Norman Wilkinson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Norman Wilkinson
Født 24. november 1878
Død 31. mai 1971 (92 år)
Yrke Maritim maler, kamuflasjedesigner
Nasjonalitet Storbritannia Britisk
Utmerkelser Kommandør i den britiske imperieorden

Norman Wilkinson (24. november 187831. mai 1971) var en britisk kunstner som vanligvis arbeidet i oljemaling, akvarell og koldnålsradering. Han spesialiserte seg innen maritime motiver, men arbeidet også generelt som illustratør, plakattegner og foruten også kamuflasjemaling. Wilkinson oppfant hva han kalt Dazzle Painting, «blendingsmaling», som kamuflasje av handelsskip under den andre verdenskrig.[1]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Et maleri av Wilkinson av en konvoi med hans kamuflasjeteknikk, 1918.

Wilkinson ble født i Cambridge, England og gikk på skole ved Berkhamsted School i Hertfordshire og St. Paul's Cathedral Choir School i London. Hans første kunstneriske undervisning skjedde i nærheten av Portsmouth og i Cornwall, og deretter ved Southsea School of Art, hvor han senere også ble lærer. Han studerte også med den maritime maleren Louis Grier. Da han var 21 år studerte han akademisk figurmaleri i Paris, men ved den tiden var han allerede blitt interessert marinemaleri. [2]

Wilkinsons karriere som illustratør begynte i 1898 da han første gang fikk tegning akseptert av Illustrated London News. Han fortsatte å arbeide for i mange år, foruten også for Illustrated Mail. Gjennom sitt yrkesaktive liv ble han en profilert plakattegner, designet for London and North Western Railway og London, Midland and Scottish Railway.[2] Det var hovedsakelig grunnet hans fascinasjon med havet at han reiste omfattende til slike steder som Spania, Tyskland, Italia, Malta, Hellas, Aden i Jemen, Bahamas, USA, Canada og Brasil.

Den første verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Marinefartøy med kanoner beskyter av landsbyen Yeni Shr Landsbyen og de asiatiske batterier i Dardanellene under første verdenskrig, 1915.
Krigsplakat fra myndighetene under den andre verdenskrig med advarsel om at fienden har ører, A Few Careless Words May End in this

Under den første verdenskrig, mens han tjenestegjorde for den frivillige reservestyrke til den britiske marine, ble han utpekt til ubåttjeneste i Dardanellene, Gallipoli og Gibraltar, og fra 1917 til minesveiping ved marinebasen HMNB Devonport vest for Plymouth.

I april 1917 hadde tyske ubåter oppnådd hittil ukjent suksess med å senke britiske skip, bortimot åtte per dag. I sin selvbiografi husket Wilkinson et øyeblikk da han ved en brå innsikt kom på ideen hvor man burde svare på trusselen fra fiendtlige ubåter.[3] Han fant ut at ettersom det er helt umulig å skjule et skip på havet, om ikke annet ville røyk fra skorsteinene avsløre det, var et mer produktivt spørsmål om hvordan et skip kunne bli vanskeligere å treffe gjennom et periskop fra en avstand? Hans tanke var at man kunne male et skip på en slik måte at det «ikke ble mindre synlig, men på en slik måte at skipets form ble brutt opp og således forvirre en ubåtoffiser for å avgjøre hvilken kurs skipet hadde.»[3]

Etter innledende prøving ble Wilkinsons plan godkjent av det britiske admiralitet, og han fikk ansvaret for en kamuflasjeenhet som ble huset i kjelleren av kunstakademiet i London. Der la han sammen med rundt to dusin andre kunstnere og håndverkere planene for blendingsmaling, først på miniatyrmodeller, som ble utprøvd ved erfarne sjøfolk, og utarbeidet konstruksjonsdiagrammer som ble benyttet av andre i havnene og skipsverftene på faktiske skip. En av disse var Edward Wadsworth, kjent for hans tilknytning til den modernistiske bevegelsen vorticisme. Tidlig i 1918 ble Wilkinson sendt til Washington, D.C. i USA som konsulent for den amerikanske marinen for en måned. Hensikten var å etablere en tilsvarende kamuflasjeenhet i USA, ledet av Harold Van Buskirk, Everett Warner, og Loyd A. Jones.[4][5]

Etter den første verdenskrig var det en del diskusjon om hva som hadde kommet opp med ideen for blendingsmaling. Da Wilkinson søkte om anerkjennelse til kommisjonen for belønning av oppfinnere (Royal Commission on Awards to Inventors), ble han utfordret av flere andre, mest kjent av John Graham Kerr som hadde utviklet en kamuflasjeskjema tidligere i krigen.[6] Imidlertid etter en juridisk prosedyre ble Wilkinson formelt erklært som oppfinnere av blendingsmaling og belønnet med en finansiell godtgjørelse.[7]

Kamuflasje under den andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

I den andre verdenskrig ble Wilkinson igjen utpekt for kamuflasje, ikke for skip, noe som ikke lenger hadde tilsvarende tillit, men til Air Ministry, luftfartsmyndighetene, hvor hans hovedansvar var å skjule flyplasser.[8] Han reiste også omfattende for tegne skisser og nedtegne arbeid for marinen, handelsflåten, og kystvakten i løpet av krigen. I september 1944 ble 52 av de resulterende tegningene vist ved en utstilling, The War at Sea, arrangert av det britiske nasjonalgalleriet. Utstillingen inkluderte ni malerier fra landgangen i Normandie under D-dagen som Wilkinson var vitne til fra om bord HMS Jervis, foruten krigshandlinger som senkingen av Bismarck. I 1945 og 1946 turnerte den nevnte utstillingen til Australia og New Zealand. Krigskunstnernes rådgivende komité, War Artists' Advisory Committee, kjøpte en av Wilkinsons malerier, og han donerte de andre femtien maleriene til den samme komiteen.[9]

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Wilkinsons illustrasjon av RMS «Titanic» som synker.

