitasjonsdam som demmer opp Ringedalsvatnet i vassdraget Tysso ved Tyssedal i Ullensvang kommune i Vestland. Demningen ble bygget i flere etapper årene 19091918 i forbindelse med utbyggingen av Tyssedal kraftanlegg. Da dammen sto ferdig i 1918 var den en av Europas største gravitasjondammer med en magasinkapasitet på 222  millioner m³. Demningen ble forblendet på begge sider med tilsammen rundt 20000 m² håndmeislet granitt, og er Norges største i sitt slag. Dammen er dekorert med en damkrone utformet etter modell av en middelalderborg. Ringedalsvatnet fungerer i dag som magasin for vannkraftverket Oksla som ligger ved Sørfjorden. Magasinkapasiteten er idag 407 millioner m³. Kraftverket har en midlere årsproduksjon er ca. 900 GWh.

Damkronen er 465,20 meter over havet, høyeste regulerte vannstand er 463,90 meter og laveste er 372.[1]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Allerede i 1897 ble fallrettighetene til Ringedalsvatnet og den nedre delen av elven Tysso kjøpt av bergensingeniøren Nils Henrik Bruun. Rettighetene for det øvre delen av vassdraget, samt oppdemming av Ringedalsvatnet ble sikret av fabrikkeier Per Aga Hovland. I 1905 ble de to fossespekulantene enige om å selge vassdraget samlet. Grosserer Paal Smith fra Drammen fikk jobben med å selge rettighetne, og han henvendte seg videre til direktør Fredrik Hiort. Hiort fikk i desember 1905 kontakt med den engelske gründeren A. E. Barton i London som eide selskapet The Sun Gas Co. og satt med aksjemajoriteten i Alby Carbidfabrikk i Sverige. Barton ønsket å utvide sin virksomhet med å bygge nye fabrikkanlegg som produserte kalsiumkarbid og kalsiumcyanamid. 28. februar 1906 ble det inngått en avtale om salg av rettighetene til vassdraget for kr. 420000. Avtalen ble inngått med et konsern ledet av Sam Eyde og bankieren Marcus Wallenberg. Den 13. mars 1906 fikk Eydegruppen undertegnet en avtale med Barton om leverering av kraft til en ny karbid- og cyanamidfabrikk i Odda. 20. april 1906 ble Aktieselskabet Tyssefaldene stiftet på Sam Eydes kontor i Kristiania.

Tappetunneler[rediger | rediger kilde]

I terrenget under Ringedalsdammen er det drevet ut tre tuneller. Allerede i 1903, tre år før AS Tyssefaldene ble stiftet, ble den første tappetunnelen drevet ut. Tunnelen var 100 meter lang og fikk navnet Bruuns tunnel. Tunnelen kunne regulere Ringedalsvatnet 10 meter, ned til 428 meter. Bruuns tunnel ble senere utvidet og lagt med rør som i dag løfter vann fra Skjeggedal pumpestasjon til Ringedalsvatnet.

I forbindelse med første byggetrinn av Tysso I (1906–1908) var det fremdeles ikke nødvendig å bygge dam med magasin, kun tappetunneler som kunne regulere Ringedalsvatnet. I 1907 ble det drevet ut en 160 meter lang tunnel med et tverrsnitt på 6,5–7 m². Tappetunnelen har fått navn etter ingeniør Thorvald Schult (1874–1937) som ledet arbeidet med tunnelen. Med den nye tappetunnelen var reguleringshøyden for første byggetrinn 16 meter. Lukehuset nedenfor dammen blir også kalt «Schultsynken».Schults tunnel fungerer idag som ekstra flomavledning. Den siste tappetunnelen under dammen har fått navnet Brekkes tunnel og er i dag gjenstøpt.

Da fabrikkene i Odda skulle øke produksjonen og Tyssedal kraftstasjon skulle utvides med flere aggregat ble det nødvendig å øke magasinkapasiteten og dermed måtte demningen etablere

Byggetrinn I (1909–1912)[rediger | rediger kilde]

I 1909 startet arbeidet med den første fyllingsdammen ved Vassendfossen. Dammen ble bygget med tørrmur av granittblokker og med mørtel de nærmeste 3 meterne mot vannsiden. Det gikk med 13000 kubikkmeter stein og sement under byggingen. Da dammen sto ferdig i 1912 var den 280 meter lang og 16 meter høy. Ved damfoten var den 12,5 meter og ved damkronen 2,5 meter. Normalvannstand var på 448 moh.

