Snorremonumentet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gustav Vigelands «Snorremonumentet» ble reist til minne om Snorre Sturlason på Snorres gård Reykholt på Island i 1947. Bildet viser kopien som ble satt opp i Bergen i 1948. Bildet fra 1951 viser monumentet på plassen ved Mariakirken. Monumentet ble seinere flyttet til inngangen til Bryggens Museum.[1]

Snorremonumentet er navn på monumenter i Norge og Island reist til minne om Snorre Sturlason, en islandsk dikter og høvding som er mest kjent for å ha skrevet Heimskringla, en samling sagaer eller fortellinger om norske konger, på 1220-tallet.

  1. «Snorremonumentet» i Oslo, også omtalt som «Snorre-steinen» og «Snorre-bautaen», var et monument på Nisseberget i Slottsparken i enden av Karl Johans gate. Monumentet var en åtte meter høy bauta i granitt. Den ble avduket av Gulbrand Lunde, som var kulturminister i Vidkun Quislings andre regjering, 23. september 1941 på 700-årsdagen for Snorre Sturlassons død.[2][3] Monumentet ble fjernet ved frigjøringen etter andre verdenskrig. Det er uvisst hva som så skjedde med bautaen.[4]
  2. 20. juli 1947 ble det avduket et minnesmerke over Snorre på Reykholt på Island, stedet han bodde fra 1206 til han ble drept i 1241.[5] Monumentet består av en skulptur utformet av den norske billedhoggeren Gustav Vigeland i 1938 og var tenkt som en gave til 700-årsmarkeringa for Snorres død.[5] I 1948 ble en kopi av monumentet satt opp på plassen ved Mariakirken i Bergen.[5] Det ble seinere flyttet til Dreggsallmenningen ved inngangen til Bryggens Museum.[1] Vigelands statue av Snorre er 2,54 meter høy og står på en cirka tre meter høy sokkel.[5] Sokkelen har inskripsjonenene «Snorri Sturluson», «1178», «1241» og «Nordmenn reistu» («reist av nordmenn»).[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]