I 1906 ble Wilkinson valgt inn til Royal Institute of Painters in Water Colours (RI) og ble kunstforeningens president i 1936, en posisjon han beholdt fram til 1963. Han ble valgt til høybåren marinemaler av Royal Yacht Squadron i 1919. Han var også medlem av Royal Society of British Artists, Royal Institute of Oil Painters, Royal Society of Marine Artists, og Royal Scottish Society of Painters in Water Colours. Han ble utnevnt til ridder av den britiske imperieordenen i 1918 og kommandant av den samme orden (CBE) i 1948.[2]

Utstillinger og samlinger[rediger | rediger kilde]

Wilkinsons maritime malerier er utstilt ved det nasjonale maritime museum ved Greenwich, Royal Academy, Royal Society of British Artists, Royal Institute of Painters in Water Colours, Royal Institute of Oil Painters, Fine Art Society, Glasgow Institute of the Fine Arts, Walker Art Gallery, Liverpool, Abbey Gallery, Royal Society of Artists, Birmingham, og Beaux Arts Gallery.

Krigsmuseet Imperial War Museum i London har 30 skipsmodeller malt i et mangfold av skjemaer for blendingsmaling som Wilkinson framstilte, de fleste fra 1917.[10]

Wilkinson formga i et røykerom på førsteklasse av RMS «Titanic» et maleri kalt Plymouth Harbour som gikk tapt da skipet sank, foruten også et tilsvarende maleri kalt The Approach to the New World, som hang på samme sted på Titanics søsterskip, RMS «Olympic».

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Newark, Tim (2007): «Camouflage», Thames and Hudson / Imperial War Museum. s. 74. Sitat fra Wilkinson: «The primary object of this scheme was not so much to cause the enemy to miss his shot when actually in firing position, but to mislead him, when the ship was first sighted, as to the correct position to take up. Dazzle was a method to produce an effect by paint in such a way that all accepted forms of a ship are broken up by masses of strongly contrasted colour, consequently making it a matter of difficulty for a submarine to decide on the exact course of the vessel to be attacked." For example, an enemy submarine might position itself poorly, leaving itself at long range or out of range altogether.»
  2. ^ a b c «Mr. Norman Wilkinson» i: The Times. The Times Digital Archive. 1. juni 1971. s. 12.
  3. ^ a b Wilkinson, Norman (1969): A Brush with Life, s. 79
  4. ^ Behrens, Roy R. (2002): False Colors: Art, Design and Modern Camouflage
  5. ^ Hartcup, Guy (1980): Camouflage: A History of Concealment and Deception in War.
  6. ^ Murphy, Hugh; Bellamy, Martin (April 2009): «The Dazzling Zoologist: John Graham Kerr and the Early Development of Ship Camouflage» (PDF) i: The Northern Mariner XIX (2), s. 177
  7. ^ Wilkinson, Norman (1969): A Brush with Life, s. 94–95
  8. ^ Goodden, Henrietta (2007): Camouflage and Art
  9. ^ Brain Foss (2007): War paint: Art, War, State and Identity in Britain, 1939–1945. Yale University Press, ISBN 978-0-300-10890-3, s. 163
  10. ^ Imperial War Museum, collection database

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Behrens, Roy R. (2002): False Colors: Art, Design and Modern Camouflage. Dysart, Iowa: Bobolink Books. ISBN 0-9713244-0-9.
  • Behrens, Roy R. (2009): Camoupedia: A Compendium of Research on Art, Architecture and Camouflage. Dysart, Iowa: Bobolink Books. ISBN 978-0-9713244-6-6.
  • Cole, Beverley; Durack, Richard (1992): Railway Posters, 1923–1947. London: Laurence King.
  • Goodden, Henrietta (2007): Camouflage and Art: A Design for Deception in World War 2. London: Unicorn Press. ISBN 978-0-906290-87-3.
  • Hartcup, Guy (1980): Camouflage: A History of Concealment and Deception in War. New York: Charles Scribner's Sons.
  • Newark, Tim (2007): Camouflage. London: Thames and Hudson. ISBN 978-0-500-51347-7.
  • Swinburne, Henry Lawrence; Wilkinson, Norman; Jellicoe, John. (1907): The Royal Navy, London: A. and C. Black. OCLC 3594590.
  • Wilkinson, Norman (1919): «The Dazzle Painting of Ships», opptrykk i forkortet form i Bustard, James: Camouflage. Exhibition catalog. Edinburgh: Scottish Arts Council, 1988, upaginert.
  • Wilkinson, Norman (1969): A Brush with Life. London: Seeley Service. (selvbiografi)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Norman Wilkinson – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons