10-krone
10-krone er en norsk mynt, som første gang ble preget i gull i perioden 1874–1910. I 1873 etablerte Norge, Sverige og Danmark en skandinavisk myntunion basert på gullstandarden. Mynter fra de tre landene hadde samme navn, vekt og størrelse, og samme renhet i henholdsvis sølv og gull. Mynter som ble preget i ét land, var derfor gyldig betalingsmiddel i alle tre. 1 krone ble definert som verdien av 1/2480 kg fint gull.
En krone ble i Norge inndelt i 100 øre i lov om pengevesenet av 17. april 1875, og erstattet de tidligere myntenhetene speciedaler og skilling. Den skandinaviske myntunionen opphørte i praksis i 1914, selv om den formelt eksisterte frem til 1972.
Den neste norske 10-krone ble preget i 1964. Dette var en jubileumsmynt av sølv i forbindelse med 150-årsjubiléet for Norges Grunnlov. Den var gyldig betalingsmiddel, men innledet ingen ny myntrekke.
I 1983 ble 10-krone gjeninnført som en mynt som ble preget på regulær basis. Mynten er preget i nysølv og erstattet pengesedlene pålydende 10 kroner, som siste gang ble trykket i 1984.
Gullmyntene (1874–1910)
[rediger | rediger kilde]De norske 10-kroner myntene av gull hadde en vekt på 4,48 gram, og en renhet på 900/1000 eller 4,03 gram gull.
Forsiden i de tre første pregningene, i henholdsvis 1874, 1877 og 1902, viste et portrett av kong Oscar II, og teksten «OSCAR II NORGES & SVER. KONGE». Årstallene var også på forsiden.
Baksiden på pregningen i 1874 viste Norges riksvåpen uten eikeløv, omgitt av teksten «10 KRONER 2 ½ Sp 248 Stk 1 Kil. f. G.» Dette betyr at 248 mynter utgjorde 1 kg fint gull.
Baksiden på pregningene i 1877 og 1902 viste Norges riksvåpen omgitt av eikeløv, og hadde teksten «10 KRONER 248 Stk 1 Kil. f. G.»
Forsiden på pregningen i 1910 viser et portrett av kong Haakon VII i full kroningsskrud, med kongekrone på hodet og hermelinskåpe over skuldrene, årstallet 1910 og teksten «HAAKON VII NORGES KONGE». Portrettet ble laget av skulptøren Jo Visdal.
Baksiden viser et portrett av Olav den hellige med teksten «OLAV DEN HELLIGE 10 KRONER». Motivet er hentet fra en skilling preget av erkebiskop Erik Valkendorf av Nidaros (1510–1522), og ble foreslått av arkitekten Henrik Bull.[1]
Den Kongelige Mynt på Kongsberg preget også en prøvemynt i gull med årstallet 1909, som ble gitt som gave til Kong Haakon VII. Mynten er fremdeles oppbevart på slottet i Oslo.
Myntgravøren Ivar Throndsen preget også et ukjent antall prøvemynter i bronse og kopper i 1909. De aller fleste ble nedsmeltet, men noen av dem ble forgylte og gitt som gaver til venner.[2]
|
|
Sølvmynt (1964)
[rediger | rediger kilde]Den neste norske 10-krone ble preget i 1964. Dette var en jubileumsmynt av sølv i forbindelse med 150-årsjubiléet for Norges grunnlov. Mynten hadde en diameter på 35 mm, veide 20,00 gram, og hadde et sølvinnhold på 900/1000 eller 18,00 gram. Mynten ble preget i et antall på 1 408 000.[3]
Forsiden viser Eidsvollsbygningen omgitt av teksten «1814 EIDSVOLL 1964 10 KRONER». Baksiden viser Norges riksvåpen omgitt av teksten «KONGERIKET NORGE».
