Henriette Wegners paviljong
| Henriette Wegners paviljong | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Beliggenhet | |||
| Adresse | Frogner hovedgård (Bymuseet), Frognerveien 67, 0266 Oslo | ||
| Land | Norge | ||
| Etablert | 1820-årene | ||
| Kart | |||
 Wegnerpaviljongen 59°55′24″N 10°42′19″Ø | |||
Henriette Wegners paviljong eller Wegnerpaviljongen (også kalt «paviljongen på Utsikten» eller «paviljongen i Frognerparken») er en klassisistisk lystpaviljong (tepaviljong) og fredet kulturminne fra 1820-årene i Frognerparken i Oslo, som opprinnelig var en gave til Henriette Wegner fra ektefellen Benjamin Wegner. Paviljongen er en del av herregårdsanlegget til Frogner Hovedgård og forvaltes som del av Bymuseet og Frognerparken. Den står på en liten høyde i Frognerparken som blir kalt «Utsikten» like ved herregårdsbygningene og Frogner plass, ved grensen til Kirkeveien.
Paviljongen ble ifølge tradisjonen i familien Wegner oppført ved Blaafarveværket i 1820-årene som en bryllupsgave fra verkets direktør og medeier Benjamin Wegner til ektefellen Henriette Wegner (født Seyler). Benjamin Wegner flyttet til Norge i 1822, da han 27 år gammel ble administrerende direktør og medeier i Norges største industribedrift, Blaafarveværket. 15. mai 1824 ble han gift i Hamburg med 18 år gamle Henriette Seyler. Hun tilhørte bankierdynastiet Berenberg i Hamburg, var siden medeier i sin families bank Berenberg Bank og var barnebarn av den kjente teaterlederen Abel Seyler. Hun har også fått en gruve (Henriette Grube) ved Blaafarveværket oppkalt etter seg. Hun var en av Norges rikeste kvinner og var også kjent for sitt engasjement for Oslos bostedsløse. Paviljongen ble flyttet til Frognerparken i 1837 etter at Wegnerfamilien kjøpte Frogner Hovedgård i 1836. Paviljongen – og brylluppet den markerte – har 200-årsjubileum i 2024.[a] Wegnerpaviljongen erstattet den tidligere paviljongen på Utsikten som ble oppført av Bernt Anker.
Paviljongen er formet som et klassisk åttekantet «rundtempel» med søylegang, etter forbilde av byggverk fra den gresk–romerske antikken, men utført i norske materialer. Taket er en malt kopi i miniatyr av kuppelen over Pantheon-tempelet i Roma som gjør at rommet virker større enn det er.
Historie[rediger | rediger kilde]
.jpeg)
Paviljongen ble ifølge tradisjonen i familien Wegner oppført på Fossum hovedgård ved Blaafarveværket en gang i 1820-årene som en bryllupsgave fra Blaafarveværkets direktør og medeier Benjamin Wegner (1795–1864) til ektefellen Henriette Seyler (1805–75). Benjamin og Henriette ble gift i Hamburg i 1824; hun tilhørte det kjente bankierdynastiet Berenberg i Hamburg som eide Berenberg Bank og var barnebarn av den kjente sveitsiskfødte teaterlederen Abel Seyler. Hun var også selv en kort periode medeier i familiens bank. Benjamin Wegner flyttet til Norge i 1822 etter å ha kjøpt Blaafarveværket på vegne av et tysk konsortium, som utnevnte ham til direktør for bedriften.
Benjamin Wegner kjøpte Frogner Hovedgård i 1836 og paviljongen ble oppført på sin nåværende plassering på høyden «Utsikten» i Frognerparken i 1837. Den skal da ha blitt flyttet fra Blaafarveværket.[1]
Paviljongen ble sammen med Frogner Hovedgård overtatt av Christiania kommune (nå Oslo kommune) i 1896. Oslo Bymuseum flyttet inn på Frogner Hovedgård i 1909 og paviljongen har siden vært en del av bymuseets anlegg.
I 2010 ble det arrangert en utstilling i paviljongen og det var første gang på nesten femti år at publikum fikk adgang.[2] I 2010-årene var paviljongen kunstnerdrevet kunstgalleri.[3] Den er tidvis åpen om sommeren og brukes til små utstillinger og kulturarrangementer.
I 1999 startet Oslo Bymuseum restaureringen av paviljongen. Fra 2023 til 2024 blir Wegnerpaviljongen restaurert i samarbeid mellom Kulturetaten og Frognerparkens Venner. Frognerparkens Venner har fått støtte fra Sparebankstiftelsen for å restaurere paviljongen innvendig.[4]
Beskrivelse[rediger | rediger kilde]
Paviljongen er formet som et klassisk åttekantet «rundtempel» med søylegang, etter forbilde av byggverk fra den gresk–romerske antikken (sammenlign tholos (en)), men utført i norske materialer. Taket er en malt kopi i miniatyr av kuppelen over Pantheon-tempelet i Roma, som gjør at rommet føles større enn det egentlig er. Veggene er trukne og malt perlegrå.
Fotnoter[rediger | rediger kilde]
- ^ Paviljongen er antatt oppført enten i 1824 eller kort tid etter
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Historiske sommerturer: I Frognerparken». Aftenposten.
- ^ http://dittoslo.no/kultur/skinnende-oyne-i-frognerparken-1.5625600[død lenke]
- ^ Kunstnerdrevne nyheter, kunstkritikk.no
- ^ «Paviljongen ved Frogner Hovedgård blir reddet: – Vi gleder oss». Vårt Oslo. Besøkt 16. januar 2024. «Wegner Paviljongen på Frogner Hovedgård er et fredet kulturminne. Nå skal den endelig restaureres og leies ut til utstillinger, spesielt rettet mot barn.»