Norges institusjon for menneskerettigheter
Norges institusjon for menneskerettigheter | |||||
---|---|---|---|---|---|
NIM | |||||
Type | Nasjonal institusjon for menneskerettigheter | ||||
Virkeområde | Norge | ||||
Etablert | 22. mai 2015 | ||||
Org.nummer | 914 781 175 | ||||
Direktør | Adele Matheson Mestad[1] | ||||
Hovedkontor | Oslo | ||||
Underlagt | Stortinget | ||||
Fokus | Menneskerettigheter | ||||
Ansatte | 20[2] | ||||
Nettside | https://www.nhri.no/, https://www.nhri.no/smi/, https://www.nhri.no/en/ |
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) er en norsk statlig institusjon som ble vedtatt opprettet av Stortinget gjennom en særlov i mai 2015. Den er internasjonalt akseptert som nasjonal institusjon for menneskerettigheter i Norge.[3] Institusjonen har som hovedoppgave å fremme og beskytte menneskerettighetene i tråd med Norges Grunnlov, menneskerettsloven og øvrig lovgivning, internasjonale traktater og folkeretten for øvrig.
Dette gjør institusjonen først og fremst ved å gi råd til offentlige myndigheter om gjennomføringen av Norges menneskerettsforpliktelser, å bygge bro mellom ulike menneskerettsaktører og å overvåke menneskerettssituasjonen i Norge.
Institusjonen behandler ikke enkeltsaker om krenkelser av menneskerettighetene.[4]
NIM er tilsluttet Den globale alliansen for nasjonale institusjoner for menneskerettigheter (GANHRI),[5] og ble i juni 2017 akkreditert med såkalt A-status. Akkrediteringen innebærer blant annet at institusjonen har møte- og talerett i en rekke FN-møter og prosesser på menneskerettsområdet.
Bakgrunnen[rediger | rediger kilde]
I 1991 la en internasjonal arbeidsgruppe frem de såkalte Paris-prinsippene, som anbefaler hva en nasjonal institusjon bør jobbe med, hvordan den bør jobbe og hvordan den bør sikres uavhengighet fra statsmaktene. Prinsippene ble vedtatt av FNs Generalforsamling i 1993. Siden den gang har Paris-prinsippene vært et autoritativt grunnlagsdokument for de nasjonale institusjonene, og vurderingen av de enkelte institusjonenes status i GANHRI-systemet vurderes ut ifra hvilken grad de arbeider i tråd med prinsippene. En institusjon kan akkrediteres med A-status, som betyr at institusjonen fullt ut overholder prinsippene, B-status, som betyr at institusjonen ikke fullt ut overholder prinsippene, eller C-status, som betyr at institusjonen ikke overholder prinsippene.[6]
Tidligere var NIM tilknyttet Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) ved Universitetet i Oslo. Institusjonen fikk A-status i 2006, men ble nedgradert til B-status i 2011. I en konsulentrapport utarbeidet på forespørsel fra Utenriksdepartementet i 2010 ble det pekt på at SMRs manglende resultater skyldtes organiseringen av institusjonsarbeidet ved senteret, svakheter ved senterets hjemmelsgrunnlag, størrelsen på bevilgningen og prinsipielle vanskeligheter med å forene rollene som nasjonal institusjon og å være en del av Universitetet i Oslo.[7]
I 2014 vedtok Stortinget å opprette en ny nasjonal institusjon for menneskerettigheter, og satte deretter ned en arbeidsgruppe. Institusjonen ble opprettet i medhold av NIM-loven 22. mai 2015. Cecilie Østensen Berglund ble valgt som styreleder, og ble etterfulgt i desember 2016 av Åsne Julsrud. Petter Fredrik Wille ble oppnevnt som NIMs første direktør i november 2015. Wille fratrådte i 2018 og ble etterfulgt av Adele Matheson Mestad, som ble konstituert som fungerende direktør fra 1. oktober 2018 og formelt fikk stillingen i mars 2019.[8] Institusjonen har også et rådgivende utvalg som skal bidra med informasjon, råd og innspill til institusjonens arbeid.
