Maria Amelie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Madina Salamova[1]
Maria Amelie Bidzikoeva[2]
Maria Amelie2 (cropped).jpg
Maria Amelie
Født 30. mai 1985 (32 år)[3]
Vladikavkaz i Nord-Ossetia[4]
Utdannet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Utdannelse Mastergrad i studier av kunnskap, teknologi og samfunn, bachelor i sosialantropologi
Yrke Forfatter, journalist
Nasjonalitet Russisk

Madina Salamova (russisk: Мадина Саламова; ossetisk: Саламты Мадинæ; født 30. mai 1985 i Vladikavkaz i Nord-Ossetia), mest kjent under pseudonymet Maria Amelie,[2] er en russiskfødt forfatter og journalist som ble kjent i Norge som forfatter av boka Ulovlig norsk (Pax Forlag, 2010).[3][5] Boka er basert på Salamovas dagbøker, blogginnlegg og memoarer om hverdagen som en person uten lovlig opphold i Norge,[6] en papirløs.

Familien Salamov dro i oktober 2000 til Finland og søkte asyl der, men fikk avslag.[7] I oktober 2002 dro familien videre til Norge og søkte også om asyl der, denne gangen med falske identiteter.[3] De fikk avslag på søknaden om asyl i Norge i mars 2003 og var dermed pålagt å forlate Norge. Familien valgte i stedet å gå i dekning i Norge.

Etter å ha bodd ulovlig åtte år i Norge, fullført en mastergrad ved NTNU og skrevet en bok, ble Salamova i januar 2011 pågrepet av politiet etter et foredrag på Nansenskolen i Lillehammer og deportert til Russland. I april samme år fikk hun lovlig opphold i Norge etter å ha fått innvilget sin søknad om arbeidstillatelse.

Saken førte til en begrenset endring i regelverket. Endringen innebærer at personer som kommer til Norge som asylsøkere, har status som faglært, har jobbtilbud til relevant jobb og har blitt utvist på grunn av brudd på utlendingsloven, under gitte vilkår får anledning til å søke om snarlig arbeids- og oppholdstillatelse.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Maria Amelie vokste opp i Nord-Ossetia.

Madina Salamova vokste opp med foreldrene sine i hovedstaden til Nord-Ossetia, Vladikavkaz. Faren var en forretningsmann som drev flere fabrikker.[8] Ifølge Salamovas foreldre skal situasjonen ha endret seg for familien etter regimeskiftet i republikken i 1998.

Farens støtte skal også ha ført til at datteren i 1997 skal ha blitt forsøkt kidnappet.[8] Salamova forteller i boka Ulovlig norsk at farens livvakter alltid måtte kjøre henne til skolen, og at familien på et tidspunkt hadde væpnede vakter utenfor huset.[4] Foreldrene skal så ha sendt henne til slektninger i Moskva. I mellomtiden skal foreldrene ha blitt boende i Vladikavkaz, hvor konflikten med myndighetene fortsatte. Myndighetene skal videre ha organisert mafiaen til å presse penger fra foreldrene, og ved et tidspunkt skal noen ha kastet en granat inn i hagen deres.[4][8]

Foreldrene flyktet derfor til Moskva, men har oppgitt at de ikke kunne føle seg trygge noen steder i Russland.[8] Derfor reiste foreldrene med Salamova til Finland i oktober 2000 hvor de fremla sine russiske identifikasjonspapirer og søkte om asyl, en søknad de fikk avslag på etter 16 måneder.[9]

Asylsøknad i Norge[rediger | rediger kilde]

Familien kjørte med bil til Tromsø 9. februar 2002, og søkte 18. februar samme år om asyl i Norge med falske identiteter.[3][9] Etter at søknaden først hadde blitt vurdert og avslått av Utlendingsdirektoratet, fikk familien den 21. mars 2003 avslag på asylsøknaden fra Utlendingsnemnda. Familien ble samtidig pålagt å forlate Norge innen 10. november 2003. Salamovas foreldre anmodet om at dette vedtaket ble omgjort, men Utlendingsnemnda opprettholdt sitt vedtak 7. november 2003.[3] Fristen for frivillig utreise forble 10. november 2003.

