Vaker

Vaker i Norderhov
(øvre venstre billedkant)

Steinssletta (fra sør mot nord)

Vaker er en gård i Norderhov i Ringerike. Navnet uttales tradisjonelt `vaker. Gården har gårdsnummer 31, og ligger i Kirkekretsen.

Historie

Vaker kan ha vært en opprinnelig urgård. Redskapsfunn på et jorde tyder på at området kan ha vært dyrket siden steinalderen. Vaker ligger i nordenden av den fruktbare Steinssletta, like vest for Steinsfjorden, som er Ringerikes mest produktive jordbruksområde. Gården ligger innenfor det såkalte «Steinssletta kulturlandskapsområde» som ble opprettet sommeren 2009. Det finnes ett tilsvarende område i hvert fylke i landet. Steinssletta består av omtrent 12 000 dekar dyrka mark. I motsatt ende av sletta ligger den gamle kongsgården Stein. I alt nevnes det fem gårdsbruk på Vaker, hvorav Øvre Vaker og Nedre Vaker begge nevnes alt på 1300-tallet. På 1500-tallet nevnes imidlertid fem oppsittere (trolig var det også fem bruk), og på 1600-tallet var det fire fullgårder og en halvgård. Senere har disse bruka blitt utstykket, slik at deler av et bruk har blitt lagt til et annet bruk.

Stedsnavnet

Gårdsnavnet nevnes for den første kjente gangen i et diplom 1358–1359 (Reg. 35) i formen i Nedre Vackum. Navnet har også blitt skrevet Waker, Wager i 1528, Vagher i 1528, Wager i 1578, Wagger i 1604, Wager i 1617, Waager i 1657 og Wager i 1723. I gamle kilder har navnet også blitt skrevet Wock og Wockum. På gammalnorsk var formen Vakir, flertall av hunkjønnsordet vǫk, som betydde åpning eller hull i isen. Det kan se ut til at navnet sikter til forekomsten av varmekilder eller åpne vannårer. Ordet «vekja», som betyr vannåre i jorda, er et beslekta ord. Den eldste kjente formen av navnet indikerer at gården ble delt tidlig.

Personnavn

Oppsitterne på Vaker har gjennom årene som slektsnavn ofte brukt skrivemåten Wager, spesielt i tiden før navneloven av 1923. Før denne personnavneloven var det vanlig å legge til navnet på stedet man bodde på etter det egentlige navnet. Flyttet man, byttet man også dette navnet.

Øvre Vaker

Øvre Vaker var det største av de to eldste bruka på Vaker. Den ble delt i Vestigarden og Østre Vaker lenge før reformasjonen i 1536.

Vestigarden

Vestigarden (offisielt Vestre Vaker) var en fullgård etter at den ble delt fra det tidligere bruket Øvre Vaker trolig alt på 1400-tallet. Dette bruket hadde matrikkelnummeret 32 og ei skyld på 3 skippund tunge ifølge matrikkelen av 1723. På midten av 1600-tallet var bruket eid av futen i Buskerud, Johan Schnell. Vestigarden var opprinnelig den største av bruka på Vaker, og er det fortsatt i dag.

Det fortelles at bruket var en av bare fire gårdsbruk i denne delen av Ringerike som hadde matklokke. Matklokker kom i bruk fra midten av 1700-tallet. Klokka markerte øktene og delte inn arbeidsdagen. Prisen på ei god matklokke kunne være 40–50 riksdaler, eller tilsvarende verdien av tre til fem kyr. På Nedre Vaker sto klokka i en takrytter på det store stabburet med tre etasjer, som har blitt demontert med tanke på restaurering. Klokka finnes fortsatt på gårdsbruket.

Eieren av Vestigarden eier i dag også bruka Li og Stassenga på Li, som ble kjøpt av Lars Henriksen Wager omkring år 1840. Han betalte 1 400 speciedaler for dem. Li (med Stassenga) hadde en skyld på 1 skippund i 1723. Skylda for alle bruka samlet var omkring år 1888 beregnet til 33,08 mark. Etter dette ble flere parseller frasolgt bruket, som ved sitt siste salg i 1912 hadde fått adskillig mindre skyld. Allikevel er Vestigarden den dag i dag det største bruket på Vaker. Bruket har i dag bruksnummeret 8.