Fra januar 2017 ble Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter innlemmet som en del av Nasjonal institusjon for menneskerettigheter. Institusjonen består dermed av to kontorer – et i Kautokeino og et i Oslo.
Oppgaver[rediger | rediger kilde]
Nasjonal institusjons oppgaver er fastlagt i NIM-loven.[9] I tillegg har Stortinget vedtatt en instruks for virksomheten til institusjonen.[10]
Ifølge NIM-loven § 3 skal Nasjonal institusjon bidra til å styrke gjennomføringen av menneskerettighetene, særlig ved å:
- overvåke og rapportere om menneskerettighetenes stilling i Norge, herunder legge frem anbefalinger for å sikre at Norges menneskerettslige forpliktelser oppfylles
- rådgi Stortinget, regjeringen, Sametinget og andre offentlige organer og private aktører om gjennomføringen av menneskerettighetene
- informere om menneskerettighetene, herunder veilede enkeltpersoner om nasjonale og internasjonale klageordninger
- fremme opplæring, utdanning og forskning på menneskerettighetene
- legge til rette for samarbeid med relevante offentlige organer og andre aktører som arbeider med menneskerettighetene
- delta i internasjonalt samarbeid for å fremme og beskytte menneskerettighetene
Nasjonal institusjon skal ikke prøve enkeltsaker om krenkelse av menneskerettigheter. Slike saker må man heller ta til klageorganer i forvaltningen, ombudsordninger, domstolene eller eventuelt internasjonale menneskerettsorganer.
Institusjonen legger årlig frem en melding til Stortinget om institusjonens virksomhet og utviklingen av menneskerettighetssituasjonen i Norge[11]. NIM har så langt lagt frem fire årsmeldinger til Stortinget.[12] I tillegg har institusjonen utgitt flere temarapporter om ulike menneskerettslige problemstillinger, blant annet om personvern, omsorg for enslige mindreårige asylsøkere, sjøsamenes rett til sjøfiske, vold og overgrep i samiske samfunn, menneskerettslige rammer for domstolenes uavhengighet og eldres menneskerettigheter.[13]
En annen sentral oppgave for NIM er internasjonal rapportering til ulike organer innenfor FN, som CRPD, CERD, HRC og CAT[14].
NIM behandler ikke enkeltklager. I Norge kan man i stedet klage til kommunen, Fylkesmannen eller en nemnd, i tillegg til at det finnes ulike ombudsordninger å henvende seg til, som Sivilombudsmannen, Likestillings- og diskrimineringsombudet og Pasient- og brukerombudet.
Direktører[rediger | rediger kilde]
- 2019–: Adele Matheson Mestad
- 2015–2018: Petter Wille
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Stortinget: Direktør oppnevnt for Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter
- ^ NIMs hjemmesider[død lenke]
- ^ Lovvedtak
- ^ Lov om Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter § 3 andre ledd
- ^ «Alliansens hjemmesider». Arkivert fra originalen 20. august 2019. Besøkt 1. august 2017.
- ^ «GANHRIs infoside om akkreditering». Arkivert fra originalen 1. august 2017. Besøkt 1. august 2017.
- ^ Høringsdokument om vurdering av endringer av nasjonal institusjon for menneskerettigheter, se punkt 5.3.
- ^ «Ny direktør for Norges institusjon for menneskerettigheter». Stortinget (norsk). 26. mars 2019. Besøkt 1. april 2019.
- ^ Lov om Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter
- ^ Instruks for Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter Arkivert 17. april 2017 hos Wayback Machine.
- ^ «Årsmeldinger - NIM | Norges institusjon for menneskerettigheter». NIM. Besøkt 11. april 2019.
- ^ «Nasjonal institusjons årsmeldinger til Stortinget». Arkivert fra originalen 1. august 2017. Besøkt 1. august 2017.
- ^ Nasjonal institusjons temarapporter Arkivert 1. august 2017 hos Wayback Machine.
- ^ «Internasjonal rapportering Archives». NIM. Besøkt 11. april 2019.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- Paris-prinsippene Arkivert 1. august 2017 hos Wayback Machine.