Tore Linné Eriksen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Tore Linné Eriksen
Født Tore Vitalis Linné Eriksen
2. mai 1945 (72 år)
Norge Kolbotn
Yrke Historiker og professor
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Brageprisen for lærebøker

Tore Vitalis Linné Eriksen (født 2. mai 1945Kolbotn) er en norsk historiker og professor i utviklingsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Eriksen er tidligere elev ved Oslo katedralskole i Oslo. Han var en av initiativtakerne til Operasjon Dagsverk i 1964.[1][2] I 1965/66 var han forlagsredaktør i PAX forlag, og i 1968 var han formann i Det Norske Studentersamfund og redaksjonssekretær i ukeavisa «Orientering». Med grunnfag statsvitenskap, gikk han videre med historie og tok hovedfag i afrikansk historie ved Universitetet i Trondheim, før han flyttet til Lusaka i Zambia på utredningsoppdrag for SIDA. I 1977 kom han hjem og studerte sosiologi før han ble forsker ved Nordiska Afrikainstitutet i Uppsala. I 1979-1981 var han sjefredaktør for humaniora og samfunnsvitenskap i Universitetsforlaget. Fra 1981 ble han stipendiat ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), og flyttet igjen til Lusaka og arbeidet som stipendiatforsker for NUPI/ UN Institute for Namibia. Fra 1987 arbeidet han i ti år som forsker for NUPI, før han i 1997 ble tilsatt ved Utviklingsstudiet, Høgskolen i Oslo hvor han i 2007 ble professor. Linné Eriksen meldte seg inn i Sosialistisk Venstrepartis forgjenger Sosialistisk Folkeparti i 1961, samme år partiet ble stiftet, og han har hatt en rekke tillitsverv i SV, Nei til EU, Attac, Handelskampanjen, Utviklingsfondet og Fellesrådet for Afrika, og har vært nestleder i det nasjonale Fagrådet for utviklingsstudier. I mai 2011 meldte han seg ut av SV i protest mot partiets støtte til NATOs bombing av Libya og dets manglende oppfølging av egne standpunkter i miljø- og utviklingspolitikken.[3] Fra 2012 er han styreleder for SUNO-Norge, som gir støtte til et organisasjon i Bangladesh som driver et nettverk av musikkskoler.

Blant bøkene han har utgitt er The political economy of Namibia (Uppsala, Nordiska Afrikainstitutet, 1989) og Norway and the liberation of Southern Africa (Uppsala, Nordiska Afrikainstitutet, 2000). I 2002 gav Eriksen ut boka Nelson Mandela – Et liv i Kamp mot rasisme og undertrykking. Inntektene fra boka gav han til Fellesrådet for Afrika. I 2007 gav han ut boka Det første folkemordet i det tjuende århundret. Namibia 1903-1908 (Oslo, Unipub) og var medforfatter i historieverket Tidslinjer (Oslo, Aschehoug). I 2010 fulgte Globalhistorie 1750-1900. En sammenvevd og delt verden (Oslo, Cappelen Damm Akademisk).

Priser[rediger | rediger kilde]

  • 1986: The Conover-Porter Award, African Studies Association (USA) for «The Political Economy of Namibia».
  • 1993: Brageprisen for beste norske lærebok, «Norge og Verden, 1850- 1940»
  • 2002: Kultur- og kirkedepartementets fagbokpris for barn og ungdom, for boka «Nelson Mandela – Et liv i Kamp mot rasisme og undertrykking».[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ OD.no – Om OD, ODs historie Arkivert 1 november 2012 hos Wayback Machine. (Besøkt 1. november 2012)
  2. ^ ABCNyheter.no – Et solidarisk dagsverk (Av NTB, Siri Marte Kværnes. Publisert 21. oktober 2012, besøkt 1. november 2012)
  3. ^ Klassekampen 21. mai 2011. Melder seg ut i protest.
  4. ^ «Nelson Mandela - Et liv i Kamp mot rasisme og undertrykking». Fellesrådet for Afrika. Arkivert fra originalen 2006-11-20. Besøkt 23. september 2007. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]