I boken Ulovlig norsk beskriver Salamova sin egen reaksjon på vedtaket: «Da vi fikk utreisedatoen, ønsket jeg å ta mitt eget liv. Frykten du opplever når du innser at du faktisk ikke eksisterer, gjør deg til et dyr mer enn et menneske. Hva om jeg hadde forsvunnet, kastet meg utfor en bro: Hvem ville lete etter meg?»[10]

Den 13. november 2003 stevnet Salamovas foreldre Utlendingsnemndas vedtak inn for retten. Som følge av dette samtykket Utlendingsnemnda til at familien kunne få bli i Norge inntil Oslo tingrett hadde konkludert i saken. Den 25. november 2003 ble familien Salamov «registrert forsvunnet» fra Bjønnesåsen asylmottak på Nøtterøy.[3][11]

Den 19. desember 2003 mottok Utlendingsnemnda kopi av morens russiske pass, hvor datteren var innført, fra Utlänningsverket i Finland. Her fremgikk deres identiteter. Både Salamova og hennes foreldre forklarte seg i retten i februar 2004. Den 8. mars 2004 avgjorde Oslo tingrett at Utlendingsnemndas vedtak i saken var gyldig. Salamovas foreldre ble dømt til å betale 51 001 kroner i saksomkostninger og anket ikke domstolens avgjørelse.[3]

Skolegang og studier[rediger | rediger kilde]

I perioden hun oppholdt seg i Norge lærte Salamova seg norsk flytende, og hun fullførte videregående skole, en bachelorgrad i sosialantropologi og en mastergrad i studier av kunnskap, teknologi og samfunn ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU i Trondheim.[12][13] Masteroppgaven handlet om bruken av videokonferanser i StatoilHydro.[14][15]

Bokutgivelse[rediger | rediger kilde]

Salamova holdt identiteten sin skjult til hun sto fram offentlig og ga ut boken Ulovlig norsk 10. september 2010. I boken gir hun et innblikk i hvordan det oppleves å leve som papirløs utlending i skjul i Norge. Forleggeren av boken, Pax, skrev at «hennes unike historie handler om hvilke konsekvenser norsk asylpolitikk kan få for enkeltindividet».[trenger referanse] Utgivelsen var støttet av stiftelsen «Fritt Ord», med 75 000 kroner til manusutvikling.[trenger referanse]

Bokens første del er basert på Salamovas dagboknotater fra perioden hun kommer til Norge som 16-åring og fram til hun begynner å studere på NTNU i Trondheim. Den andre delen handler om livet i Trondheim, og den tredje om de refleksjonene hun gjør seg om situasjonen som en person uten lovlig opphold. Historien handler om håpløshet, men samtidig om viljen til å leve, om hvordan det er å skaffe seg venner og et liv selv om tilværelsen har en utløpsdato, og om å leve med konsekvensene av mangelen på trygghet som situasjonen fører til.

NRKs anmeldelse hadde overskriften «Modig, men klisjépreget».[16] VG kalte boka oppsiktsvekkende og situasjonen bemerkelsesverdig.[17] Aftenposten skrev en artikkel med tittelen «Alle trodde Maria var norsk».[10] I 2008 skrev hun tre essay om rasisme og Kaukasus-konflikten for ukemagasinet Ny Tid, som frilansjournalist.[18]

Ukemagasinet Ny Tid kåret Salamova til «Årets nordmann» i 2010. I begrunnelsen sto det at «ved å fortelle sin historie, har hun tvunget oss, 'det store norske vi', til å ta stilling til de papirløse flyktningenes hvileløse tilværelse» og at hun «med kraften til de stemmeløse har hun gitt et ansikt til de ansiktsløse».[19]

Fram til jul 2010 ble boken trykt i 5 000 eksemplarer, og i april 2011 bekreftet forlaget av opplaget hadde nådd 18 000.[20]

Ny anmodning om omgjøring av avslaget[rediger | rediger kilde]

