Gevir

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
For fotballklubben fra Bodø, se Fotballklubben Gevir Bodø.
Hjort med gevir
Bastlag

Gevir eller takker er hele hornkronen hos hjortedyr. Hos de fleste hjortedyrene er det kun hanndyrene som har gevir (sekundær kjønnskarakter). Et unntak er hos rein hvor simla (hunnreinen) har litt mindre gevir enn oksene, men beholder det utover vinteren etter at oksene har felt sitt gevir, noe som gjør det lettere for henne å skaffe mat. Vannrådyr er det eneste hjortedyret uten gevir.

Gevir består av to beindannelser som som regel er forgrenet. Hjortedyrene feller geviret tidlig på vinteren, så snart parringsesongen er over. Et nytt gevir vokser ut i løpet av ettervinteren og våren, og gevirer utgjør det raskest voksende beinvevet hos noe pattedyr.[1] Størelsen på geviret avhenger av alder og kondisjon, eldre og sterkere dyr får større gevirer enn yngre og svakere. Fordi årlig vekst av nye gevirer krever mye energi og næring krever veksten mye av hennene. Bare de sunneste hannenen har mulighet til å gro store gevierer, slik at forskjeller i kondisjon som ellers ka være små er svært tydelige i gevirstørelsen, og gjør det enklere for hunnene å velge hanner med det beste utgangspunktet.[2] De hannene som når høy alder kan få reduserte gevir på grunnav generell alderdomssvekkelse, og betegned da som «bukk i retur». I deler av Nord-Amerika, der rovdyr er vanlig, beholdes gjerne gevirene utover vinteren, og hannene bruker dem også som våpen for å forsvare seg mot ulv.[3]

Mens geviret vokser ut er det dekket av et såkalt bastlag. Dette er et hårete, blodfylt hudlag, som dekker over blodårene som forsyner geviret med oksygen og byggemateriale i vekstperioden. Når geviret er ferdig utvokst dør denne ytterhuden, og dyret fjerner laget ved å feie geviret mot trestammer eller busker.[1] Dette kan vi ofte se i skog og mark der barken på trærne har blitt slitt løs og henger i lange strimler. Bastlaget inneholder næring og spises gjerne opp av dyret etter at det har falt av.

Den amerikanske elgen har verdens største gevir. Det kan veie 45 kg og bli 2 meter bredt.

Gevir er ikke det samme som vanlig horn. Horn som vi finner hos kyr, sitter på hele livet og vokser med dyret.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Rodgers, Art (2001), «Appearance and characteristics», Moose, Voyager Press, ss. 24–27, ISBN 978-0-89658-521-8, https://archive.org/details/moose0000rodg/page/24 
  2. ^ Ditchkoff, Stephen S.; Lochmiller, Robert L.; Masters, Ronald E.; Hoofer, Steven R.; Bussche, Ronald A. Van Den (2007). «Major-Histocompatibility-Complex-Associated Variation in Secondary Sexual Traits of White-Tailed Deer (Odocoileus Virginianus): Evidence for Good-Genes Advertisement». Evolution. 55 (3): 616–25. PMID 11327168. doi:10.1111/j.0014-3820.2001.tb00794.x. 
  3. ^ Metz, Matthew C.; Emlen, Douglas J.; Stahler, Daniel R.; MacNulty, Daniel R.; Smith, Douglas W. (3. september 2018). «Predation shapes the evolutionary traits of cervid weapons». Nature Ecology & Evolution. 2 (10): 1619–1625. PMID 30177803 Sjekk |pmid=-verdien (hjelp). doi:10.1038/s41559-018-0657-5. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]