Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter
NIM
TypeNasjonal institusjon for menneskerettigheter
VirkeområdeNorge
Etablert1. juli 2015
Org.nummer914 781 175
DirektørPetter Fredrik Wille[1]
HovedkontorOslo
EierStortinget
FokusMenneskerettigheter
Ansatte17[2]
Nettsidenhri.no

Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) er en norsk statlig institusjon som ble vedtatt opprettet av Stortinget gjennom en særlov i april 2015. Den er internasjonalt akseptert som nasjonal institusjon for menneskerettigheter i Norge.[3] Institusjonen har som hovedoppgave å fremme og beskytte menneskerettighetene i tråd med Norges grunnlov, menneskerettsloven og øvrig lovgivning, internasjonale traktater og folkeretten for øvrig. Dette gjør institusjonen først og fremst ved å gi råd til offentlige myndigheter om gjennomføringen av Norges menneskerettsforpliktelser, å bygge bro mellom ulike menneskerettsaktører og å overvåke menneskerettssituasjonen i Norge. Institusjonen behandler ikke enkeltsaker om krenkelser av menneskerettighetene.[4]

NIM er tilsluttet Den globale alliansen for nasjonale institusjoner for menneskerettigheter (GANHRI),[5] og ble i mai 2017 akkreditert med såkalt A-status. Akkrediteringen innebærer blant annet at institusjonen har møte- og talerett i en rekke FN-møter og prosesser på menneskerettsområdet.

Bakgrunnen[rediger | rediger kilde]

I 1991 la en internasjonal arbeidsgruppe frem de såkalte Paris-prinsippene, som anbefaler hva en nasjonal institusjon bør jobbe med, hvordan den bør jobbe og hvordan den bør sikres uavhengighet fra statsmaktene. Prinsippene ble vedtatt av FNs Generalforsamling i 1993. Siden den gang har Paris-prinsippene vært et autoritativt grunnlagsdokument for de nasjonale institusjonene, og vurderingen av de enkelte institusjonenes status i GANHRI-systemet vurderes ut ifra hvilken grad de arbeider i tråd med prinsippene. En institusjon kan akkrediteres med A-status, som betyr at institusjonen fullt ut overholder prinsippene, B-status, som betyr at institusjonen ikke fullt ut overholder prinsippene, eller C-status, som betyr at institusjonen ikke overholder prinsippene.[6]

Tidligere var det Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) ved Universitetet i Oslo som var Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. Institusjonen fikk A-status i 2006, men ble nedgradert til B-status i 2011. I en konsulentrapport utarbeidet på forespørsel fra Utenriksdepartementet i 2010 ble det pekt på at SMRs manglende resultater skyldtes organiseringen av institusjonsarbeidet ved senteret, svakheter ved senterets hjemmelsgrunnlag, størrelsen på bevilgningen og prinsipielle vanskeligheter med å forene rollene som nasjonal institusjon og å være en del av Universitetet i Oslo.[7]

I 2014 vedtok Stortinget å opprette en ny nasjonal institusjon for menneskerettigheter, og satte deretter ned en arbeidsgruppe. Institusjonen ble opprettet i medhold av NIM-loven 22. mai 2015. Cecilie Østensen Berglund ble valgt som styreleder, og ble etterfulgt i desember 2016 av Åsne Julsrud. Petter Fredrik Wille ble oppnevnt som direktør i november 2015. Institusjonen har også et rådgivende utvalg som skal bidra med informasjon, råd og innspill til institusjonens arbeid.

Fra januar 2017 ble Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter innlemmet som en del av Nasjonal institusjon for menneskerettigheter. Institusjonen består dermed av to kontorer – et i Kautokeino og et i Oslo.

Oppgaver[rediger | rediger kilde]

Nasjonal institusjons oppgaver er fastlagt i NIM-loven.[8] I tillegg har Stortinget vedtatt en instruks for virksomheten til institusjonen.[9]

Ifølge NIM-loven § 3 skal Nasjonal institusjon bidra til å styrke gjennomføringen av menneskerettighetene, særlig ved å:


a) overvåke og rapportere om menneskerettighetenes stilling i Norge, herunder legge frem anbefalinger for å sikre at Norges menneskerettslige forpliktelser oppfylles,

b) rådgi Stortinget, regjeringen, Sametinget og andre offentlige organer og private aktører om gjennomføringen av menneskerettighetene,

c) informere om menneskerettighetene, herunder veilede enkeltpersoner om nasjonale og internasjonale klageordninger,

d) fremme opplæring, utdanning og forskning på menneskerettighetene,

e) legge til rette for samarbeid med relevante offentlige organer og andre aktører som arbeider med menneskerettighetene,

f) delta i internasjonalt samarbeid for å fremme og beskytte menneskerettighetene.


Nasjonal institusjon skal ikke prøve enkeltsaker om krenkelse av menneskerettigheter. Slike saker må man heller ta til klageorganer i forvaltningen, ombudsordninger, domstolene eller eventuelt internasjonale menneskerettsorganer.

Institusjonen skal legge frem en årlig melding til Stortinget om institusjonens virksomhet og utviklingen av menneskerettighetssituasjonen i Norge. NIM har så langt lagt frem to årsmeldinger til Stortinget.[10] I tillegg har institusjonen utgitt flere temarapporter om ulike menneskerettslige problemstillinger, blant annet om personvern, omsorg for enslige mindreårige asylsøkere og sjøsamenes rett til sjøfiske.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]