Den 9. september 2010, dagen før Ulovlig norsk ble utgitt, sendte Salamovas advokat en anmodning om særskilt omgjøring av Utlendingsnemndas tidligere vedtak.[7] Det ble vist til at hennes sak ikke var undergitt noen selvstendig behandling. Det ble anført som viktig at hennes bakgrunn før ankomst til Norge kommer frem. Selv om størstedelen av oppholdet har vært ulovlig, kan dette ikke lastes Salamova, ettersom hun ankom Norge som mindreårig. Det ble vist til barnekonvensjonen og praksis for barns opphold. Videre ble det påpekt at hun ikke hadde noen selvstendig kontakt med Russland og at eneste tilknytning er at hun snakker russisk. Hun har derimot fått en sterk tilknytning til Norge gjennom sitt utdanningsløp og deltagelse i frivillighetsarbeid og andre aktiviteter i det norske samfunnet. Vanskelig bakgrunn og usedvanlig sterk integrering i Norge ble understreket som vesentlige momenter i forhold til omgjøring og innvilging av oppholdstillatelse.[7]

Anmodningen ble avslått 12. januar 2011.[7] Det ble vist til at Salamova oppholdt seg ulovlig i landet og ikke har oppgitt oppholdssted, samt at beskyttelsesbehovet ikke var dokumentert. Hun har brukt falsk identitet under hele oppholdet, og har siden hun ble myndig i mai 2003 hatt plikt til å forlate landet. Praksis i slike saker er at man betrakter lovbruddet som grovere desto lengre det ulovlige oppholdet har pågått. Den mulige signaleffekten og faren for etablering av presedens overfor de mange andre med tilsvarende status er også trukket inn som argument.[21]

Pågripelse, fengsling og utsendelse[rediger | rediger kilde]

Samme kveld ble Salamova uten forvarsel pågrepet under en politiaksjon.[22][23] Pågripelsen skjedde like etter at hun hadde holdt et foredrag på Nansenskolen i Lillehammer. Grunnlaget for pågripelsen var at hun hadde oppholdt seg ulovlig i Norge over lengre tid, hadde jobbet svart, og hadde oppgitt falsk identitet til norske myndigheter.[24] Hun ble ført til utlendingsinternatet på Trandum hvor hun i tråd med vanlig praksis ble utsatt for full kroppsvisitering og fengslet,[7][25] for så å bli forespeilet deportasjon til Russland.[7]

Den 13. januar 2011 fikk Politiets utlendingsenhet rettens medhold i sitt krav om 14 dagers fengsling av Salamova. Retten viste i sin kjennelse til det endelige avslaget på asylsøknaden i 2003, at hun ikke har lovlig opphold i landet og at hun ikke vil reise ut frivillig. Kjennelsen ble anket på stedet.[26] Salamova skal på kvelden 14. januar, etter å ha mottatt en rekke jobbtilbud, ha takket ja til et tilbud som journalist for Teknisk Ukeblad, men var forhindret fra å søke om arbeids- og oppholdstillatelse med mindre hun befant seg i utlandet på søknadstidspunktet.[18] Salamovas advokat, Brynjulf Risnes, håpet likevel at regjeringen ville gripe inn og gi unntak fra denne regelen.[27]

Den 17. januar 2011 avgjorde Borgarting lagmannsrett at Salamova kunne løslates mot daglig meldeplikt, og med krav om at hun fortsatte å bo hos sin daværende kjæreste, Eivind Trædal, fordi det ikke var fare for at hun skulle stikke av i påvente av utsendelsen.[28] Politiet anket løslatelsen, men fikk ikke medhold i Høyesterett.[29] 18. januar ble hun løslatt.[30]

Fredag 21. januar bekreftet russiske immigrasjonsmyndigheter at de forventet utsendelse mandag 24. eller tirsdag 25. januar,[31] at de var klare til å ta imot Salamova og at dokumenter ville blir ordnet på ca. 1 uke i Moskva siden Salamova ikke er papirløs, men at «alt er dokumentert».[31] Mandag 24. januar ble Salamova pågrepet da hun meldte seg for dagen for Politiets utlendingsenhet, og ble sendt med fly fra Oslo til Moskva.[32][33]

