Hopp til innhold

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk
Offisielt navnNord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS
Org.formAksjeselskap
Org.nummer992462841
BransjeStrømforsyningsindustri
Etablert22. juni 1919
DatterselskapNTE Energi
ScanWind (–2009)[1]
Eierandel iTensio
HovedkontorSteinkjer[2]
LandNorge
AdresseSjøfartsgata 3, 7714 Steinkjer
Produkt(er)elektrisitet
StyrelederJon Håvard Solum
Adm.dir.Christian Stav (2012)
Antall ansatte 550
Nettsted Offisielt nettsted (no)

Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS (NTE) er et trøndersk energiselskap. Konsernet utvikler, produserer og leverer fornybar energi, energi- og installasjonstjenester og digital infrastruktur.

Etter å ha vært heleid av Nord-Trøndelag fylkeskommune siden opprettelsen i 1919, eies NTE fra 2018 av de 23 kommunene som tidligere utgjorde Nord-Trøndelag. Utviklingen har skjedd ved en sammenhengende utbygging av vannkraft, ved at mindre kommunale kraftverk har blitt kjøpt opp av det fylkeskommunale selskapet, og ved at nye forretningsområder er etablert. NTE har drevet installasjon og handelsvirksomhet i stort omfang siden 1924. I 1990-årene ble NTE omdannet fra forvaltningsbedrift til fylkeskommunalt foretak, videre til aksjeselskap på 2000-tallet, med forretningsområdene organisert i heleide datterselskaper. Det har også vært en satsing på vindkraft.

NTE er et av Midt-Norges største industrikonsern med ca. 750 ansatte og en årlig omsetning på ca. 3,0 milliarder kroner. Årlig kraftproduksjon fra vann- og vindkraftanlegg er på knapt 3,4 TWh.

NTEs forretningsvirksomhet er lagt i de tre heleide datterselskapene NTE Energi AS, NTE Marked AS, NTE Elektro AS. Fylkeskommunen forplikter NTE til å bidra som regional utviklingsaktør i Nord-Trøndelag. NTE er derfor medeier i en rekke selskaper som driver ulik virksomhet i fylket, og driver utstrakt sponsing av ideell virksomhet. NTE var sterkt engasjert i ScanWind Group AS, en fabrikant av vindturbiner. De senere årene har virksomheten i NTE blitt utvidet til å omfatte områder som bredbånd og internasjonal engineeringvirksomhet.

I tillegg til datterselskaper er NTE engasjert blant annet i følgende selskaper:

Andre aksjer og andeler:

Administrerende direktører[3]

