Hønensteinen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Hønensteinen var en runestein som ble funnet en gang før 1817 på gården Hønen i NorderhovRingerike (nå synonym mer gården Ringvoll), like ved Norderhov kirke. Steinen gikk dessverre tapt en gang etter 1825. Runene er av samme type som dem på Dynnasteinen, noe som daterer innskriften til ca. 1040.

I 1823 avtegnet og beskrevet av antikvar Lorentz Diderik Klüwer. Han beskriver funnstedet som en svær gravhaug som skal ha ligget i området mellom Tanberggårdene og Hønen. Steinen hadde ligget rett under markoverflaten, og den var to alen lang, åtte tommer bred og fire tommer tykk. Runene var risset inne langs den ene sidekanten, de var svakt inntegnet, men Klüver fikk laget en god avtegning. Dessverre er Klüwers rapport, som lå oppbevart ved Bergen Museum, kommet bort en gang på 1830-tallet. Heldigvis fikk Wilhelm F.K. Christie anledning til å ta en avskrift av Klüvers manus før det forsvant. Ut fra dette har Sophus Bugge tolket innskriften til:

Ùt ok vitt ok þurfa
þerru ok àts
Vinlandi à isa
i òbugd at kòmu
auð mà illt vega
[at] deyi àr

Bugges oversettelse var:

De kom udi (i Havet) og over store Strækninger og trængende til Klæde at tørre sig paa og til Mad bort imod Vinland op paa Ise i Ubygden. Ondt kan tage Lykken bort, saa man dør tidlig.

Sophus Bugges tolkning vakte oppsikt, og ansporte blant annet Fridtjof Nansen til å spekulere på norrøn bosetning i Vinland. Andre var ikke fullt så entusiastiske, og trakk fram de viktige kildekritiske argumentene mot å stole for mye på teksten. Og i 1951 presenterte Magnus Olsen sin tolkning av innskriften, også etter Christies manuskript:

utuk uit urba þiruu(k) as uin ka(lt) a isa inbuk þa þk(ua)mn auþmilt uika tani ar

På norrønt skulle dette bli, ifølge Olsen:

Ut ok vitt ok þurfa
þerri ok àts
vindkalda à ìsa
i òbygd at koma.
Auð mà illt vega,
at deyi àr

Oversatt til moderne norsk skulle dette bli: Ut (mot vest) og fjernt (over havet) og trengende til håndklede og mat kom de inn (til land) opp på vindkalde iser, (fram) i ubygd. Ondt at man skal dø tidlig - kan ta lykken bort.

Med «ubygd» mener Olsen at man heller burde tolke det som østkysten av Grønland.

Billedkunstneren Harald Vibe (18771965) skrev en artikkel om denne steinen, på side 30 i det lokalhistoriske tidsskriftet Heftet Ringerike i 1954. Innskriften har gjentagne ganger blitt trukket fram i forbindelse med problematikken omkring kontakten med Vinland, men den anses generelt som sterkt omdiskutert.

Litteratur[rediger | rediger kilde]