Den 4. februar 2011 fikk hun russisk innenrikspass. Passet er skrevet ut i hennes egentlige navn.[34] 10. mars 2011 meldte NRK at Salamova hadde fått russisk utenlandspass.[35] Kort etter fikk hun innvilget Schengenvisum.[trenger referanse]

Opphold i Polen[rediger | rediger kilde]

14. mars 2011 reiste Salamova fra Moskva til Kraków i Polen hvor hun ble huset av organisasjonen ICORN (International Cities of Refuge Network).[36] Salamova sendte sin søknad om fribystatus til dem 14. januar 2011.[37] Hun oppholdt seg i Kraków mens hun ventet på at regjeringen behandlet regelendringene som ville gjøre det mulig å søke om arbeidstillatelse i Norge.[38]

Lovlig arbeidsinnvandrer[rediger | rediger kilde]

31. mars sendte Justis- og politidepartementet ut en pressemelding om «oppheving av reiseforbod for faglærde i somme tilfelle»,[39] med tilhørende instruks til UDI.[40] Regelendringen har i media blitt omtalt som «Lex Amelie».[41][42] Ifølge regelverket måtte hun refundere Statens kostnader forbundet med tvangsutsendelsen før hun kunne reise inn i Norge igjen.[43] Kravet beløp seg til 4 846 kroner.[44] Lørdag 16. april kom Salamova tilbake til Norge, etter å ha fått innvilget sin søknad om arbeidstillatelse 8. april.[45]

Reaksjoner på saken i offentligheten[rediger | rediger kilde]

Plakat som ble brukt i mange demonstrasjoner til støtte for Maria Amelie.
Demonstranter foran Slottet 14. januar 2011, der regjeringen møtte til statsråd.
Demonstrantene ba regjeringen om å «skamme seg».

Pågripelsen av Madina Salamova 12. januar 2011 vakte umiddelbart stor oppmerksomhet i offentligheten. Da hun ble pågrepet gikk hun sammen med en gruppe studenter fra Nansenskolen, som fortalte at hun ble revet ut av gruppen og dyttet inn i en bil uten å få anledning til å hente sine personlige saker.[trenger referanse] Det fikk en særlig symbolsk betydning at hun hadde åpnet Nansenåret på Nansenskolen, siden Fridtjof Nansen ble kjent for sitt arbeid for russiske flyktninger og for Nansenpasset som ga opphold til statsløse.

Samme kveld som Salamova ble pågrepet, 12. januar 2011, ble det opprettet en støttegruppe på Facebook av studenter fra Nansenskolen, som ett døgn etter pågripelsen hadde om lag 60 000 medlemmer.[trenger referanse] Venner av Salamova fra studietiden reagerte på det de oppfattet som brutalitet i pågripelsen og behandlingen av henne, og oppfordret folk til å vise at Norge ikke støtter slik behandling av mennesker.[46] 13. januar ble det arrangert protestaksjoner i både Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger, Tromsø, Tønsberg og Kristiansand.[47][48] I Oslo ble det i tillegg arrangert en støttekonsert med Thom Hell, Susanne Sundfør, Kenneth Ishak, Moddi og The Little Hands of Asphalt.[49] De følgende dagene ble det organisert flere protestaksjoner, inkludert en demonstrasjon 14. januar utenfor Slottet da regjeringen møtte til statsråd. Amnesty International bestilte busser fra Oslo og tok med 200 mennesker til en markering utenfor Trandum utlendingsinternat 15. januar, hvor Salamova satt arrestert.[50]

Utlendingsnemnda forklarte i en offentlig redegjørelse 13. januar «at hun ikke har noe beskyttelsesbehov og derfor ikke får asyl, og at langvarig ulovlig opphold ikke er en type tilknytning som danner grunnlag for tillatelse. Derfor får hun ikke opphold på humanitært grunnlag.».[51]

SVs Snorre Valen uttalte følgende om saken: «Noe sier meg at Justisdepartementet og PU ikke har tenkt særlig over den himmelropende ironien i valget av sted å pågripe Maria Amelie», og sikter til statsminister Jens Stoltenbergs nyttårstale hvor han innledet «Nansenåret 2011» med å si at Norge forvalter en arv «fra Nansens engasjement for flyktninger til Gro Harlem Brundtlands internasjonale lederskap i miljøspørsmål.»[52]