Østre Vaker

Østre Vaker var en fullgård med matrikkelnummeret 33 som ble delt fra det tidligere bruket Øvre Vaker. Skylda var ifølge matrikkelen av 1723 på 2 skippund og 8½ lispund tunge. Av dette eide oppsitteren 1 skippund og 7½ lispund med bygsel, mens det resterende var eid av fire andre navngitte menn i bygda. En del av bruket, på 11,85 mark, ble i 1906 lagt til Store Vaker, slik at den resterende skylda på begynnelsen av 1900-tallet var 16,18 mark. Østre Vaker har siden blitt lagt under andre bruk og eksisterer derfor ikke lenger. Dette bruket hadde bruksnummeret 2.

Nedre Vaker

Nedre Vaker var det minste av de to eldste bruka på Vaker. Det ble delt i Nordre Vaker og Store Vaker lenge før reformasjonen i 1536.

Nordre Vaker

Nordre Vaker var en fullgård hvorav en betydelig del også var kjent som Hammarenga. Bruket hadde matrikkelnummeret 34. Det ble delt, trolig før 1528, fra det tidligere bruket Nedre Vaker. Skylda var ifølge matrikkelen av 1723 på 2 skippund tunge, fordelt på 1 skippund som var eid av Frogner prestebol i Lier prestegjeld og 1 skippund som var i privat eie, begge med bygsel. Først på midten av 1800-tallet kom også den benifiserte delen av gården over i privat eie.

Nordre Vaker ble senere slått sammen med Søndre Vaker, under navnet Nordre og Søndre Vaker, og fikk bruksnummeret 4. Begge disse eiendommene hadde kommet samme mann i hende mellom 1847 og 1869. Samlet var skylda 24,74 mark.

Skrivergarden

Store Vaker, kalt Skrivergarden fra midten av 1700-tallet, var en fullgård med matrikkelnummeret 35. Dette bruket ble i sin tid delt fra det tidligere bruket Nedre Vaker, trolig før 1528. Skylda var ifølge matrikkelen av 1723 på 2 skippund tunge. Årsaken til at bruket ble kalt Skrivergarden var at sorenskriveren i Ringerike og Hallingdal i perioden (1726–1756), dansken Christian Michelsen Palludan (1696–1773), kjøpte bruket i 1739. Da Paludan fratrådte stillingen som sorenskriver i 1756 solgte han bruket videre til sin etterfølger, sorenskriver Niels Michelsen Leth (1721–1777/1778). På 1800-tallet og fram til omtrent 1910 var Skrivergarden det største bruket på Vaker.

Bruket har seterløkker og seterhus på Vakersætra ved Nordre Heggelivatnet. Det gamle seterhuset som brant i 1928 var sannsynligvis det eldste på Krokskogen. Hovedbygningen ble bygd omtrent 1650 og hadde flere stuer dekorert av Peder Aadnes. Den brant til aske i 1948 etter å ha blitt fredet i 1920.

En del av Østre Vaker på 11,85 mark ble i 1906 tillagt Skrivergarden, som etter dette fikk ei skyld på 41,84 mark. Denne skylda har imidlertid senere blitt betydelig redusert.

Bruket er i dag en av de 6 gårdene i distriktet som dyrker Ringerikspoteter. Ringerikspoteten har beskyttet geografisk opprinnelse fra 2007.

Store Vaker gnr.31 b.nr 1 (nr. 2 er slettet) drives i dag som en enhet sammen med Askimveisten; gnr. 8 bnr.11. Dette bruket ble lagt til i 1965.

Søndre Vaker

Søndre Vaker

Søndre Vaker var en halvgård med matrikkelnummeret 78. Den kan ikke ha blitt skilt ut fra hverken Øvre eller Nedre Vaker. Skylda var ifølge matrikkelen av 1723 på 1 skippund tunge. Eieren var på 1600-tallet Oslo Hospital, som bygslet bort bruket til leilendinger. Den 14. desember i 1737 blir imidlertid dette bruket auksjonert bort, og kjøperen var oppsitteren som hadde vært leilending på bruke siden 1733. Trolig var salget et ledd i Oslo Hospitals finansiering av et nytt bygg ved hospitalet. Søndre Vaker ble senere slått sammen med Nordre Vaker men kalles i dag bare Søndre Vaker. Bruket har i dag bruksnummeret 4.

Vaker skole

På Søndre Vaker ble det i 1842 opprettet en skole, etter at almuen i 1831 hadde framsatt ønske om det. I de to første skoleårene ble det leid rom her, men fra høsten 1844 sto et nytt skolebygg klart. Enda et nytt skolebygg ble oppført på det samme stedet i 1890. Vaker skole ble nedlagt i 1904.

Se også

• Norderhov
• Liste over gårder i Ringerike
• Vegårdsfjerdingen

Eksterne lenker

• (no) «Vaker». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.