Første utgave i nysølv (1983–1994)
[rediger | rediger kilde]Den første utgaven av 10-krone i nysølv ble produsert fra 1983 til 1994, og hadde motiv av Olav V i profil på advers med teksten «OLAV V NORGES KONGE» rundt. Revers hadde motiv av Olavskjedet med teksten «10 KR» i midten, og produksjonsårstall nederst. For å lettere skille 10-kronen fra andre mynter fikk legeringen gul farge (derav oppnavnet "guling"), mynten er tykkere enn andre samtidige mynter og veier hele 9 gram. Reversen har en skålform innover som er lett å kjenne med fingrene og kongeportrettet på adversen bøyer seg tilsvarende ut.
Etter Kong Olav Vs død den 17. januar 1991, ble myntenes utseende uendret. I 1992, 1993 og 1994 ble de preget med årstallet 1991. Tilbaketrekking av mynten ble innledet den 15. september 1995, og myntene ble ugyldig betalingsmiddel den 15. september 2006.
| År | Antall preget[3] |
|---|---|
| 1983 | 20 193 060 |
| 1984 | 11 073 500 |
| 1985 | 22 457 550 |
| 1986 | 29 060 950 |
| 1987 | 8 809 750 |
| 1988 | 2 630 500 |
| 1989 | 3 259 000 |
| 1990 | 3 004 000 |
| 1991 | 14 413 030 |
Andre utgave i nysølv (1995–)
[rediger | rediger kilde]
Nils Aas vant en konkurranse utlyst av Norges Bank der vinneren fikk designe de nye 10- og 20-krone myntene. Designet på revers av denne mynten er et utsnitt av et tak på en stavkirke og teksten «10 KR» med produksjonssårstall under. Advers har et portrett i profil av Harald V, Norges konge med teksten «HARALD V – ALT FOR NORGE» i to linjer under. Mynten har samme gulfarge og diameter som 10-kronen fra 1983, men er tynnere og lettere enn sistnevnte (6,8 gram). Den er også helt flat og mangler skålformen den forrige hadde. Mynten ble først utgitt 15. september 1995.
| År | Antall preget[3] |
|---|---|
| 1995 | 56 825 000 |
| 1996 | 36 372 000 |
| 1997 | 1 229 873 |
| 1998 | 1 058 000 |
| 1999 | 1 059 273 |
| 2000 | 1 096 727 |
| 2001 | 9 837 500 |
| 2002 | 1 125 000 |
| 2003 | 956 744 |
| 2004 | 502 850 |
| 2005 | 456 000 |
| 2006 | 497 000 |
| 2007 | 474 000 |
| 2008 | 565 000 |
| 2009 | 475 000 |
| 2012 | 1 010 000 |
| 2025 | ? |
Jubileumsmynter
[rediger | rediger kilde]| År | Antall preget | Jubileum |
|---|---|---|
| 2008 | 4 628 000 | 200-årsjubileet for Henrik Wergelands fødsel |
| 2010 | 979 000 | 200-årsjubileet for Ole Bulls fødsel |
| 2011 | 3 000 000 | 200-årsjubileet for Universitetet i Oslo |
| 2013 | 2 049 000 | 100-årsjubileet for allmenn stemmerett |
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Bjørn R. Rønning: Arkitekt Henrik Bull og utformingen av den norske myntrekken etter 1905, St. Hallvard, 2. hefte, 54. årgang, 1976
- ↑ Larsen: Oversikt over Norges mynter 1809-2010 inkludert varianter, prøvemynter og verdier: http://www.robin.no/~iaustrat/bibliotek/oversikt_over_norske_mynter_1809-2011_jklarsen.pdf[død lenke]
- 1 2 3 4 Oslo Mynthandel A/S: Norges mynter perioden 1814–2009, vurderingsliste 2010, 40. utgave, Nordfrim Norge, Oslo, august 2009, ISBN 978-82-92933-05-3
- 1 2 Oslo Mynthandel A/S: Norges mynter perioden 1814–1999, vurderingsliste 2000, 30. utgave, Wennergren Cappelen A/S &Nordfrim Norge, Oslo, september 1999, side 87