SVs Heikki Holmås reagerte sterkt på pågripelsen, og uttalte til Aftenposten 13. januar at det var «absurd» at hun «under normale omstendigheter kunne søkt om opphold i Norge fra Russland, siden hun har spesialistkompetanse».[53] Venstres Guri Melby uttalte under demonstrasjonen i Trondheim at «vi trodde at da Maria Amelie stod frem, ville dette endre asylpolitikken i Norge. I stedet ble hun brukt til å statuere et eksempel».[54]

Menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International involverte seg også i saken. Generalsekretær John Peder Egenæs mente Salamova burde få opphold på grunn av hennes nære tilknytting og integrering i det norske samfunnet, i motsetning til hennes forhold til Russland hvor hun ikke hadde vært på 11 år. Amnesty mente også at Salamova ikke kunne straffes for noe hun selv ikke var ansvarlig for, da hun ble tatt med som mindreårig på foreldrenes initiativ, og kritiserte regjeringen for ikke å blande seg inn, men istedenfor vise at systemet fungerer og at ulovlige innvandrere blir sendt hjem.[55] Amnesty International startet også en underskriftskampanje med krav om å la Maria Amelie bli værende i Norge, og overleverte på ettermiddagen 14. januar 23 500 underskrifter til justisminister Knut Storberget.[50]

Etter initiativ fra rektor Dag Hareide på Nansenskolen ble det skrevet et åpent brev til regjeringen i Nansenåret som ble underskrevet av 52 organisasjoner inkludert alle biskopene i den norske kirke, representanter for de store humanitære organisasjonene og menneskrettighetsorganisasjonene, advokatforeningen og flere juridiske organisasjoner. Brevet tok for seg situasjonen til «papirløse» som hadde vært lenge i landet.[56]

AP-politiker og statssekretær for justis- og politidepartementet Pål Lønseth har forsvart vedtaket. Han påpeker at Salamova har søkt om er beskyttelse av den norske stat, noe han mener Utlendingsnemnda har gjort korrekt i å konkludere med at hun ikke behøver. Han mener også at det må være likhet for loven og at å gi Salamova oppholdstillatelse ville sende ut et signal om at de som klarer å oppholde seg ulovlig lengst mulig får bli værende.[57] Forfatter og tidligere justisminister for AP Anne Holt er ikke enig, og mener at «signaleffekten ved å la henne bli ville være helt fantastisk, for den ville jo være: Hvis du klarer deg så godt i det norske samfunnet, og klarer å integrere deg så godt som henne; ja da har du en viss sjanse til å være her.» Holt legger også vekt på at likebehandling og likhet for loven ikke vil si at alle saker skal behandles likt, men at like saker skal behandles likt.[58]

Utlendingsmyndighetene legger ikke til grunn at det er for farlig for familien å returnere til hjemstedet i Kaukasus, men mener at familien uansett kan bosette seg andre steder i landet.[59] Andre[hvem?] mener at personer fra Kaukasus stort sett blir diskriminert over hele Russland.[4] Salamova hevder familien ikke har hatt kontakt med slektninger i Russland på lang tid, og at de ikke engang vet om de er i live.[1]

Meningsmåling[rediger | rediger kilde]

I en spørreundersøkelse for VG, utført av InFact den 14. januar mente 60,6 % av respondentene at Salamova burde få bli i Norge og 27 % at hun burde sendes tilbake. I tilsvarende måling gjennomført 21. januar var meningene endret. Da mente 40,4 % at hun burde få bli, mens 48 % mente at hun burde sendes tilbake.[60]

Reaksjoner på Island[rediger | rediger kilde]

To islandske Allting-representanter og politikere, Árni Johnsen og Sigmundur Ernir Rúnarsson, fremmet sent i januar 2011 et forslag om å gi Salamova islandsk statsborgerskap. Hun ville da lovlig kunne flytte til Norge. De omtalte behandlingen Salamova hadde fått som «unorsk», og «umenneskelig».