Byggetrinn II (1914–1918)[rediger | rediger kilde]

Allerede fra 1911 prosjekterte Ing. Kinck`s Vandbygningskontor det neste byggetrinnet. Arbeidet startet i 1914 og ansvarlig for utbyggingen var AS Kristiania Monier og Cementvarefabrik og entrprenørfirmaet AS Høyer-Ellefsen. Den nye gravitasjonsdammen ble bygget på baksiden og toppen av den første dammen, som delvis også måtte fjernes. Dammen ble bygget som en gravitasjonsdam i betong og forblendet med håndhugget granitt. Dammen er 521 meter lang og 33 meter på det høyeste. Bredden er 4 meter ved damkronen og 21,5 meter ved foten. Det gikk med 80000 kubikkmeter stein og sement under byggingen. Maksimalkote er 465 moh og nedre tappekote 418 moh.

Flomløpssystem[rediger | rediger kilde]

Flomløpssystemet i Ringedalsdammen besto opprinnelig av to tappetunneler under terrenget mot nord, to høyreliggende tappeventiler i dammen og en overløpsregulering helt i sørenden av dammen med fem nåleløp med en netto bredde på rundt 41 meter. På 1950-tallet ble to nåleløp erstattet av glideluker. Idag er de tre siste nåleløpene også skiftet ut med glideluker.

Betongplate (1929–1931)[rediger | rediger kilde]

Betongplaten

Dammen fikk etterhvert store lekasjeproblemer. Grunnen til dette kan være at under byggingen av dammen ble ikke elvefaret tørrlagt og arbeiderne måtte utføre arbeidet i en vannførende arbeidsplass med de problemer som det medfører. Forsøk på å sprøyte inn betong etterpå hadde ikke vært vellykket og Ingeniørfirmaet Chr. F. Grøner prosjeiekterte byggingen av en ny damplate på innsiden av den eksisterende dammen. Pionerarbeidet med å støpe med glideforskaling ble startet i 1929 og anleggsarbeidet ble utført av entreprenørfirmaet AS Høyer-Ellefsen. Damplaten ble støpt to meter fra den opprinnelige granittforblendingen og støttes 1700 horisontale bjelker (trykkstaver). Damplaten er 20–47 cm tykk og har et areal på 9700 m². Damplaten ble støpt 68 seksjoner med 1 horisontal og 38 vertikale ekspansjonsfuger. Fugene ble opprinnelig tettet med kobberplater, bitumen og asfalt. Arbeidet med sto ferdig i 1931.

Skjeggedal kraftverk (1938)[rediger | rediger kilde]

Fra 1938 til 1980 utnyttet Skjeggedal kraftverk fallet på 30 meter fra Ringedalsvatn til Vetlevatn. Kraftverket hadde en ytelse på 13,5 MVA. Etter at Oksla kraftverk åpnet ble kraftstasjonen ombygget til et pumpekraftverk.

Tysso II kraftverk (1967)[rediger | rediger kilde]

Tysso II kraftverk ble satt i drift i 1967. Portalbygg og avløp ligger like nord for Ringedalsdammen.

Oksla kraftverk (1980)[rediger | rediger kilde]

Siden 1980 har Ringdalsdammen fungert som magasin for Oksla kraftverk. Fra Ringdalsvatnet er det sprengt ut en tunnel ned til Sørfjorden som gjør at stasjonen der kan utnytter hele fallhøyden på 465 meter. Tunnelen kan regulere Ringedalsvatnet ned til 373 meter.

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Inge Møller (red.), Norske dammer, Bind 2, s. 68
  • Jan Gravdal og Vidar Våde, Tyssefaldene – krafttak i 100 år 1906–2006, Tyssedal 2006
  • Adm dir. Egil Kollenborg, Aktieselskabet Tyssefaldene 1906–1956, Stavanger 1956

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Dam: Ringedalsvatn». www.nve.no (norsk). Besøkt 19. oktober 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]