| webside = http://timeline.nte.no

  • 2018 – Aksjene fordeles mellom 23 eierkommuner[4]
  • 2010 – NTE Bredbånd AS ble besluttet fusjonert med NTE Marked AS.
  • 2010 – Sammen med Østfold Energi overtar NTE Siso kraftverk og Lakshola kraftverk fra Elkem.[5]
  • 2008 – NTE Holding AS etablert som konsern med forretningsområdene organisert i heleide datterselskaper.
  • 2007 – NTE FKF omdannes til aksjeselskap etter vedtak i fylkestinget.
  • 2006 – NTEs nettvirksomhet utskilt i eget, heleid datterselskap, NTE Nett AS.
  • 2005 – NTE Bredbånd AS etablert og ny kraftstasjon åpnes i Follafoss.
  • 2004 – NTE kjøper den siste halvparten av Kraftverkene i Øvre Namsen (KØN) av Statkraft. NTE blir dermed eneier av produksjonsanleggene.
  • 2003 – Første ScanWind-vindmølle på 3 MW settes opp på Hundhammerfjellet i Nærøy.
  • 2002 – NTE-allianse skifter navn til NTE Elektro. Alle rør- og klimaselskap fusjoneres til NTE VVS AS.
  • 1999 – NTE-allianse åpner kontor i Trondheim.
  • 1998 – NTEs selskapsform endres fra å være forvaltningsbedrift til å bli et fylkeskommunalt foretak fra 1. januar 1998.
  • 1998 – Første vindmølle bygges på Hundhammerfjellet i Nærøy.
  • 1994 – Meråker og Tevla kraftverk settes i drift.
  • 1993 – Vindmølleparken i Vikna utvides.
  • 1991 – Vikna vindmøllepark settes i drift.
  • 1989 – NTE overtar kraftverkene i Meråker fra Elkem.
  • 1988 – Ormsetfoss kraftverk settes i drift.
  • 1986 – Tunnsjø kraftverk settes i drift.
  • 1985 – NTE utarbeider en forstudie for gasskraftverk i Ytre Namdal.
  • 1985 – Konsesjonssøknad for kraftverkene i Meråker sendes.
  • 1984 – Mosvik kraftverk settes i drift.
  • 1982 – Driftsentralen ved NTEs hovedkontor i Steinkjer settes i drift.
  • 1979 – Kolsvik Kraftverk i Nordland settes i drift. Anlegget eies i fellesskap av Helgelandskraft AS og NTE.
  • 1979 – NTE overtar det kommunale e-verket i Meråker.
  • 1978 – NTE overtar Øysletta kraftlag i Overhalla.
  • 1977 – NTE overtar Vannebo kraftverk i Overhalla.
  • 1976 – Øvre Fiskumfoss kraftverk settes i drift.
  • 1975 – Bedriften flytter inn i nytt administrasjonsbygg med lager og verksted på Sørsileiret i Steinkjer.
  • 1971 – Åsmulfoss kraftverk og Bogna kraftverk settes i drift.
  • 1969 – NTE overtar de kommunale e-verkene i Stjørdal, Levanger, Verdal, Steinkjer og Namsos.
  • 1966 – Utbyggingsplanen for elektrifisering av strømløse distrikter fullføres.
  • 1965 – Røyrvikfoss kraftverk (KØN) settes i drift.
  • 1963 – Tunnsjødal kraftverk og Tunnsjø kraftverk (KØN) settes i drift.
  • 1962 – Linnvasselv kraftverk i Sverige settes i drift. Anlegget eies av Brännelvens Kraft AB (svensk eierandel) og Kraftverkene i Øvre Namsen (KØN).
  • 1959 – NTE overtar Frol kommunale e-verk. Aunfoss kraftverk settes i drift.
  • 1958 – Staten ved NVE og Nord-Trøndelag fylkeskommune ved NTE danner sameiet Kraftverkene i Øvre Namsen (KØN). Eierskap 50 % hver.
  • 1955 – Brattingfoss pumpekraftverk i drift.
  • 1953 – NTE overtar Sør-Skage kraftlag i Overhalla og Skogn kraftlag.
  • 1952 – NTE overtar Høylandet elektrisitetsverk.
  • 1949 – NTE overtar Verran og Grong elektrisitetsverker.
  • 1947 – Plan for elektrifisering av strømløse distrikter vedtas og settes i verk. NTE overtar det kommunale e-verket i Skatval.
  • 1946 – Maskin 1 i Fiskumfoss kraftverk settes i drift, og den første kraftproduksjonen i Namsen er i gang. NTE overtar det kommunale e-verket i Malm.
  • 1944 – NTE overtar de kommunale e-verkene i Frosta, Ytterøy, Mosvik og Ogndal.
  • 1943 – NTE overtar de kommunale e-verkene i Sparbu og Otterøy.
  • 1942 – NTE overtar de kommunale e-verkene i Inderøy og Røra.
  • 1941 – NTE overtar de kommunale e-verkene i Kvam, Beitstad, Namdalseid og Klinga.
  • 1940 – NTE overtar Egge kommunale e-verk
  • 1938 – NTE overtar Stod kommunale kraftverk.
  • 1924 – NTE starter installasjonsvirksomhet og salg av komfyrer og andre elektriske produkter.
  • 1923 – Maskin 1 og 2 i Follafoss kraftverk settes i drift. Samtidig er den første overføringslinja fra Follafoss ferdig.
  • 1919 – Den 22. juni vedtar fylkestinget å opprette Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk. Samtidig vedtas byggingen av Follafoss kraftverk.

Kraftproduksjon

[rediger | rediger kilde]

Egne kraftverk Årlig produksjon

Follafoss 176 GWh

Brattingfoss 28 GWh

Bogna 145 GWh

Nedre Fiskumfoss 266 GWh

Øvre Fiskumfoss 49 GWh

Aunfoss 199 GWh

Åsmulfoss 75 GWh

Mosvik 75 GWh

Tunnsjøfoss 29 GWh

Ormsetfoss 75 GWh

Funna 70 GWh

Meråker 407 GWh

Tevla 107 GWh

Tunnsjødal 877 GWh

Tunnsjø 143 GWh

Rørvikfoss 92 GWh

Småkraftverk 21 GWh

Vindkraft 100 GWh

Samlet egne verk 2962 GWh


Linnvasselv (sammen med svenske interesser) 101 GWh

Åbjøra-Kolsvik kraftverk sammen med Helgeland Kraftlag A/L 282 GWh

Sum andelsverk 383 GWh

Sum totalt 3345 GWh

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ timeline.nte.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ w2.brreg.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Nord-Trøndelag elektrisitetsverk (NTE)». Steinkjerleksikonet. Besøkt 13. mai 2013. 
  4. ^ Sigrun H. Overland. «Får aksjer for 300 millioner kroner». www.fosna-folket.no. Besøkt 1. mai 2016. 
  5. ^ «Østfold Energi kjøper kraftverk av Orkla». Fredrikstad Blad. Besøkt 5. oktober 2009. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Hjulstad, Ola (1986). Småkraftverk i Nord-Trøndelag. Steinkjer: Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk. ISBN 82-7279-043-2. 
  • Hjulstad, Ola (1993). Spenningens landskap. Kraftproduksjon i Namsen gjennom 50 år. Steinkjer: Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk. ISBN 82-91134-05-7. 
  • Krekling, Sigurd (1973). Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk. Utvikling og vekst gjennom 50 år. Steinkjer: Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk. 
  • Rein, Roger (1999). Linjer gjennom Nord-Trøndelag. En fortelling i ord og bilder om Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk. Steinkjer: Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk. ISBN 82-91134-23-5. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]