Medias behandling av saken[rediger | rediger kilde]

Saken fikk omfattende omtale i norsk presse. Saken fikk også internasjonal oppmerksomhet, og ble dekket av både det tyske nyhetsbyrået DPA og det franske nyhetsbyrået AFP. Russiske journalister dekket også saken.[61]

Mediadekningen ble i etterkant kritisert for ensidighet fra flere hold. I en artikkel i fagbladet Kampanje ble pressens dekning beskrevet som «massiv og svært ensidig» av fagmedarbeider ved Institutt for Journalistikk, Gunnar Bodahl-Johansen.[62] Også Bernt Olufsen og Trygve Hegnar kritiserte dekningen.[63] Hans-Wilhelm Steinfeld skrev i en kommentar til saken at «Demoniseringen av det å bo i det russiske samfunn kjenner åpenbart ingen grenser.»[64]

Den 10. mars 2011 tok nyhetsredaktøren i NRK, Stein Bjøntegård, selvkritikk for NRKs dekning av saken i Kringkastingsrådets møte.[65]

Konsekvenser[rediger | rediger kilde]

Den brede interessen for saken førte til en intens diskusjon omkring deler av Norges innvandringspolitikk. «Tolvtejanuar-bevegelsen» på sosiale medier førte blant annet til etableringen av en egen forening, Foreningen av tolvte januar, som mener de søker en mer human, rettssikker og inkluderende behandling av flyktninger og asylsøkere. Motbevegelser med formål å føre en mer restriktiv asyl- og innvandringslinje resulterte også, men disse var mindre synlige i mediebildet.

I politikken foreslo SV at myndighetene skulle endre regelverket. Forslagene inkluderte å gi mulighet for å endre en asylsøknad til arbeids- og oppholdstillatelse for å forhindre at innvandrere blir låst i en gammel søknad, gi oppholdstillatelse til mindreårige innvandrere som har bodd ulovlig i Norge over lengre tid, og gi innvandrere med ulovlig opphold i landet lovlig opphold etter en viss tid.[66]

