Munk (fugl)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Munk

Vitenskapelig(e)
navn
:
Sylvia atricapilla
(Linnaeus, 1758)
Motacilla atricapilla
Norsk(e) navn: munk,
gråbrun fluesnapper
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Spurvefugler
Familie: Sangerfamilien
Slekt: Sylvia
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: skog, helst løvskog eller blandingsskog
Utbredelse: nordlig og temperert Europa, overvintrer i Sør-Europa og Nord-Afrika

Munk (Sylvia atricapilla) er en art i den tallrike slekten Sylvia, som inngår i sangerfamilien (Sylviidae). Arten består som fem underarter, hvorav nominatformen hekker i deler i Norge. På våre breddegrader regnes munken som en langdistansetrekkfugl, mens den er enten kortdistansetrekkfugl eller standfugl på sørligere breddegrader.

Biologi[rediger | rediger kilde]

Munk (hunn) på Mølen ved Larvik
Sylvia atricapilla

Munken blir 13–15 cm lang og veier cirka 8,5–31 g.[1] Vingespenn utgjør cirka 20–23 cm. Fjærdrakten er mørkgrå på oversiden og varierende lysere grå på undersiden. Hos nominatformen har hannen ei distinktiv svart hette, mens hunnen har en rødbrun. Hetten kan imidlertid variere med underarten. Hos ssp. heineken er hele hodet og det øvre brystet sort.[1] Det finnes i tillegg både lys og mørk fjærdrakt hos noen av underartene.[1]

Munken forekommer i nesten hele Europa, nordover til Island, Midt-Skandinavia, Sør-Finland og Karelen. I Vest- og Sør-Europa er den en standfugl, mens i nord og østre Sentral-Europa en trekkfugl. I Norge hekker den nordover til Lofoten og trekker normalt sørover i september-oktober. Den kommer tilbake i april-mai. Enkelte fugler kan overvintre i Sør-Norge.

Arten eter mest insekteter, men den kan også ete noe bær på høsten. Hekketiden varierer med utbredelsen. I sør og sentrale deler av utbredelsen er det vanlig med to årlige (vår og høst) kull.[1] Arten foretrekker fuktig eller skyggerik skog med tett undervegetasjon, men kan også hekke i parker med frodig undervegetasjon. Reiret bygger paret lavt i tette busker. Det er som en halvåpen skål av gress, mose og røtter. Hunnen legger 2–7 egg, typisk 4–6, som ruges av begge foreldrene i 10–16 dager.[1] Ungfuglene blir i reiret i 10–14 dager, men de blir matet av foreldrene en tid etter dette. Munken kan bli opptil 11 år gammel.

Sangen er kraftig og høylytt og ganske lik hagesangerens. Den begynner pludrende og blir siden melodisk. Kan iblant herme andre fugler.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Aymí, R., G. Gargallo, and D. A. Christie (2020). Eurasian Blackcap (Sylvia atricapilla), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.blackc1.01

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]