Regjeringen, som SV også var en del av, mente imidlertid at enhver endring av regelverket som vil føre til at nye store grupper asylsøkere får opphold vil være uaktuelt.[67] Regjeringen endret likevel regelverket, slik at det ble mulig å søke om arbeids- og oppholdstillatelse selv om man har blitt utvist fra landet.[68]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Maria Amelie lager fullt asylopprør i regjeringen». Dagbladet. 14. januar 2011. Arkivert fra originalen 2011-01-15. Besøkt 15. januar 2011. 
  2. ^ a b «Vil ikke gifte seg for å få bli». NRK.no. 14. januar 2011. Arkivert fra originalen 2011-01-15. Besøkt 15. januar 2011. «Navnet «Maria Amelie» er et pseudonym. Heter egentlig Madina Salamova. I Norge har hun selv brukt navnet Maria Bidzikoeva.» 
  3. ^ a b c d e f g «Utlendingsnemndas beslutningsrapport om Maria Amelies søknad om oppholdstillatelse» (PDF). 13. januar 2011. Arkivert fra originalen (PDF) 2011-01-14. 
  4. ^ a b c d Trellevik, A. «Tilbake til hva?», Dagsavisen, s. 12, 14. januar 2011
  5. ^ Dag Stousland, Sissel R. Langseth & Hedda Remen (17. januar 2011). «Maria Amelie-saken: Kjennelsen fra lagmannsretten». Verdens Gang (VG). Besøkt 19. januar 2011. 
  6. ^ Amelie, Maria (2010). Ulovlig norsk. Pax Forlag. 
  7. ^ a b c d e f «Amelie fikk avslag på ny asylsøknad onsdag». VG. 13. januar 2011. 
  8. ^ a b c d «Fryktet at Maria skulle bli kidnappet». Adressa. 14. januar 2011. Arkivert fra originalen 2011-01-14. 
  9. ^ a b ««Jeg er så lei av å håpe»». Dagbladet.no. Besøkt 18. oktober 2016. 
  10. ^ a b «Alle trodde Maria var norsk». Aftenposten. Besøkt 18. oktober 2016. 
  11. ^ «Amelie: - Jeg er veldig redd for mitt eget liv». VG. Besøkt 18. oktober 2016. 
  12. ^ «Om Maria Amelies utdanning ved NTNU». NTNU. Arkivert fra originalen 2011-01-18. Besøkt 18. januar 2011. 
  13. ^ «Fullførte mastergrad ved NTNU – uten oppholdstillatelse». Besøkt 18. oktober 2016. 
  14. ^ «Masteroppgaver levert i løpet av 2009». Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU. Arkivert fra originalen 4. januar 2014. Besøkt 4. januar 2014. 
  15. ^ Bidzikoeva, Maria (2009). Videokonferanse - tør du? : studie av et initiativ ved StatoilHydro for økt bruk av videokonferanse. Masteroppgave i tverrfaglige kulturstudier, med spesialisering i studier av teknologi, kunnskap og samfunn (STS), NTNU, Trondheim.
  16. ^ NRK. «Ulovlig norsk». NRK. Besøkt 18. oktober 2016. 
  17. ^ «Dette er historien om Maria Amelie». VG. 13. januar 2011. Arkivert fra originalen 2011-01-15. Besøkt 15. januar 2011. 
  18. ^ a b «Maria Amelie har sagt ja til journalistjobb». Dagbladet.no. 14. januar 2011. Besøkt 18. oktober 2016. 
  19. ^ Tid, Ny (16. desember 2010). «Her er Årets Nordmann 2010». NY TID. Besøkt 18. oktober 2016. 
  20. ^ Lilleås, Heidi Schei. «Kan tjene 700.000». Nettavisen. Besøkt 18. oktober 2016. 
  21. ^ «Amelie-saken: Argumentene for og imot». VG. Besøkt 18. oktober 2016. 
  22. ^ «Her blir Maria Amelie pågrepet». VG. Besøkt 18. oktober 2016. 
  23. ^ AS, TV 2. «Her blir Maria Amelie pågrepet av politiet». TV 2. Besøkt 18. oktober 2016. 
  24. ^ «- Regjeringen vil la Amelie komme raskt tilbake». VG. Besøkt 18. oktober 2016. 
  25. ^ «Maria Amalie ble strippet naken og kroppsvisitert». VG. Besøkt 18. oktober 2016. 
  26. ^ Retten: Vilkårene for fengsling er til stede Arkivert 16 januar 2011 hos Wayback Machine., Aftenposten, publisert 13. januar 2011
  27. ^ NRK. «– Unntaksregel kan redde Amelie». NRK. Besøkt 18. oktober 2016. 
  28. ^ «Maria Amelie løslates». VG. Besøkt 18. oktober 2016. 
  29. ^ «Politiet anker løslatelsen». Dagbladet.no. Besøkt 18. oktober 2016. 
  30. ^ «Maria Amelie: - Det føles litt uvirkelig». VG. Besøkt 18. oktober 2016. 
  31. ^ a b «- Sendes ut mandag eller tirsdag». Dagbladet.no. Besøkt 18. oktober 2016. 
  32. ^ «Kjæresten: - Hun er i sjokk». VG. Besøkt 18. oktober 2016. 
  33. ^ «Marie Amelie trøstet av kjæresten på flyet». VG. Besøkt 18. oktober 2016. 
  34. ^ Maria Amelie har fått russisk pass, nrk.no, besøkt 10. mars 2011
  35. ^ NRK. «Maria Amelie har fått utenrikspass». NRK. Besøkt 18. oktober 2016. 
  36. ^ «Maria Amelie har flyttet til Polen | ABC Nyheter». 15. mars 2011. Besøkt 18. oktober 2016. [død lenke]
  37. ^ NRK. «Maria Amelie kan bli fribyforfatter». NRK. Besøkt 18. oktober 2016. 
  38. ^ NRK. «Maria Amelie har flyttet til Polen». NRK. Besøkt 18. oktober 2016. 
  39. ^ politidepartementet, Justis- og (31. mars 2011). «Oppheving av reiseforbod for faglærde i somme tilfelle». Regjeringa.no (norsk nynorsk). Besøkt 18. oktober 2016. 
  40. ^ beredskapsdepartementet, Justis- og (1. april 2011). «Instruks om tolkinga av utlendingslova § 71 andre ledd tredje punktum – oppheving av innreiseforbod for faglærde i visse tilfelle». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 18. oktober 2016. 
  41. ^ «Få papirløse vil kunne bruke «Lex Amelie»». VG. Besøkt 18. oktober 2016. 
  42. ^ «Ingen andre har benyttet seg av «Lex Amelie»». Aftenposten. Besøkt 18. oktober 2016. 
  43. ^ «Maria Amelie må betale for tvangsretur». VG. Besøkt 18. oktober 2016. 
  44. ^ «Gjeldskravet til Maria Amelie: 4846 kr». VG. Besøkt 18. oktober 2016. 
  45. ^ «Maria Amelie: - Glad for å være tilbake i landet mitt». VG. Besøkt 18. oktober 2016. 
  46. ^ NRK. «– De vender ryggen til Maria Amelie». NRK. Besøkt 18. oktober 2016. 
  47. ^ «Tusenvis i demonstrasjon for Maria Amelie». VG. Besøkt 18. oktober 2016. 
  48. ^ «– La oss få ny lov. La oss få Maria tilbake». www.tb.no. 13. januar 2011. Besøkt 18. oktober 2016. 
  49. ^ «Støttekonsert for Maria Amelie». Besøkt 18. oktober 2016. 
  50. ^ a b «La Maria Amelie få bli!». Amnesty International Norge. 13. januar 2011. Arkivert fra originalen 2011-01-14. Besøkt 18. oktober 2016. 
  51. ^ «Vedrørende "Maria Amelie" - Utlendingsnemnda». www.une.no. Arkivert fra originalen 2017-05-03. Besøkt 18. oktober 2016. 
  52. ^ SV: Skulle statueres et eksempel Arkivert 19 januar 2011 hos Wayback Machine., Dagsavisen (NTB), publisert 13. januar 2011
  53. ^ ««Umenneskelig», «absurd», «direkte smakløst»». Aftenposten. Besøkt 18. oktober 2016. 
  54. ^ «Tusenvis i demonstrasjon for Maria Amelie». VG. Besøkt 18. oktober 2016. 
  55. ^ «Maria Amelie er ikke ulovlig». Amnesty International Norge. 13. januar 2011. Besøkt 18. oktober 2016. 
  56. ^ «ET BREV TIL REGJERING OG STORTING I NANSENÅRET». www.verdidebatt.no. Besøkt 18. oktober 2016. 
  57. ^ Debatten, NRK, 13. januar 2011 (se på NRK Nett-TV her)
  58. ^ Dagsnytt 18, NRK, 13. januar 2011 (se på NRK Nett-TV her)
  59. ^ ««Fryktet for Marias liv»». NTNU. Arkivert fra originalen 2011-01-18. Besøkt 19. januar 2011. 
  60. ^ «Folkemeningen har snudd». VG. Besøkt 18. oktober 2016. 
  61. ^ NTB. «Får internasjonal oppmerksomhet - hegnar.no». Besøkt 18. oktober 2016. 
  62. ^ «- Ensidig mediedekning av Amelie | Kampanje». kampanje.com. Besøkt 18. oktober 2016. 
  63. ^ NRK. «- Media ble styrt i Amelie-saken». NRK. Besøkt 18. oktober 2016. 
  64. ^ NRK. «Russland – et helvete på jord?». NRK. Besøkt 18. oktober 2016. 
  65. ^ NRK. «NRK tar sjølvkritikk for Amelie-sak». NRK. Besøkt 18. oktober 2016. 
  66. ^ Viseth, E.S. og Therkelsen, H. «Regjeringsstrid om Marie Amelies framtid», Dagsavisen, s. 10-11, 14. januar 2011
  67. ^ Larsen, C.J., Kirkebøen, S.E., Magnus, G. og Barstad, S. «Regjeringen leter etter en løsning», Aftenposten (Morgen), s. 2, 15. januar 2011
  68. ^ Foss, A.B. «Regjeringens Amelie-løsning: Arbeidstillatelse selv om hun blir utvist», Aftenposten (Morgen), s. 2, 16. januar 2011

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]